Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

Serafins makeløse hus!

Det er søndag, og siden jeg er travelt opptatt blir det en litt annerledes smakebit fra meg. Som jeg fortalte i forrige innlegg så var jeg på loppis og blant funnene var den fantastiske bildeboka Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Serafin er en kreativ kunstnersjel og i løpet av historien lager han et helt fabelaktig hus, et hus som jeg var helt forgapt i som liten, og som jeg må innrømme gjør meg ganske forgapt den dag i dag.

Så her er smakebitene; Serafins makeløse hus – finn frem kaffekoppen eller tekoppen, pakk deg inn i et pledd  og dykk inn i disse magiske bildene:

 

Det er helt utrolig, ikke sant?

Flere smakebiter finner dere hos Mari!

Awarder og boklykke på loppis!

Nei, jeg har ikke glemt bort bloggen – det har bare vært en svært travel uke. Lite er blitt lest og ingenting skrevet. Men nå har jeg litt tid igjen, og hva er det som møter meg? Jeg har fått tre – ikke en, men tre – koselige utmerkelser fra de flotte damene Gro, Ina og Astrid Terese! Tusen tusen takk, jeg setter pris på både dere og bloggene deres også  – og var det ikke for at dere allerede har fått den så hadde jeg sendt den til dere. Og så må jeg innrømme at jeg blir litt rørt av slikt, jeg…

For det er slik reglene er; jeg skal sende denne awarden videre til fem andre favorittbloggere. Jeg har mange favorittbloggere, det er bare å kikke på siden her så ser dere de jeg er innom på fast basis, og jeg synes det er vanskelig å plukke ut bare fem – men jeg fikk det til. Her er altså fem av mine favorittbloggere som jeg leser hver eneste post av og som skriver svært gode og grundige omtaler av bøker som stort sett alltid havner på ønskelisten min og som i tillegg krydrer bloggene sine med mange andre spennende, morsomme og informative tekster.

• Line (Lines Bibliotek)
• Julie (Julies bokbabbel)
• Elin (Bokelskerinnen) 
• Clementine (Har du lest?)
• Silje (Så Rart)

I går var det duket for åpningen av en av byens aller største loppemarkeder, og siden jeg hadde hørt at det i år skulle være en enda større bokavdeling enn tidligere – ja, da måtte jeg jo ta turen innom. Målet var å finne flere bøker om Nancy, men det ble dessverre bare en: Bok nummer 27 Detektiv Nancy Drew og de sorte nøklene. Da var det godt at det var hauger av andre bøker å fråtse i! Og fråtse, ja, det gjorde jeg – med måte…

Fangsten ble følgende:

Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Dette er en av bildebøkene som jeg elsket som barn. Den har helt makeløse illustrasjoner og en veldig fin historie, og jubelen sto i taket da jeg fant i denne blant barnebøkene! Den samme utgaven som jeg hadde tidligere!

Jaws av Peter Benchley. Filmen er kul, omslaget er kult – pris 7 kroner – Ja, takk! Jeg er livredd for haier generelt, så jeg regner med at dette vil bli en herlig skrekkelig opplevelse.

Når villdyret våkner av Jack London. Den står på 1001 – lista som jeg skal begynne å følge litt mer grundig, ellers så var det nok mannen som hadde mest lyst på denne klassikeren.

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Denne har jeg allerede lest og elsket, og den står i hyllen min. Men jeg ville ha den norske utgaven også. Jeg liker å samle…

Lolita av Vladimir Nabokov. Nok en 1001 – bok som jeg vil lese.

Fruen til Mellyn av Victoria Holt. Denne leste jeg på ungdomsskolen og selv om den minnet veldig om Rebecca av Daphne du Maurier så likte jeg den godt. Det blir spennende å se om den fortsatt fenger.

Hokus Pokus av Kurt Vonnegut. Enda en bok til mannen min som er en stor tilhenger av bøkene til Vonnegut.

Selsomme historier fra hele verden, Sigurd Hoel er redaktør. Her er det fortellinger av blant annet Poe, Dickens, Hamsun, Tolstoj, Bradbury og Zweig. Novellen av Zweig, Amokløper, tror jeg er på 1001 – lista.

It av Stephen King. Horror og klovner! Mest til mannen, men også litt til meg.

Er det noen andre som har vært på loppis i det siste?

Boktema: Favorittforfatter på F.

Torsdag og nytt boktema fra Anette, og etter fraværet sist uke er jeg endelig med igjen. I dag lurer Anette på hvilken forfatter på F vi liker aller best. Og det viste seg å være vanskeligere enn først antatt… Hurra for Bokelskere, sier jeg bare, uten den siden hadde jeg nok slitt enda mer.

Forfatteren jeg har valgt vet jeg nesten ingen ting om. Det eneste jeg vet er at han er fransk,  at han er født i 1937, at han ikke bare er forfatter men også illustratør, og sist, men ikke minst; fornavnet hans betyr «hestevenn» (Takk, Wikipedia!). Jeg har forresten bare lest en bok av ham, men den er en klassiker for alle (iallefall mange) barn som er oppvokst på 1970 – tallet og tidlig 1980 – tall. Jeg snakker selvfølgelig om «pappaen» til Serafin, Philippe Fix!

Jeg fikk Serafin og hans makeløse mesterverk i Bokklubbens barn da jeg var liten – litt grundigere undersøkelser viser at det mest sannsynlig var i 1982, da boka kom i nytt opplag, og lille Silje var 4 år. Kombinasjonen av rørende og spennende handling og detaljerte og morsomme illustrasjoner sjarmerte meg fra først titt, og dette er en av bildebøkene som har gjort størst inntrykk på meg – ved siden av Ruffen, selvfølgelig! Og det er grunn god nok til at Philippe Fix blir min favoritt på F!

Barnebokkritikk har skrevet et fint sammendrag av dette mesterverket:

Serafin jobber som billettselger i metroen i Paris, men liker dårlig å jobbe under jorda og se alle de triste menneskene på vei til arbeidet dag etter dag. På fritiden er han en begavet oppfinner. Han deler en leilighet i en bygård inne i byen med vennen Plym, en gutt med alt for stor blå og hvitstripet genser, og hamsteren Herkules. Ting går etter hvert slik det må: Serafin mister jobben fordi han forlater billettluka for å hjelpe en sommerfugl ut av undergrunnen. Økologien seirer, men Serafin må betale prisen.

Imidlertid er hellet med duoen; Serafin arver et hus i en park utenfor byen. De to restaurerer drømmehuset, komplett med billettbod kledd i blomster og slyngplaner, en glasskuppel oppe i etasjene og himmelsengen Serafin alltid hadde ønsket seg men ikke hadde plass til å sette opp i bygården. Men drømmen kan selvfølgelig ikke vare. ”The Man” representert ved usympatiske anleggsarbeidere og byråkrater planlegger å bygge nye høyblokker akkurat der Serafin og Plym har restaurert det gamle huset. Etter et sabotasjeforsøk i form av en mekanisk drage, blir de tilslutt tvunget til å barrikadere seg inne i bygningen. Kampen går etter hvert oppover i etasjene og boken ender med at de to heltene bruker tre løsrevne trappetrinn til å bygge seg oppover mot skyene og bort ifra de bleke anleggsarbeiderne og det strenge politiet. Boken ender i et bilde av at de forsvinner oppover mot horisonten og blir mindre og mindre.

Er det flere enn meg som har gode barndomsminner om Serafin og hans makeløse mesterverk?