Mitt liv som leser – barne og ungdomsår.

Jeg har i en tid nå tenkt på å lage et innlegg som forteller litt om hva som har gjort meg til en så stor lesehest som jeg er. Hvilke bøker og forfattere er det som har hatt innflytelse på meg som leser?  Dette første innlegget vil gå tilbake helt til starten og jeg tenker det er naturlig å stoppe etter ungdomsskolen.

Som jeg har nevn i flere innlegg så tror jeg at min leselyst nærmest må være arvelig. Jeg kommer nemlig fra en familie der både foreldrene og besteforeldrene mine har bokhyller fyllt av velleste bøker, så jeg har alltid hatt god tilgang på lesestoff. Jeg ble også tidlig meldt inn i Bokklubbens Barn – den med den røde marihøna, og fikk jevnlig spennende bildebøker i posten. I tillegg fikk jeg serien Barnas beste i julegave i 1979, da var jeg ett år :-).

Både mamma og pappa leste mye høyt for meg, og jeg overrasker vel ingen når jeg sier at favorittene, den gang som nå, var Ruffen, Serafin og I Morgentåkedalen, men også bøkene til Astrid Lindgren. Etterhvert fikk jeg lyst til å lese bøkene mine selv, og da jeg var rundt fire bestemte jeg meg for å lære og lese – og det gjorde jeg. Høytlesing var selvfølgelig fremdeles førstevalget, men det tok ikke lang tid før jeg kunne lese enkle bøker selv også. Da jeg begynte i 2.klasse fikk jeg mamma sine gamle Frøken Detektiv bøker og Fem – serien, og en stor forkjærlighet for krim og mysterier ble født. Og etterhvert en detektivklubb med ei venninne. På barneskolen fortsatte jeg å lese bøker fra Bokklubbens Barn, nå bøker med den blå marihøna. 1001 dalmatinere av Dodie Smith, Mary Poppins av Pamela Lyndon Travers og Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett var noen av favorittene, men de som gjorde aller størst inntrykk og som fremdeles er blant favorittbøkene mine er Skyggeserien, Agnes Cecilia – en selsom historie og Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Jeg kan fremdeles huske den følelsen jeg fikk da jeg fant disse bøkene på biblioteket og så de mystiske omslagene. Det var særlig Skyggeserien som trigget nysgjerrigheten min mest med sine skyggeliknende figurer i bakgrunnen – og jeg slukte bøkene om Berta, Carolin og Rosengåva flere ganger opp gjennom barne – og ungdomsskolen. Bøkene til Maria Gripe var nok mitt første møte med fantastisk og mystisk litteratur – og de som sparket i gang fascinasjonen min for overnaturlige bøker av ymse slag.

Etterhvert som jeg ble en tryggere leser, ble jeg også mer interessert i «voksenbøker» generelt og Agatha Christie spesielt. Jeg tror jeg var i 11- års alderen da mamma tilslutt ga etter og lot meg lese en av hennes bøker; Gammel dame forsvinner. Jeg skjønte ingenting av krimintrigen før jeg plutselig, flere uker etterpå, våknet av at alt falt på plass! Resultat; jeg ble livredd og holdt meg unna voksenkrim en liten stund. I stedet ble jeg gjort oppmerksom på en annen voksenforfatter som jeg ville bli kjent med – MARGIT SANDEMO og hennes Sagaen om Isfolket. Mitt første møte med denne serien var i sommerferien mellom 5. og 6. klasse og boka jeg leste var nummer 36: Trollmåne. Nei, jeg hadde ikke helt skjønt konseptet med serier… Jeg husker at jeg, igjen, ble redd, men samtidig så var det ett eller annet som trakk meg videre mot denne historien. Etter å ha lest noen flere bøker hist og her i serien; nummer 7: Spøkelses – slottet og nr 45: Legenden om Marco, så var det ingen tvil, jeg var hodestups forelsket i Isfolket! Jeg skrev «særoppgave» om forfatteren og pløyde igjennom alle de 47 bøkene – nå i rekkefølge! – en særdeles regnfull vestlandssommer før jeg begynte på ungdomsskolen. Man kan diskutere om Isfolket var passende bøker for en 12 – 13 åring, men jeg er glad for at ingen stoppet meg i å bli kjent med Tengel, Silje, Sol og de andre karakterene. Fremdeles kan jeg ta frem enkelte av favorittbøkene og synke ned i deilig nostalgisk lesing!

Samtidig fikk jeg på den tiden øynene opp for bøker som jeg egentlig ikke fikk lov til å lese, og som dermed trigget meg enda mer! Hard Asfalt av Ida Halvorsen, Å være ung er for jævlig av Christiane F, Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik og Horungen av Einar Pedersen (aner dere en trend??) ble alle lest i smug.

Som trofast medlem av bokklubben ble jeg etterhvert medlem i Ungdomsbokklubben, og gjennom den fikk jeg tilgang på flere perler som jeg husker følelsen av den dag i dag. Og katten tok en mus av Robert Cormier (som Knirk har skrevet om her), Jeg savner deg, jeg savner deg av Peter Pohl og Kinna Gieth, Janne, min venn og Vi kaller ham Anna av Peter Pohl, Ryggen fri av Kari Bøge, En liten sang om kjærlighet av Michelle Magorian, Sølvdelfinen av Anita Eklund Lykull og Rebecca av Daphne du Maurier er bøker som har gjort et stort inntrykk på meg, og jeg har fremdeles flere av dem i hyllene mine.

Hvordan er din lesehistorie?

Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

Jeg skal ha et middagsselskap…

… av det mer litterære slaget! Ikke et bokbad eller en lesesirkel, men et treff der personer som jeg har blitt kjent med mellom to permer er invitert. Jeg er en av dem som fort blir veldig glad i mange av karakterene jeg møter i bøker – og jeg er sikkert ikke alene. Så var er vel bedre enn å arrangere et skikkelig bokselskap der flere av disse er invitert? Renee har også lekt med tanken, og hun har bestemt seg for at hun skal invitere elleve karakterer etter et sett med kriterier. Jeg kan da ikke være dårligere, tenkte jeg, så her er mine gjester:

En som virkelig vet hvordan han skal holde spektakulære selskaper er Jay Gatsby, selveste The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, og jeg håper at han vil være «den rike gjesten som gjerne vil betale for hele gildet»! Og siden jeg ikke kommer på hvilken karakter som ville vært den perfekte til å lage maten, eller som i det hele tatt liker matlaging, så satser jeg på at Gatsbys penger kan kjøpe det beste av det beste innenfor matkunsten.

Stormfulle Høyder av Emily Brontë er en av mine store klassikerfavoritter. Den er mørk, gotisk og dyster og skildrer kjærlighet og vanvidd på en utrolig levende og god måte. Ingen av hovedpersonene er av det hyggelige slaget, men jeg tror at Heathcliff vil være en ypperlig kandidat for «gjesten som mest sannsynlig vil lage en scene». Jeg ser for meg at han stormer fra middagsbordet og ut i mørket  mens han uler mot månen  «Cathy, Cathy!».

Zuzana fra Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor er selvskreven som «den søte, hyggelige og morsomme gjesten«. Hun er bestevenninnen til Karou og er en virkelig drømmevenninne. Støttende, snill og rett og slett best. Hun er liten (så da vil ikke jeg føle meg som det eneste knøttet) og kreativ, og jeg kan fordype meg i historier fra Prahas dukkemakermiljø sammen med henne. Det liker jeg!

En gjest som med sitt sosiale og sjarmerende vesen vil få alle til å føle seg hørt og sett er Kit fra Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons. Han er det naturlige midtpunkt uten å prøve for hardt, han bare er. Og jeg tror at dersom det  oppstår noen småkleine tause øyeblikk – eventuelt at Heathcliff skulle tørne helt – så vil Kit vært den som samler oss og får stemningen opp igjen.

Familien Lannister i George R.R.Martins epos A Song of Ice and Fire består av flere sleipe mennesker, en av dem er Jamie, og nettopp han tror jeg ville vært perfekt som middagens skurkealibi. Sleip og beregnende, men samtidig lojal ovenfor de han elsker (les: Familien Lannister). Samtidig har han vært en del av hoffet og stått kongehuset veldig nær, så kanskje han kan gi oss litt innsideinformasjon om livet og intrigene i Kings Landing.

Venninnene Rory og Jazza fra Maureen Johnsons The Name of the Star inviterer jeg som selskapets ikke- romantiske par. Jazza stiller opp med kaker og te når det er nødvendig, og ellers fremstår hun som et utrolig behagelig vesen. Rory ser spøkelser, trenger det være noen flere grunner? Etter middagen kan vi for eksempel ha en seanse og virkelig finne ut om det er et spøkelse eller to i nærheten!

Et litterært middagsselskap kan ikke kalles vellykket uten at det er en helt/heltinne eller to blandt gjestene. Jeg går selvfølgelig for to heltinner; en som er skikkelig kick-ass og som kjemper mot de underjordiske; Mac fra Fever – serien til Karen Marie Moning og en som er døv og rockemanager; Piper fra Five Flavors of Dumb av Antony John. Begge jentene er vittige og morsomme, og der Mac kan gi oss siste nytt i forhold til krigen med de underjordiske og litt sladder om Barron, så kan Piper musikk, og kanskje hun også får i gang noe ordentlig musikk til desserten. Hun fremstår også som en ærlig og jordnær person som det må være fint å være venn med.

De siste gjestene inviterer jeg bare fordi jeg vil, og det er ingen ringere enn Berta og Carolin fra Maria Gripe sin Skygge – serie. Jeg forelsket meg helt i Skygge – serien som liten, og Berta og Carolin kan nesten regnes blandt mine barndomsvenner. Jeg er ganske sikker på at dette ville blitt et koselig gjensyn!

Så dette er mine gjester, hvilke ville du ha invitert til et litterært middagsselskap?

Hva sier du? Er vi ikke invitert!?!