#10/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

Noen dager inn i en mild og deilig, om enn noe regnfull, november, så er det på tide å gjøre opp status i forhold til forrige måned. Det er under 60 dager til 2014 og til nye mål skal settes, men for denne gang får vi holde oss til årets mål og eventuelle nye måloppnåelser siden sist.

Oktober var den måneden da jeg ikke fikk lest en eneste klassiker eller 1001 – roman, i stedet har jeg kost meg med skumlerier, sci – fi, en kunstroman og horror. Og siden det var Halloween tid, så passet det egentlig veldig godt.

Den første romanen som jeg leste var en jeg faktisk plukket med meg på Shakespeare & co i jula (og dermed en OTS – bok!) uten at jeg hadde hørt noe særlig om den i forkant. Premissene hørtes interessante ut, og jeg visste da at jeg en eller annen gang, i ikke så fjern fremtid, ville få skikkelig lyst på en dystopisk/sci – fi – historie. Sånn sett var altså Wool av Hugh Howey et ganske trygt kjøp, og jeg endte opp med å forgape meg helt i universet og historiene i begynnelsen av måneden. Deretter kastet jeg meg ivrig over en norsk 2013 debutant som jeg hadde skyhøye forventninger til. Dessverre ble de ikke innfridd, men jeg synes samtidig at & me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein A. Fretland har potensiale og jeg håper forfatterne vil skrive mer; enten sammen eller hver for seg.

15. oktober var det igjen tid for Ingalill sin biografilesesirkel og temaet denne gang var Driftige damer og bemerkelsesverdige kvinner. Siden jeg ikke fikk anledning til å delta sist, så var jeg fast bestemt på å være med denne gangen. Bok ble innkjøpt god tid i forveien, og det var ikke en hvilken som helst bok heller! Radioactive – a tale of love and fallout av Lauren Redniss handler om Marie Curie og om radioaktivitetens historie, og den er original og enestående både i innhold og form.  Samtidig som jeg leste om Marie Curie, leste jeg også Reconstructing Amelia av Kimberly McCreight. Dette er også en roman med potensiale, men det ble for uforløst på slutten – og litt teit. Underholdt ble jeg allikevel, for jeg leste den ut på 2 dager! 

Etter at jeg hadde lest ferdig Wool måtte jeg bare bestille de to neste bøkene i trilogien. Og selv om jeg hadde en liten date med en annen bok, så ble den lagt til side i det øyeblikket Silo #2: Shift havnet i postkassa mi. Dette var en helt annen type bok enn forløperen, og jeg brukte mye lengre tid på å lese disse vel 600 sidene. Boka var allikevel altoppslukende!

Altoppslukende er også et stikkord for de neste historiene jeg leste. For sånn helt på tampen, fikk jeg et stort behov for å lese noen grafiske romaner og de som fristet aller mest var Joe Hill og Gabriel Rodriguez sin serie Locke & Key. Jeg ble ikke skuffet! I løpet av tre dager ble de fem bøkene som er utgitt i serien slukt og fordøyd (og grafisk roman – mål ble oppnådd!) – nå venter jeg utålmodig på den sjette og siste boka som kommer i februar (!!). Full anmeldelse vil komme i løpet av uka.

Kvalitativt har jeg, med andre ord, hatt en svært god måned, og for meg så er det å lese gode bøker viktigere enn mengden bøker, men, la oss nå et lite øyeblikk gå over og telle…. bare for gøy. Hvor mange bøker ble egentlig lest i oktober?

1 – 2 – 3 – 4 – …

Jeg leste 10 bøker!! T – I – ti. Det tror jeg ikke jeg har gjort siden jeg slukte hele Sagaen om Isfolket på 2 uker da jeg var 12! Jeg er med andre ord strålende fornøyd med egen innsats, for med disse ti (jeg må bare skrive det en gang til) bøkene så har jeg nådd målet med å lese 52 bøker på et år. Er det mulig?! Allerede?!

Men, jeg kan ikke hvile på laubærene (er det det man sier?) i det uendelige, for , til tross for dette så vil statistikken vise at det er enkelte mål jeg må jobbe ekstra med de siste månedene:

• 52 av 52 bøker lest og 50 av 52 omtaler skrevet.
• 8 av 6 1001 – bøker.
• 6 av 12 klassikere.
• 9 av 6 Dokufeber – bøker.
• 1 av 1 Haruki Murakami.
• 8 av 6 grafiske romaner.
• 2 av 3 serie – fortsettelser.
• 0 av 1 Charles Dickens.
• 0 av 1 Salman Rushdie.
• 0 av 1 Neil Gaiman.
• 0 av 1 Shirley Jackson

For eksempel Dickens, Rushdie, Gaiman og Jackson – målene mine…. Jeg bør få til iallefall to av disse – og noe sier meg at de har etternavn på G og J, jeg bare sier det. Ellers så må jeg prøve å få skviset inn noen flere klassikere blant lesing av norske 2013 bøker og Man Booker Prize – samlesingen til Clementine.

På fredag var jeg forresten på Litteraturhuset sammen med Elin, Elisabeth, Ingalill, Nora, Bjørg og Clementine og hørte på debatten Avis, blogg eller bokessay. Det var både tankevekkende, inspirerende og litt provoserende, og slik skal det jo være. Ingalill har skrevet et godt referat. Og selv om det teknisk sett var i november, så tar jeg det med her allikevel.

En annen ting jeg er blitt hektet på de siste dagene, og som egentlig hører inn under novemberoppsummeringen, er YouTube – serien The Lizzie Bennet Diaries. Dette er en modernisering av Pride and Prejudice av Jane Austen i vlogformat. Morsomt og avhengighetsskapende, og den har gitt meg lyst til å gjenlese Austens klassiker. Kanskje denne allerede denne måneden? Serien er forøvrig skapt og produsert av Hank Green, broren til John, og jeg tror det er noe genetisk dyktighet og skaperevne som ligger til grunn her. Anbefales!

Hvordan har din lese – oktober vært?

Kjapt og greit: Reconstructing Amelia av Kimberly McCreight

For en stund siden leste jeg Radioactive – a story of love and fallout av Lauren Redniss, men siden dette var en svær bok i fysisk forstand – her snakker vi coffee – table – størrelse, så var det uaktuelt å lese den på senga. Og siden jeg er en sånn person som må ha med meg en bok til sengs, så bestemte jeg meg for å gå til det skritt og lese to bøker på en gang!  (Det er verdt et utropstegn fordi jeg aldri holder på med mer enn en bok om gangen – ja, ikke før nå, da).

Valget falt på en relativt ny bok både i min sammenheng og generelt. Reconstructing Amelia er Kimberly McCreight sin debutroman og den kom tidligere i år. Romanen handler om den suksessrike advokaten og alenemoren Kate som plutselig får en telefon fra datterens skole. Datteren, Amelia, er blitt tatt i juks og er blitt suspendert fra privatskolen hun går på. Kate må komme å hente henne med en gang, men da hun kommer frem en time etter så får hun  en beskjed som ingen ønsker å få. Amelia har hoppet fra skolens tak.

Selv om Kate synes det er vanskelig å godta at datteren hoppet i døden med vilje, blir saken snart ansett som et klassisk selvmord. Så får Kate plutselig en tekstmelding: » Amelia hoppet ikke.».

Reconstructing Amelia av Kimberly McCreight er helt klart en svært spennende og medrivende bok. Den er fortalt gjennom ulike fortellerstemmer, der vi i hovedsak følger Kate i nåtid mens hun prøver å finne ut hva som egentlig har skjedd med datteren og Amelia i ukene før hun dør. Teksten er også krydret med sms – er fra Amelia til ulike venner, chatter og blogposter. Dette gjør historien ekstra interessant, og driver historien frem mot løsningen på hva som egentlig skjedde den dagen på taket. Jeg opplevde særlig det å  lese Amelias historie som en påkjenning fordi vi som lesere allerede vet utfallet. Jeg synes også at fortellermåten er fiffig i den forstand at de ulike delene fungerer som biter i et puslespill som vi/Kate må sette sammen for å få se hele bildet. Det fungerer flott sammen med tittelen.

Det jeg likte aller best med romanen er at den både er en dannelsesroman, i den forstand at den handler om å finne seg selv og seksuell oppvåkning, og et krimmysterium. Og jeg synes at Kimberly McCreight klarer å kombinere disse to på en måte som fungerer for historien. Det ligger hele tiden en guffen og ubehagelig stemning over historien, og da særlig Amelias egen versjon av den. Kate sine oppdagelser i etterkant som omhandler det samme som Amelia forteller om er også både spennende og ubehagelig, men siden jeg allerede hadde «førstehåndskunnskaper» om hendelsene og hadde kjent frykten og uroen på kroppen gjennom Amelia, så kom de jo ikke som en overraskelse på meg som de kom på Kate. Men den stemingen som forfatteren klarer å bygge opp er svært god, uansett!

Forfatteren setter også søkelyset på et tema som alltid er aktuelt, men som i dagens teknologiske samfunn har fått flere arenaer å boltre seg på; trakassering og mobbing, og jeg føler at hun både får frem hvor lett det er å bli en mobber/plager når man er gjemt bak en skjerm og et blokkert nummer, og hvor vanskelig det er for andre å oppdage at noen faktisk blir mobbet. Mobbing blant jenter har alltid vært «usynlig», men jeg tror at det er blitt enda mer «usynlig» i den forstand at offeret ikke en gang trenger å vite hvem det er som er ute etter dem. McCreight tar opp dette på en måte som både er skummel og, dessverre, troverdig.

Det som ikke er spesielt troverdig med Reconstructing Amelia er de siste 50 sidene eller så. Ett eller annet sted tipper det og blir både klisjefylt og forutsigbart. Og sammen med det svært lite sannsynlige faktumet at Kate får bli med på alle avhør og får all informasjon når saken til Amelia tas opp igjen av politiet, så ender romanen med å bli litt teit og uferdig helt på tampen…. Det synes jeg er synd, for det er mye som er veldig bra med boka og jeg mener at hovedtemaet i romanen hadde fortjent en bedre avslutning. Jeg føler at forfatteren legger opp til noe som hun ikke helt klarer å fullføre.

Jeg endte med å like romanen som sidevendersk underholdning, men dessverre så satt den seg ikke så i kroppen som jeg hadde håpet. Når det er sagt så vil jeg anbefale boka til dere som liker hemmelige klubber, Gossip Girl og bøker – for Amelia er en skikkelig boknerd!

HBO har kjøpt filmrettighetene, og visstnok skal Nicole Kidman spille hovedrollen som Kate. Jeg tror nok jeg kommer til å se den.

Mange spørsmål om lesing.

I dag skulle jeg egentlig skrive om en roman jeg slukte innimellom lesingen av Radioactive av Lauren Redniss – måtte ha noe som var lettere å lese på senga (fysisk sett) – nærmere bestemt Reconstructing Amelia av Kimberly McCreigh. Og selv om jeg har mye å si om denne romanen, så er ikke helt lysten og motivasjonen til å skrive en dyptgående anmeldelse tilstede akkurat nå. Det som er veldig mye til stede er en motivasjon til å skrive og poste et innlegg i en eller annen form, så da måtte jeg tenke litt tilbake – – –

– – – – og da kom jeg på noen spørsmål om lesing jeg fant på bloggen til Glamourbibliotekaren for rundt en uke siden og som jeg allerede da bestemte meg for å svare på etterhvert, for eksempel på en dag som i dag.

Sist kjøpte innbundne bok: Den siste jeg kjøpte som jeg allerede har hos meg er en brukt bokklubbutgave av Gjøkeredet av Ken Kesey fra 1983.  Den har verdens kuleste Jack Nicholson på omslaget, det er en 1001 – bok OG den kostet 50 kroner – det var ikke noe å lure på! Ellers har jeg forhåndsbestilt Allegiant av Veronica Roth i innbundet utgave bare fordi den har det omslaget jeg vil ha.

Sist kjøpte pocketbok: Samme dag som jeg kjøpte Gjøkeredet, fant jeg også to brukte Agatha Christie – romaner i paperback; Gammel dame forsvinner og Evig natt. Begge har herlige 1980 – talls omslag. Jeg venter også to pocketbøker i posten etterhvert. Det er Booker – pris vinneren The Luminaries av Eleanor Catton og siste del av Hugh Howeys Wool – triologi: Dust.

Favorittsjanger: Dette er egentlig  et kjempevanskelig spørsmål fordi jeg anser meg som svært altlesende i forhold til type bøker, og jeg har favoritter innenfor de fleste sjangere. Akkurat nå er jeg inne i en dystopi og sci – fi – fase.

Favorittbokhandel: På første plass ligger Shakespeare & Company i Paris, mens The Abbey i Paris og Outland i Oslo er gode nummer to.  Jeg har også stor tro på Eldorado. På nettet bruker jeg The Book Depository – stort utvalg, hyggelige priser og ingen frakt.

 

Favorittbibliotek: Jeg er en dårlig dårlig bibliotekgjenger…. men jeg synes Drammensbiblioteket er kjempefint både inni og i forhold til beliggenheten. Jeg har også et hjerte for Deichmanske (selv om jeg ikke har vært der på lenge).

Favorittleseplass hjemme: I gyngestolen i lesekroken.

Favorittleseplass utenfor hjemmet: Jeg er veldig glad i å lese på toget, og jeg leser stort sett over alt når jeg må vente (men ikke på bussen, for da blir jeg bilsyk). Andre favorittsteder er en hvilken som helst kafé i Paris og Luxembourg – hagen.

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format: Jeg foretrekker pocket – bøker, så i de tilfellene jeg kjøper innbundne bøker så er det dersom jeg liker omslaget bedre, eller at det er en bok som ennå ikke er kommet i paperback og som jeg må ha umiddelbart. Jo, siden jeg sparer på gamle Nancy Drew – bøker så kjøper jeg selvfølgelig alltid disse bøkene innbundet.

Beste lese – snacket: Jeg leser alltid dersom jeg sitter og spiser alene, men jeg må ikke ha noe å spise på mens jeg leser. Sjokolade fungerer jo til det meste (ikke frokost).

Beste lesedrikke: Jeg er nok mye mer avhengig av å ha noe og drikke på mens jeg leser. Helst noe varmt som kaffe eller te. Kaffe alltid på morgenen, te litt utover.

Beste bakgrunnsstøyen: Summing av mennesker som prater og generell hyggelig bystøy går fint når jeg for eksempel sitter på en kafé, men hjemme vil jeg helst ha det stille og rolig. Jeg kan godt lese mens mannen ser på TV, men da bør det være noe som ikke gjør meg nysgjerrig og som avleder meg fra boka jeg leser.

Når på døgnet leser du helst? Når som helst, når jeg har tid og mulighet.

Beste bakfyll – lesing: Vet ikke, jeg har ikke vært bakfull på mange år.

Beste kollektivtrafikklesestoff: Den boka jeg leser på der og da.

Dette er mine svar. Hva er dine?