Mange spørsmål om lesing.

I dag skulle jeg egentlig skrive om en roman jeg slukte innimellom lesingen av Radioactive av Lauren Redniss – måtte ha noe som var lettere å lese på senga (fysisk sett) – nærmere bestemt Reconstructing Amelia av Kimberly McCreigh. Og selv om jeg har mye å si om denne romanen, så er ikke helt lysten og motivasjonen til å skrive en dyptgående anmeldelse tilstede akkurat nå. Det som er veldig mye til stede er en motivasjon til å skrive og poste et innlegg i en eller annen form, så da måtte jeg tenke litt tilbake – – –

– – – – og da kom jeg på noen spørsmål om lesing jeg fant på bloggen til Glamourbibliotekaren for rundt en uke siden og som jeg allerede da bestemte meg for å svare på etterhvert, for eksempel på en dag som i dag.

Sist kjøpte innbundne bok: Den siste jeg kjøpte som jeg allerede har hos meg er en brukt bokklubbutgave av Gjøkeredet av Ken Kesey fra 1983.  Den har verdens kuleste Jack Nicholson på omslaget, det er en 1001 – bok OG den kostet 50 kroner – det var ikke noe å lure på! Ellers har jeg forhåndsbestilt Allegiant av Veronica Roth i innbundet utgave bare fordi den har det omslaget jeg vil ha.

IMG_20131022_150624

Sist kjøpte pocketbok: Samme dag som jeg kjøpte Gjøkeredet, fant jeg også to brukte Agatha Christie – romaner i paperback; Gammel dame forsvinner og Evig natt. Begge har herlige 1980 – talls omslag. Jeg venter også to pocketbøker i posten etterhvert. Det er Booker – pris vinneren The Luminaries av Eleanor Catton og siste del av Hugh Howeys Wool – triologi: Dust.

IMG_20131022_150410

Favorittsjanger: Dette er egentlig  et kjempevanskelig spørsmål fordi jeg anser meg som svært altlesende i forhold til type bøker, og jeg har favoritter innenfor de fleste sjangere. Akkurat nå er jeg inne i en dystopi og sci – fi – fase.

Favorittbokhandel: På første plass ligger Shakespeare & Company i Paris, mens The Abbey i Paris og Outland i Oslo er gode nummer to.  Jeg har også stor tro på Eldorado. På nettet bruker jeg The Book Depository – stort utvalg, hyggelige priser og ingen frakt.

wpid-IMG_20130701_211137.jpg

 

Favorittbibliotek: Jeg er en dårlig dårlig bibliotekgjenger…. men jeg synes Drammensbiblioteket er kjempefint både inni og i forhold til beliggenheten. Jeg har også et hjerte for Deichmanske (selv om jeg ikke har vært der på lenge).

Favorittleseplass hjemme: I gyngestolen i lesekroken.

Favorittleseplass utenfor hjemmet: Jeg er veldig glad i å lese på toget, og jeg leser stort sett over alt når jeg må vente (men ikke på bussen, for da blir jeg bilsyk). Andre favorittsteder er en hvilken som helst kafé i Paris og Luxembourg – hagen.

IMG_20130701_210354

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format: Jeg foretrekker pocket – bøker, så i de tilfellene jeg kjøper innbundne bøker så er det dersom jeg liker omslaget bedre, eller at det er en bok som ennå ikke er kommet i paperback og som jeg må ha umiddelbart. Jo, siden jeg sparer på gamle Nancy Drew – bøker så kjøper jeg selvfølgelig alltid disse bøkene innbundet.

Beste lese – snacket: Jeg leser alltid dersom jeg sitter og spiser alene, men jeg må ikke ha noe å spise på mens jeg leser. Sjokolade fungerer jo til det meste (ikke frokost).

Beste lesedrikke: Jeg er nok mye mer avhengig av å ha noe og drikke på mens jeg leser. Helst noe varmt som kaffe eller te. Kaffe alltid på morgenen, te litt utover.

Beste bakgrunnsstøyen: Summing av mennesker som prater og generell hyggelig bystøy går fint når jeg for eksempel sitter på en kafé, men hjemme vil jeg helst ha det stille og rolig. Jeg kan godt lese mens mannen ser på TV, men da bør det være noe som ikke gjør meg nysgjerrig og som avleder meg fra boka jeg leser.

Når på døgnet leser du helst? Når som helst, når jeg har tid og mulighet.

Beste bakfyll – lesing: Vet ikke, jeg har ikke vært bakfull på mange år.

Beste kollektivtrafikklesestoff: Den boka jeg leser på der og da.

Dette er mine svar. Hva er dine?

 

Biografisirkel: Radioactive – a tale of love and fallout av Lauren Redniss.

IMG_20131011_140816I dag er det klart for tredje runde av Ingalill sin lesesirkel der vi leser biografier (for ordens skyld så er dette mitt andre bidrag). Temaet denne gangen er bemerkelsesverdige kvinner og driftige damer, og det er jo et spennende og like aktuelt tema. Jeg har valgt meg kanskje en av de aller driftigste av de driftigste, en kvinne som levde og åndet for vitenskapen og forskningen og som tilslutt døde for den; Marie Curie!

Radioactive – a tale of love and fallout  av Lauren Redniss er en veldig original biografi både i form og innhold. Den er delt inn i to deler der den første på en måte er en biografi over ekteparet Curie der vi  først blir kjent med Pierre og Marya (som var hennes egentlige navn) hver for seg. Pierre i Paris og Marya i Warsawa. Vi får for eksempel vite noe om Marya sin oppvekst og forelskelse i en gutt over hennes stand og at PIerre var så virkelighetsfjern som liten at folk trodde at han var litt enkel – noe han motbeviste ved å ta en grad på universitetet som 16 åring. Hurra for introverte drømmere!

Vi følger Marya til Paris der hun får en arbeidsplass ved laboratoriet til Gabriel Lippmann, etterhvert møter PIerre Curie,søt musikk oppstår, de gifter seg og får en datter: Irène.

IMG_20131015_161513

Samtidig får vi lesere en innføring i oppdagelsene til Wilhelm von Röntgen  og Henri Becquerel som igjen gjør Marie så nysgjerrig at hun bruker disse som utgangspunkt for sin egen forskning.  Hun finner ut at tidens vitenskap om at atomet er det minste bestanddelen må vike for en ny vitenskap som viser at atomet måtte bestå av enda mindre byggesteiner og at det måtte eksistere en form for energi. Men hvordan få samlet denne energien?

To Marie, «It was obvious that a new science was in the course of development.» s 44.

Marie kalte den nye vitenskapen for radioaktivitet. Og det var slutten på del en.

Den neste delen er litt annerledes. Historien til familien Curie blir fremdeles fortalt, men mange sider blir også viet til radioaktivitetens kronglete og farlige historie. Del to kan nesten sees på som både en biografi over de to forskerne, og Marie i særdeleshet, og en biografi over radioaktivitet som fenomen. Dette er selvfølgelig nært knyttet sammen, men jeg får allikevel en opplevelse av at Lauren Redniss ønsker å gi boka et større samfunnsperspektiv som strekker seg lengre enn Curie sin levetid. At hun ønsker å få frem både forskerens nitidige arbeid på laboratoriet der nysgjerrigheten og lengselen etter å finne svar og hvordan disse svarene kan brukes både til gode og dårlige formål av andre; kurere kreft og atombombe som to ytterpunkter. Jeg blir veldig fascinert over hvor elegant forfatteren trekker disse linjene – det kan bare være en hentydning i historien til Marie som hun bruker til å spinne videre:

On December 6. 1904 she gave birth to a second daughter . They called her Eve. (…..) That same year, in New York City, Ella Oppenheimer, a pretty, slender painter with a congenitally disfigured right hand, and her husband, Julius, a lanky importer of textiles, also had a child. Their  blue- eyed son would grow up to love poetry and literature, and to make his name as a physicist. Today, we know J. Robert Oppenheimer as the «father of the atomic bomb». s 76.

Videre får vi lese om USA sitt arbeid for å være den første nasjonen til å lage en atombombe, det såkalte Manhattan Project, på 1940 – tallet, vi får grafiske fremstillinger av hvordan en atombombe fungerer, kart over Hiroshima og skadeomfang, samt en sterk øyevitneskildring fra Hiroshima 6. august 1945.

IMG_20131015_175655

 

Det er flere andre eksempler i boka.  Vi får historiene om ungjentene som på 1920 – tallet arbeidet med å male tallene på klokker med selvlysende radiummaling og som putter penslene i munnen for å få busten spiss nok, Vi hører om den tidligere KGB offiseren Alexander Litvinenko som i 2006 ble forgiftet med det svært radioaktive stoffet polonium 210, og om den 14 år gamle gutten som ved hjelp av stråling ble kvitt en svær svulst ved siden av hjertet – og mange, mange flere.

Og innimellom er det selvfølgelig hovedhistorien – Marie Curie sin historie, om hennes forskning og karrière, hennes helse (som naturlig nok skranter mer og mer), hennes tap av ektemannen og forelskelse i den gifte forskeren Paul Langevin, samt skandalene som fulgte i kjølvannet. Redniss klarer å få frem Marie Curie sitt engasjement og lidenskap ovenfor vitenskapen, og jeg opplever Curie, gjennom denne teksten, som en beintøff dame som brenner både for forskningen sin og for kjærligheten. En av måtene forfatteren gjør det på er ved å gi Marie ordet selv, men i stedet for å sitere fra Marie sine tekster og forskningspapirer på tradisjonelt vis, så gjør hun det mer som et drama:

IMG_20131015_180035

Jeg synes at det gjør at jeg kommer så mye nærmere, jeg leser, naturlig nok, Curie sine egne ord (sikker oversatt), men jeg mener at det er formen Redniss velger som skaper denne ekstra nærheten.

Radioactive – a tale of love and fallout handler om så mye mer enn det jeg har skissert ovenfor – det er jo det faktumet at ikke bare var Marie Curie den første kvinnen til å motta Nobelsprisen, hun er også den eneste kvinnen til å motta den to ganger! Det er også interessant og veldig sympatisk å lese om innsatsen under første verdenskrig der hun, sammen med den eldste datteren, konstruerte små mobile røntgenapparater til bruk i fronten – «petites Curies», og både ubehagelig og hjerteskjærende å få mer kunnskap i hennes vitenskapelige tilnærming til sitt eget forfall på 1930 – tallet, da mange årtiers arbeid med radioaktivitet virkelig begynte å bryte ned kroppen hennes.

Jeg kjenner at jeg gjennom å lese denne boka har gjort meg ekstra glad i Marie Curie. Og jeg er så glad for at Lauren Redniss har valgt å fortelle disse historiene på den måten hun har gjort. Selve boka er et rent kunstverk med malerier, tegninger, trykk, fotografier og skjemaer som forsterker teksten (som også enkelte steder er svært eksperimentell i formen) og som gjør at alle elementene skaper en perfekt helhet.

Ett lite varsku må jeg forresten rope ut; dette er ikke en biografi for alle. Du bør ha en interesse for fysikk og kjemi, og du bør ha en formening om hva radioaktivitet er (eventuelt ha noen i nærheten som kan gi deg et lynkurs, det fungerte fint for meg). Og selv om jeg ikke trodde det; kjemi og fysikk er vanskeligere på engelsk! Men – dersom du klarer å komme over disse hindrene (hvis det er et hinder for deg, da) – da kan jeg garantere deg en riktig god og spesiell leseopplevelse!

Og for å virkelig få frem hvor bemerkelsesverdig og driftig denne dama var, så vil jeg bare sitere hennes svar til Nobelkomiteen da hun i 1911 fikk et brev om at hun – på grunn av sin utenomekteskapelige affære – ikke var ønsket i Stockholm for å motta prisen:

«The steps that you advise seem to me a grave error… There is no connection between my scientific work and the facts of my private life.» s 135

BAM!!!

Flere biografier finner du hos Ingalill!

 

Bemerkelsesverdige kvinner: Marie Curie.

Nå nærmer det seg tid for Ingalill sin biografilesesirkel. Siden temaet denne gang er bemerkelsesverdige kvinner, så synes jeg det er på sin plass at jeg blir bedre kjent med fysikeren og nobelprisvinneren  Marie Curie. Og det er faktisk ikke bare dama som er bemerkelsesverdig i dette tilfellet, det er også boka jeg har valg meg ut:

IMG_20131011_140816

 

Den har det treffende navnet Radioactive. Marie & Pierre Curie. A tale of love and fallout, og den er skrevert og illustrert av Lauren Redniss.

IMG_20131011_140936Hvor mye tekst det er på hvert oppslag varierer. Noen sider har store, flotte illustrasjoner og mindre tekst slik som eksempelet over.

Andre sider har mye tekst og relativt små illustrasjoner:

IMG_20131011_144026

 

Og så er det enkelte sider uten tekst i det hele tatt – men der illustrasjonene sier nok i seg selv:

IMG_20131011_143900

 

Forfatteren eksperimenterer med skriftyper og benytter seg i tillegg av fotografier og kart.

Og det morsomste; omslaget er selvlysende! Hvor passende er ikke det?!

Jeg gleder meg til å sette meg ordentlig inn i dette kunstverket av en biografi.