Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

bøkersommåleses

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

Disse bøkene ville jeg tatt med meg…

… til en øde øy!

Jeg synes det er morsomt å se på bokrelaterte filmer på You Tube, og en av mine aller største favoritt Booktuber er Book Rat Misty. Hun har grundige, velfunderte og gode omtaler av bøker  hun har lest, oppsummeringer og «skal – lese»snutter og noe som hun kaller Book Chat. I disse videoene tar hun opp ulike temaer, flere av dem er seriøse, men noen er lette og morsomme – det de alle har til felles er at de er interessante og inspirerende.

Den siste Book Chatten til Misty er av den lettere sorten. Det er en god gammel slager: Hvilke bøker ville du hatt med deg til en øde øy? (Jeg har svart på noe lignende her), men det er selvfølgelig med en Misty twist 🙂 Vi skal plukke fem bøker innenfor fem ulike kategorier, og det er strengt forbudt å ta med overlevelsesbøker. Det er nemlig allerede noen andre som har nødlandet på øya, og de har med seg alt mulig av slike kjedelige ting.

Dere vil  legge merke til at begrepet «en bok» blir brukt i veldig vid forstand, som oftest mener jeg to eller flere bøker – men pytt; skal jeg først nødlande på ei øde øy, så skal jeg jammen meg ha nok lesestoff!

  1.  En bok du har lest, elsket og vil lese på nytt: Dette kommer selvfølgelig ikke som en overraskelse. Jeg tar selvfølgelig med meg Laini Taylors Daughter of Smoke and Bone/Mørk Engel! I tillegg vil jeg snike med meg Gunnar Staalensens flotte triologi 1900 morgenrød, 1950 high noon og 1999 aftensang – la oss late som om den har kommet i en stor bok.
  2.  En bok du har hatt lyst til å lese lenge, men aldri fått somlet deg til å lese: Nå er jo bokhyllene mine fulle av bøker jeg ikke har fått lest ennå, så det skulle ikke være så vanskelig. Jeg tar med meg Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley – dystopiaklassikeren jeg har som mål å få lest innen utgangen av 2012. Den andre boka som får bli med er The Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss. Det er vel på tide at jeg får lest hvordan det går med Kvothe snart?
  3. En favorittbok fra barndommen: Jeg har mange og kjære bokminner fra jeg var liten, men jeg må nok velge meg Ruffen av Bringsværd, Mio min Mio av Astrid Lindgren og Skyggeserien til Maria Gripe. 
  4. En serie: En serie jeg  må ha med er Feverserien til Karen Marie Moning og for å sikre at jeg ikke går tom med det første så  slenger jeg  med  Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo også 🙂
  5. En valgfri bok/serie: Siden jeg er dypt inne i A Game of Thrones, så får hele A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin bli med meg på tur.

Dette var mine valg og jeg ser at jeg har plukket ut en del mursteiner  – kanskje det er derfor vi må nødlande – fordi bagasjen er for tung??? Hvilke bøker ville du tatt med?

Her er bøkene Misty valgte seg:

Bøker jeg elsket som barn del 2: Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd.

I 1982 fikk jeg en bok som gjorde stort inntrykk på meg – Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd. Den lille sjøormen som bodde på en øy som bare var synlig hver tirsdag og fredag, som sov i et egg og som hadde et kosemenneske; Pia, ble raskt en favorittkarakter. Og historien om den flyvende hollender traff meg langt inn i hjertet – den var litt skummel, men fremfor alt så uendelig trist. Legg til de fantastiske illustrasjonene til Thore Hansen og jeg vil påstå at man har en leseopplevelse helt utenom det vanlige!

Nå er jeg voksen, men Ruffen har fortsatt en sentral plass i bokhyllene mine – jeg leser den for meg selv og jeg leser den høyt for elever. I det siste har 1. klassingene mine fått helt Ruffen-dilla, vi har lest flere av bøkene, og det varmer en bokelsker å se at disse historiene fremdeles fenger! I går ble vi ferdige med den flyvende hollender, og jeg må innrømme at jeg fikk både klump i halsen og gåsehud mens jeg leste – jeg synes den er så utrolig, utrolig vakker!

Er du ikke redd for meg? spør Hollenderen. Men Ruffen rister på hodet.

Da stanser den ville reisen. Vinden slukner. Og skipet ligger stille. «Du er ensom.»sier Ruffen. «Du tror ingen bryr seg om deg.» Hollenderen nikker. «Ingen,» sier han.

Da begynner Ruffen å gråte. For han synes mer synd på Hollenderen enn han kan forklare.

s 44.

Og nå skjer det noe merkelig. Når Ruffen gråter, smelter istappene i ansiktet på Hollenderen og blir til tårer de også.

Og han tenker på Pia, som han har i ranselen... Han tar henne forsiktig frem. "Pia..." sier Ruffen - og merker at han har en klump i halsen. "Jeg vet hva du tenker på," hvisker dukken. "Og jeg synes det samme som deg."

Bøker jeg elsket som barn del 2: Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd.

I 1982 fikk jeg en bok som gjorde stort inntrykk på meg – Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd. Den lille sjøormen som bodde på en øy som bare var synlig hver tirsdag og fredag, som sov i et egg og som hadde et kosemenneske; Pia, ble raskt en favorittkarakter. Og historien om den flyvende hollender traff meg langt inn i hjertet – den var litt skummel, men fremfor alt så uendelig trist. Legg til de fantastiske illustrasjonene til Thore Hansen og jeg vil påstå at man har en leseopplevelse helt utenom det vanlige!

Nå er jeg voksen, men Ruffen har fortsatt en sentral plass i bokhyllene mine – jeg leser den for meg selv og jeg leser den høyt for elever. I det siste har 1. klassingene mine fått helt Ruffen-dilla, vi har lest flere av bøkene, og det varmer en bokelsker å se at disse historiene fremdeles fenger! I går ble vi ferdige med den flyvende hollender, og jeg må innrømme at jeg fikk både klump i halsen og gåsehud mens jeg leste – jeg synes den er så utrolig, utrolig vakker!

Er du ikke redd for meg? spør Hollenderen. Men Ruffen rister på hodet.

Da stanser den ville reisen. Vinden slukner. Og skipet ligger stille. «Du er ensom.»sier Ruffen. «Du tror ingen bryr seg om deg.» Hollenderen nikker. «Ingen,» sier han.

Da begynner Ruffen å gråte. For han synes mer synd på Hollenderen enn han kan forklare.

s 44.

Og nå skjer det noe merkelig. Når Ruffen gråter, smelter istappene i ansiktet på Hollenderen og blir til tårer de også.

Og han tenker på Pia, som han har i ranselen... Han tar henne forsiktig frem. "Pia..." sier Ruffen - og merker at han har en klump i halsen. "Jeg vet hva du tenker på," hvisker dukken. "Og jeg synes det samme som deg."