#1: Hvordan ligger jeg an??? – og en liten oppfordring.

Jeg blir stadig vekk inspirert av andre bloggere (og det er veldig bra!), blant annet har jeg sett at flere lager egne oppsummeringsinnlegg på slutten av måneden, og det har jeg også lyst til å gjøre. Dette virker som en flott måte å få oversikt over det jeg har lest, men, og dette er kanskje det viktigste for meg, jeg får også gått igjennom målsettingene mine og får en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Er dere klare?

Målet mitt for 2012 er å lese 52 bøker, det vil si 1 i uka. I januar har jeg lest 5 bøker, så det vil si at jeg ligger litt foran skjemaet. Det er bra 🙂 Jeg har lest ulike sjangre; både norsk samtidslitteratur, svensk fantasyrealisme, irsk chick – lit med noe ekstra, amerikansk lissomrealisme og ordentlig urban fantasy. Tre av sjangerne var litt utenom det jeg normalt leser, men blant disse fant jeg faktisk en ny favoritt: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg. Dette var en helt fantastisk bok, både vond og vakker.  Dessverre er det også blant de uvanlige Silje – sjangerne jeg fant den boka jeg mislikte sterkest denne måneden: Unlovable av Sherry Gammon – en svært lite realistisk roman innenfor realistisk YA. Den svenske romanen Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren og UF – romanen Rogue av Rachel Vincent ble slukt og likt svært godt, og jeg syntes Cecelia Ahern var et hyggelig bekjentskap. Alt i alt en  veldig god lesemåned innholdsmessig.

Et annet mål som kanskje er det viktigste og helt klart det vanskeligste er å begrense bokkjøpingen min… jeg skal nemlig kun kjøpe 2 bøker hver måned. Det har nesten gått… jeg har kjøpt 3 bøker på Kindlen min – men de var nesten helt gratis. Den ene var den tidligere nevnte Unlovable av Sherry Gammon, mens de to andre er ulike varianter og gjenfortellinger av gresk mytologi: Destined av Jessie Harrell og Betrayal av Mayandree Michel. Jeg har ikke hørt om noen av dem, og har egentlig ingen forventninger – men det er alltid spennende å lese slike gjenfortellinger (og så var de nesten gratis!). I tillegg har jeg lastet ned noen gratisbøker til Kindle, blant annet samlingen The complete work of  H.P. Lovecraft som jeg virkelig gleder meg til å dukke ned i! Konklusjonen for dette målet er at jeg er i gang, men det er rom for forbedringer 😉

Av de fem bøkene jeg har lest så er 4 av dem fra hyllene mine – på en måte – jeg fikk alle rundt juletider. Den siste kjøpte jeg nå i januar. Målet med å lese bøker jeg allerede har, har altså gått fint denne måneden. Jeg har også skrevet omtale av alle fem, så det målet går i allefall så det suser!

Jeg har også et mål om å lese videre på serier som jeg begynte på i fjor, og denne måneden ble det Rogue av Rachel Vincent som fikk den æren. Jeg liker Shifters – serien såpass godt at jeg nok kommer til å lese de neste i løpet av året også.

Dickens, Rushdie, klassiske skumlerier og grafiske romaner ble det ikke tid til – men jeg har tross alt 11 måneder på meg 😉

Så over til februar og leseplanene mine videre. Jeg har jo tenkt å (løselig og med forbehold) strukturere lesingen min rundt spesielle sjangre eller temaer. Jeg hadde egentlig tenkt å vie hele februar til Poe (mål: Klassiske skumlerier), men en av de bøkene jeg ville lese i den forbindelsen, Nevermore av Kelly Creagh har visst nok en voldsom cliffhanger… jeg velger derfor å utsette Poe – temaet til bok nummer to kommer ut.

Så hva kan temaet bli da?? Jeg tok utgangspunkt i en YA – roman som jeg har lyst til å lese og fant ut at temaet «Gjenferd og hjemsøking» ville passe bra , og det vil både være spøkelseshistorier og hjemsøking i mer overført betydning.

Bøkene jeg kan velge fra (Det er en del og jeg vet at jeg ikke klarer å lese alle på en måned):

Fra hylla mi:

  • The Name of  the Star av Maureen Johnson
  • Haunting Emma  – serien av Lee Nichols: Deception, Betrayal og Surrender.
  • The Lake of Dead Languages av Carol Goodman («hjemsøkende» stemning – kanskje litt tynt, men jeg har veldig lyst til å lese den)

Bok kjøpt i dag og som skal kjøpes i løpet av februar:

  • Complete Ghost Stories av Charles Dickens (Dickens mål).
  • The Haunting of Hill House av Shirley Jackson (Klassiske skumlerier – mål)

Hva kan jeg si? Jeg elsker skumlerier og grøss, så jeg ser frem til å bli skremt i februar!

Pst; bokkjøpmålet mitt går kanskje i vasken denne måneden også, men det går til en god sak. Jeg har bestilt Song for Eirabu 1  og forhåndsbestilt bok nummer to av Kristine Tofte. Song for Eirabu 2: Vargtid kommer til sommeren, men den er trykket i et svært lite antall, derfor har Ida Jackson startet: Kan vi redde Eirabu, Internett. Et svært godt tiltak, det skrives alt for lite fantasy her til lands, så vi må ta vare på de vi har. Mari har også skrevet om saken.

Dette synes jeg om: Unlovable av Sherry Gammon

I den lille byen Port Fare i New York dukker det opp flere og flere tilfeller av heroinoverdoser, og det er mistanker om en heroinring som konsentrerer seg rundt den videregående skolen i byen. MET, en underdivisjon av DEA, sender ut agenter som går undercover som elever ved skolen. En av disse agentene er Seth, ung og kjekk  som han er, får han i oppdrag å infiltrere de mest populære elevene. Men det er en annnen elev Seth ønsker å bli nærmere kjent med og som han har vært betatt av siden oppdraget startet; Maggie.

Maggie er kroneksempelet på Heroine Chic. Mager, utstående knokler, hulkinnet og mørke ringer under øynene. Men er hun egentlig en rusmisbruker, eller har fremtoningen hennes andre årsaker? Hun prøver alt hun kan å stå i mot Seth sine forsøk på å bli kjent, hun bygger opp en mur for å beskytte seg mot å bli såret – igjen. Maggie har vokst opp med en mor som er alkoholmisbruker, en mor som har brukt hele livet sitt på å drikke og psykisk mishandle den personen som står henne nærmest og som har gjort alt hun kan for å lette tilværelsen hennes – Maggie. Dette har ført til at Maggie ikke tør å stole på noen, hun tror ikke på at noen kan like henne, elske henne – hun som gjennom hele oppveksten har hørt hvor uønsket, udugelig og uelskbar hun er. Seth forsøker å nå inn til henne, men vil han klare å overbevise henne om at hun er en person som er verdt noe, som noen kan bli glad i og til og med elske?

Unlovable av Sherry Gammon er en roman som jeg plukket opp ene og alene på grunn av coveret – det er nydelig! Og egentlig veldig beskrivende for den store følelsen som er hovedtemaet i romanen – følelsen av å stå alene og være uelsket. Når man velger en roman utfra omslaget, så kan det jo skje at man havner utenfor kompfortsonen sjangermessig, og jeg kan trygt si at det skjedde for meg. Det er en kjent sak at jeg er veldig glad i fantasy, paranormaliteter og alle deres undersjangere, og i Sherry Gammon sin roman er det fint lite av disse elementene. Dette er realisme, hard og brutal realisme – i allefall tilsynelatende.

Unlovable er en roman som jeg er veldig ambivalent til. Det var enkelte ting jeg likte godt ved den, men det var desto flere ting som jeg dessverre stusset over og som jeg til og med mislikte. Oppstarten likte jeg veldig godt, og jeg ble raskt sugd inn i historien, både Seth sin historie og i særdeleshet Maggie sin. Maggie er en slik karakter som du bare bli glad i. Hun bor, som nevnt, sammen med sin alkoholiserte mor i en campingvogn (trailer) og må daglig forholde seg til  morens drikking og utskjelling, samtidig som hun må holde maska utad – morens penger går til sprit, og Maggie sliter med sultfølelsen, og får dårlig samvittighet dersom hun velger å bruke penger til mat til seg selv. Samspillet mellom Maggie og moren er vondt og hjerteskjærende.  Morens harske ord satt seg i brystet mitt som en svær klump  mens jeg leste og jeg hadde flere ganger lyst til å hyle ut og hulke høyt. Dette er ting som barn og ungdom opplever i ulik grad hver dag, og jeg synes Gammon gjør en god jobb med å skildre Maggies tanker og følelser oppe i det hele. Det er troverdig, det er realistisk og det er fryktelig trist og vondt å lese.  Som leser ble jeg engasjert, jeg forsto Maggie sine reaksjoner og jeg ble aldri likegyldig til det som skjedde med henne. Det er en god ting, og er det jeg likte best ved denne romanen.

Forholdet mellom Maggie og Seth syntes jeg startet bra, men ett eller annet sted på veien så følte jeg at det tok litt av. Det er ingen «insta – love», Seth må jobbe hardt for å nå inn til Maggie, men når han har klart å få hull i den følelsesmessige muren hun beskytter seg med, så er kjærlighetserklæringene ganske så intense på ganske så kort tid.  Jeg forstår Seth sin trang til å beskytte henne og vise at hun er elsket – Maggie har tross alt opplevd mange traumatiske ting – men det blir bare veldig mye pjuskepjasking og det blir litt kjedelig å lese om… for meg, i allefall.

Seth, eller kanskje ikke den egentlige personen Seth, men undercover  – skoleelev Seth, er fryktelig urealistisk. Når jeg leste om han så kunne jeg ikke la være og tenke på en TV – serie som jeg elsket på 90 – tallet (Nei, ikke Buffy denne gangen, for den serien elsker jeg fremdeles). En serie som handlet om 16 åringer, men der de fleste skuespillere var godt opp i 20 – årene. Jeg snakker selvfølgelig om Beverly Hills 90210 og i hovedsak karakterene Brandon og Dylan. Jeg syntes de var superkjekke og kule og alt det der, men de fremstilte ikke akkurat den vanlige 16 – årige gutten (både med tanke på modenhet og rynker ;-)). Og sånn har jeg det med Seth også, han er egentlig 21, men må late som han er 18 – og det synes jeg han gjør til stryk. Jeg opplever at han oppfører seg for moden, for voksent, og det blir lite troverdig – så kanskje han bare er en elendig undercover – agent?? I tillegg så fremstilles han for perfekt, det er ingenting han ikke kan – han er selvfølgelig supergod til å lage mat og kan diske opp de mest fantastiske retter av ingenting, han er flink i sport, han er veldig smart og ble uteksaminert fra universitetet som 19 – åring for deretter å bli DEA – agent (Han ble forøvrig trent av faren sin fra han var bitteliten)…. Egentlig så er han et unikum av en 21 – åring! Men jeg opplever ham som en veldig lite troverdig karakter, dessverre – hadde han bare hatt noen svakheter….

Når jeg først er i gang med ting som er lite troverdige i Unlovable, så kommer jeg ikke unna hele undercover – operasjonen. Er det for eksempel lurt å dra til et lokalt åsted, der det er presse, som politi, samtidig som du skal være elev ved den lokale videregående skolen??? Er det egentlig i det hele tatt lurt å være undercover som elev i den lille byen du selv har vokst opp i, vil ikke noen kjenne deg igjen???  Og det er jo ikke fryktelig smart å vise at du er bestekompis med operasjonslederen for aksjonen, eller?? (Der var det faktisk en forklaring som man kunne tro på da, nesten).

Kort sagt; jeg ble ikke fan av Unlovable av Sherry Gammon. Deler av romanen var sterk lesing, men de ble tilslutt overskygget av alt det som kunne vært bedre.  Og for en realistisk samtidsroman for ungdom så ble den for lite realistisk og troverdig, og det er synd fordi det er absolutt ting som er bra i teksten.

Smakebit på søndag: Unlovable av Sherry Gammon

Jeg er for tiden oppslukt i Sherry Gammon sin ungdomsroman Unlovable, den første boka i Port Fare – serien. Den er ganske annerledes enn mye av det jeg har lest det siste året, både tematisk og sjangermessig. Her er det ingen fantasy eller overnaturligheter, men mer en beinhard, grå og trist realisme som skildres, men jeg aner allikevel noen små lysglimt og et lite håp – selv om smakebiten jeg har valgt ikke viser så mye av det…

«Where’s the light switch?» I reached around him, flipping it on. I cringed as my mom flung her hands up to block the light from her eyes. None of my friends had ever seen my mom before,  not even Zack.

«Turn that thing off! Can’t you see I’m trying to sleep, you selfish little brat.» She slowly sat up on the edge of the couch.

ca 35% – leser på Kindle.

Smakebit på søndag er Mari sin faste post, gå inn på bloggen hennes og sjekk ut flere smakebiter. Det er kjempefint om du vil være med selv også 🙂