Noen ganger…

… må bøkene sloss om oppmerksomheten med TV – serier. Jeg er nemlig en stor tilhenger av TV – serier på DVD – og nå Netflix – og kan fint finne på å se flere episoder på rappen. I tillegg ser jeg ofte favorittserien eller favorittepisoden om igjen og om igjen. Buffy er og blir min store, store favoritt, men også de andre seriene til Joss Whedon er blant topp ti. Av mer realistiske og provoserende serier, så er favoritten uten tvil The Wire – aldri før har jeg blitt så glad i «the badguys» eller blitt så forbannet på de som har ansvar for styre og stell.

De siste dagene har Irene Nemirovsky måtte vike noe for en ny seriedille. Jeg har nemlig så smått blitt hekta på … ehm… Pretty Little Liars… Her kan vi snakke om vanedannende! Og så er den spennende, full av intriger – og litterære referanser (og da må jeg jo bare smelte litt, ikke sant?). Pretty Little Liars er basert på bokserien med samme navn skrevet av Sara Shepard, og den handler om en vennegjeng på fem som mister kontakten etter at «dronningbien» Alison forsvinner. Et år etter forsvinningen begynner jentene å motta tekstmeldinger fra en som kaller seg A og som kjenner til saker og ting som bare jentene og Alison vet om. Hvem er denne A og hva vil h*n? Da liket av Alison blir funnet, så blir det også klart at det går en morder løs i byen. Er A morderen, eller er det bare en som vil at sannheten skal komme for en dag? Litt etter litt blir jentenes og Alisons hemmeligheter avslørt – ingen er så uskyldige som de virker.

Som nevnt ovenfor så er serien spennende og mystisk. Den inneholder akkurat nok cliffhangere til at du bare må se den neste episoden, og den er rett og slett litt sprø. Rollene spilles av skuespillere i 20 – årene som later som om de er 16, og de er nesten like troverdige som Brandon, Kelly og Dylan i Beverly Hills 90210 – med det så mener jeg at de er dyktige nok, men de fremstiller ikke akkurat den gjengse 16 – åringen. De hadde nok virket mer realistiske som 18 – 19. Men, men, det funket i Beverly Hills, og det funker her. Og så er alle storforbrukere av koffein! De har alle termokopper som de har med seg overalt, og kaffetrakteren er alltid på med nytraktet kaffe. Jeg roper høyt HURRA!!! for mine medkoffeinavhengige søstre i sjelen!! Jentene leser også sine klassikere; To Kill a Mockingbird, The Great Gatsby og Catcher in the Rye (på engelsk og fransk!) er registrert i den første sesongen – og det gjør meg så glad (selv om det er et godt stykke igjen til Gilmore Girls, men det er igjen en helt annen type serie). En siste ting som både er morsomt og litt urovekkende er at foreldrene i serien spilles av skuespillere fra serier som jeg så på da jeg var 15, 16 ++år – da de liksom skulle være på den alderen og litt til selv.. For eksempel spilles foreldrene til Aria av Holly Marie Combs og Chad Lowe, henholdsvis Piper fra Charmed og Jesse fra Life goes on -«Obladi oblada»(han som hadde HIV), mens moren til Hanna spilles av Laura Leighton fra Beverly Hills og Melrose Place. Jeg trøster meg med at det ikke er jeg som begynner å bli gammel, men at disse også var skuespillere i 20 – årene som portretterte yngre mennesker ;-). Så det.