En nydelig trailer til en nydelig bok; trailertirsdag på en onsdag.

I vinterferien leste, og gråt jeg over, Monsteret kommer av Patrick Ness.  I dag kom jeg over romanens boktrailer, og den er helt utrolig fin.

Trailertirsdag er Marias faste tirsdagspost; ta turen innom for å se flere spennende boktrailere.

#2: Hvordan ligger jeg an???

Ja, da var februar over, og vi er allerede noen dager inn i mars. Jeg fryder meg over lysere tider, mildere vær og lyden av snø som forvandler seg til vann og sildrer bort. Deilig, deilig!

Men dette innlegget skal ikke handle om min vårglede og lykke over at vinteren snart er forbi. Nei da, her skal det oppsummeres og konluderes, i tillegg til at et nytt månedstema skal bli introdusert! Så da er det bare å kjøre på 🙂

I følge målsettingen min så skal jeg lese 52 bøker i løpet av året, og jeg må si at jeg virkelig er godt i gang! I februar leste jeg ikke mindre enn 7 bøker, og jeg er strålende fornøyd med det. Tilsammen har jeg nå lest 12 bøker, det er i følge Goodreads 4 bøker over det jeg må lese for å nå målet. Bra lest, med andre ord 😉 Men februar var ikke bare god på det kvantitative, kvaliteten på det jeg har lest har også vært svært bra (og det er det viktigste). Hele tre romaner fikk terningkast 6, mens det dårligste terningkastet landet på 4. Siden temaet har vært Gjenferd og hjemsøkinger, så har jeg stort sett dykket ned i ulike romaner som på ett eller annet vis har noe med dette å gjøre, men måneden både startet og sluttet med romaner fra andre sjangre; fantasy og samtidsroman for ungdom med litt eventyrelementer innblandet. Mørk Engel av Laini Taylor og Monsteret kommer av Patrick Ness var helt fantastiske og ble selvfølgelig innlemmet i den ekslusive «Siljes Favoritter» – klubben. En hjemsøkt – hus – klassiker fikk også medlemskap: Shirley Jacksons The Haunting of Hill House. De fire andre bøkene var YA, og av dem likte jeg aller best The Name of the Star av Maureen Johnson; elementer som Jack the Ripper, kostskole og Ghostbusters – aktige gadgets gjorde dette til en spennende, og skummel historie. Haunting Emma – triologien til Lee Nichols startet veldig godt med Deception  – alt som minner meg om Buffy har en stor fordel når det gjelder å sjarmere meg – og denne hadde det så det holdt. Dessverre klarte ikke Lee Nichols å holde på spenningen gjennom de to neste bøkene, men alt i alt var det et smånifst og artig bekjentskap. Jeg har skrevet omtaler av alle romanene jeg har lest – så der ligger jeg veldig godt an for å få høy måloppnåelse.

Det neste målet mitt for 2012 handler om å begrense bokkjøpene mine – siden de til en hver tid truer med å spinne helt ut av kontroll. Jeg har gitt meg selv lov til å kjøpe to bøker pr måned. Etter januar mente jeg at det hadde gått ganske greit, men at det var rom for forbedringer. I februar har jeg dessverre bukket helt under for den lille stemmen som hvisker inn i øret mitt: «Den boka må du ha, Silje!» «Ååå, den har du hatt lyst på lenge, se så billig den er nå!» Jeg har ikke lyst til å si hvor mange bøker jeg konkret har kjøpt, men det er langt over 2 og litt mindre enn 13… Og jeg har ikke handlet på Mammut en gang!!! Uansett, konklusjonen må vel være at på dette punktet så har jeg veldig mye å jobbe med.

Det som er litt morsomt, er at selv om jeg har kjøpt mange nye bøker, så er det bøker jeg allerede har hatt i hylla en stund som ble lest i februar – unntaket er Shirley Jackson, men det var jo den boka jeg hadde planlagt å kjøpe. Det vil si at  den opprinnelige «skal – lese» – bunken min har minket en del (selv om… kremt… nye har kommet til…) Det synes jeg er bra!

Målet med å lese flere klassiske skumlerier har jeg også kommet i gang med i månede som gikk; The Haunting on Hill House av Shirley Jackson ble lest, fordøyd og, som nevnt, tildelt favoritt – stempel, i tillegg så har jeg kjøpt Susan Hills The Woman in Black – men den har jeg ikke nerver til å begynne på riktig ennå.

Siden Haunting Emma er en triologi, så har jeg også begynt på målet om å starte på minst 3 UF – serier jeg allerede har hatt i hylla en stundDenne serien har jeg også fullført.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller grafiske romaner i februar, men skal komme sterkere tilbake i forhold til disse målene. Det er jo hele 10 måneder igjen av 2012 – så det skal jeg klare fint ;-).

Konklusjonen for februar er at jeg er godt i gang med flere av målene mine, og det er jeg strålende fornøyd med. Jeg ser også at jeg må jobbe mer for å klare å begrense bokkjøpene, men, ja, … (Jeg har ingen unnskyldning – det bare skjer).

Temaet for mars blir litt annerledes enn i februar. Jeg opplevde at det ble veldig intenst å nesten bare lese bøker om hjemsøkinger og spøkelser – jeg ble rett og slett litt mettet. Misforstå meg rett – jeg er fremdeles veldig glad i slike romaner, men jeg har oppdaget at jeg trenger litt variasjon. Den siste gjenferdaktige romanen jeg hadde planer om å lese var The Dead of Winter av Chris Priestley, det er en tynn liten bok som i stemning er blitt sammenliknet med The Woman in Black – og jeg har nå holdt på med den i snart en uke – og er på side 21!! Det går trått, med andre ord – ikke fordi boka er treg, jeg har bare gjort andre ting  – de siste dagene har jeg og mannen for eksempel trasket rundt i Gøteborg og feiret en litt forsinket bryllupsdag – så lesing er ikke blitt prioritert i vinterferien. Jeg velger derfor å legge fra meg den boka og starte på ny frisk med ny måned og nytt tema!

Og temaet denne måneden er…. tamtamtam (trommevirvel)… OPPFØLGERE! I den siste tiden har det kommet flere oppfølgere til bøker jeg leste og likte i fjor, og de vil jeg lese nå i mars (og selv om de er nye, så ble de bestilt og betalt i desember – så ikke noe sprekk forløpig ;-)).

Bøkene jeg vil lese i mars er følgende:

  • A Beautiful Evil av Kelly Keaton – oppfølgeren til Darkness Becomes Her.
  • Fever av Lauren DeStefano – oppfølgeren til Wither.
  • Wings of the Wicked av Courtney Allison Mouton – oppfølgeren til Angelfire.
  • Kong Salomos Sverd av Espen Holm – ikke en oppfølger, men bok nummer to fra forfatteren av Syk Pike
  • Pride av Rachel Vincent – Shifters #3.

Så marslesingen vil både inneholde gresk mytologi, dystopia, thriller, Buffy – aktig fantasy og Shiftere. Jeg gleder meg til å sette i gang! Hvordan ligger du an i forhold til lesemålene dine? Og har du noen spesifikke leseplaner for mars?

Bokbloggturneen: Monsteret kommer av Patrick Ness.

Jeg deltar på Cappelen Damms bokbloggturnè i vår også, og først ute for min del er Monsteret kommer av Patrick Ness. I går var det bloggen SecretPrivilege som skrev om den, og i morgen er det Eirin sin tur.

Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men monsteret som kommer, ligner ikke på det som Conor har hatt mareritt om. Han har hatt det samme marerittet hver eneste natt siden moren begynte med behandling for kreft. Det monsteret som kommer sju minutter over tolv, er helt ulikt monsteret i drømmen. Det er gammelt, nesten forhistorisk, og det er rasende vilt. Det forteller at det ønsker seg noe av Conor. Det farligste av alt: sannheten.

Monsteret kommer er skrevet, som nevnt, av Patrick Ness, men det var en annen forfatter som kom opp med idèen; Siobhan Dowd som døde av kreft i 2007.

Jeg må  bare begynne denne omtalen med å si at Monsteret kommer er en helt fantastisk roman! Det er en slik historie som blir sittende i deg lenge etter at du har lukket igjen boka, en historie som setter seg fast i brystet ditt som en vond og sår klump. Allikevel er fortellingen om Connor, monsteret og moren helt utrolig god! Den er trist, varm, underfundig og vittig – og den tar opp et veldig viktig tema: Hvordan takler man at en forelder er alvorlig syk? Hvordan skal man takle tanken på at en mor eller far kanskje kommer til å dø?

Conor er 13 år og han takler det ved å bli den «voksne» i den lille familien, den som prøver å ta hånd om moren, rydder og klarer seg selv. Samtidig har han det vanskelig på skolen; han opplever at både medelever og lærere ser rart på ham, at de behandler ham annerledes etter at moren var syk. Han har få venner, den eneste er barndomsvennen Lily, som han nå er både sint og skuffet over fordi hun har brutt tilliten hans. Når skolens populære bølle i tillegg har sett ham ut som et perfekt offer, så er skoledagene rett og slett pyton. Jeg synes det er vondt å lese om Conor og alt han må forholde seg til – jeg får nesten lyst til å hoppe inn i boka og gi ham en ordentlig klem, holde rundt ham og la ham gråte ut – men det går jo ikke.

Conor er utrolig godt skildret, det var som om han kom ut av sidene mens jeg leste – jeg er rett og slett imponert over Patrick Ness og hans skrivekunster! Han kan virkelig sette seg inn i tankene og følelsene til en 13 – åring som har det vanskelig. Han gir Conor en troverdig stemme, en stemme som både er ironisk, sår, sint, frustrert og ekte! Jeg tok meg i å tenke flere ganger at: «Ja! Sånn hadde jeg også følt meg hvis jeg var i den alderen og i den situasjonen.».

I steden for at jeg kom inn i boka for å trøste og støtte, så får Conor besøk av et mange 1000 – år gammelt monster, et monster som forteller at han har kommet fordi Conor kalte på ham. Han vil fortelle tre beretninger og så skal Conor selv fortelle den fjerde og siste beretningen; beretningen om sannheten. Conor tror og håper at monsteret har kommet for å redde moren, men det viser seg etterhvert som historien skrider frem at det ikke er hun som må reddes…

Jeg nevnte innledningsvis at jeg likte boka svært, svært godt, men at det allikevel er en  vond og trist historie som utfolder seg. Hvordan skal man egentlig forholde seg til det faktum at noen man er glad i kommer til å dø, ikke en gang i fjern fremtid, men i morgen eller neste uke – hvordan skal man  reagere? Har man lov til å bli sint? Oppgitt? Ønske at alt var over? Og hvis man, som Conor, opplever at man blir sint og oppgitt – hva da med den dårlige samvittigheten som mest sannsynlig kommer snikende? Dette er store spørsmål og de krever ordentlige svar. Hvem er det som skal gi disse svarene?Det var mange tanker som svirret rundt i hodet mitt mens jeg leste denne boka. Hvordan ville jeg  ha reagert dersom noen av mine nærmeste ble veldig syke? Hvordan ville jeg ha opplevd det som tidlig ungdom? Ville jeg bare vært trist og lei meg, eller ville jeg ha forbannet alle rundt meg og funnet noen eller noe å skylde på? Jeg vet ikke, men jeg hadde håpet at monsteret, på godt og vondt, hadde kommet til meg også.

Patrick Ness har skrevet en fantastisk og troverdig historie, og sammen med de mørke, dystre og flotte illustrasjonene av Jim Kay smelter alt sammen til å bli en mektig og kraftfull beretning! Anbefales  – men vær forberedt på at det kan komme en tåre eller ti.

Smakebit på søndag: Monsteret kommer av Patrick Ness

Da var det søndag igjen, og jeg er klar for å delta på Mari sin faste utfordring: Smakebit på søndag. Jeg har nettopp blitt ferdig med Shirley Jackson sin skremmende The Haunting of Hill House – en roman som virkelig passet inn under februartemaet Gjenferd og hjemsøkinger! Omtale kommer i morgen, og siden jeg ga dere et sitat fra den forrige uke, så velger jeg i dag å gi en smakebit fra romanen jeg skal begynne på i løpet av dagen.

Monsteret kommer er skrevet av Patrick Ness etter en idè fra den nå avdøde forfatteren Siobhan Dowd. Boka kom på engelsk i fjor høst, og nå er den ute på norsk fra Cappelen Damm. Jeg synes det er veldig flott at nye engelskspråklige bøker for ungdom raskt blir oversatt til norsk, og håper at dette er en trend som fortsetter. Neste uke er Monsteret kommer på bokbloggturnè og det er i den forbindelsen jeg leser den nå (for den har ingen ting med spøkelser å gjøre ;-)).

Over til smakebiten:

Monsteret dukket opp like etter midnatt. Slik monstre pleier å gjøre.

Connor var våken da det kom.

Han hadde hatt mareritt. Og ikke et hvilket som helst mareritt. Selve marerittet. Det han hadde hatt så  ofte i det siste. Det med mørket og vinden og skrikene. Det med hendene som glapp ut av grepet hans, uansett hvor hardt han prøvde å holde fast. Det som alltid sluttet med –

s 11

Flere smakebiter finner du hvis du stikker innom den fine bloggen til Mari – kanskje får du noen tips? Og kanskje du har lyst til å delta selv?