De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2011.

Siden 2012 nærmer seg med stormskritt, så synes jeg det er på sin plass med en liten oppsummering. 2011 vil for meg stå for det året da jeg virkelig fikk utforsket, for meg, nye sjangre som YA – fantasy, steampunk, urban fantasy og dystopia, og jeg må si at jeg har kost meg! Listen over de ti beste bøkene dette året vil naturlig nok være sterkt preget av disse sjangerne.

• Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Denne YA – fantasy – romanen leste jeg ganske sent i høst, og jeg var snar med å erklære ekte og sann bokkjærlighet opphøyd i 3! Fantastisk historie, fantastiske karakterer og fantastisk godt skrevet!
• Fever – serien av Karen Marie Moning. Dette er kanskje litt juks siden det ikke er snakk om en roman, men fem. Men det er helheten som gjør at jeg regner Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever som en av de absolutt beste leseopplevelsene dette året. Jeg hadde noen ganske intense uker tidlig i høst hvor jeg leste bok 2 til og med 5 i ett jafs. Mac er en av mine favorittheltinner, og det var både en fryd og en påkjenning å se henne utvikle seg gjennom serien. Monings univers er velutviklet og historien er mørk så  mørk og drivende spennende.
• The Replacement av Brenna Yovanoff. Når en bok gir meg Tim Burton- assosiasjoner mens jeg leser, da må det bare være genialt.  Romanen er bare så utrolig godt skrevet og historien om Mackie som holder på å dø i vår verden rørte veldig ved meg.
• Divergent av Veronica Roth. Dystopisk YA satt til Chicago. Denne romanen kvernet rundt i hodet mitt lenge etter at jeg var ferdig med den.  Den er actionfylt, spennende og lett å la seg rive med i. En virkelig tankevekkende sidevender!
• Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl. Dette året har jeg fått opp øynene igjen for min forkjærlighet for Sørstatenes mystikk og overtro, gamle kirkegårder, voodoo og gotikk. Beautiful Creatures sammenfatter alle disse elementene på en perfekt måte.
• Wither av Lauren DeStefano. Nok en YA – dystopi, men med en helt annen stemning enn Divergent, uten at det gjør den dårligere, bare annerledes. Vakkert og harmonisk skrevet om et ømtålig, og kanskje provoserende, tema. Den føyk opp blant mine mine favoritter siden den tematisk minnet meg om Margaret Atwood sin fabelaktige voksen – dystopi Tjenerinnens beretning.
• Soulless av Gail Carriger. Hva skal jeg si? Steampunk, paranormaliteter, Viktoriatiden, en dampende heit varulv og en sjelløs og prippen peppermø opptatt av etikette  – et vittig, morsomt og spennende eventyr fra 1880 – årenes London (men ikke et London som vi kjenner…). Fantastisk!
• Black Swan Rising av Lee Carroll. Romanen som åpnet øynene mine for Urban Fantasy og som er et moderne eventyr satt til New York – en by der  det også lever vesener som alver, vampyrer, dverger, drager, magikere og demoner. Det er rett og slett en magisk bok!
• Darkness Becomes Her av Kelly Keaton. Jeg har  inntrykk av at 2011 har vært året der gresk mytologi har kommet for fullt i YA – litteraturen. Jeg har bare lest to av dem, og av de to så er Darkness Becomes Her helt klart den aller, aller beste. Det drivende spennende å følge Ari i hennes jakt på hva og hvem hun er. At handlingen er satt til New Orleans, eller New2 som byen nå heter, med alt det innebærer av gotikk, mystikk, kirkegårder, plantasjer og sumper var selvfølgelig et stort pluss for denne leseren.
• Fortsatt savnet av Chevy Stevens. Denne psykologiske thrilleren leste jeg nå i jula, og den skremte vannet av meg. Det er ikke ofte jeg opplever at jeg nesten ikke orker å lese mer fordi jeg blir så redd og fordi det er for vondt å lese videre, men med Fortsatt savnet så skjedde det flere ganger.   Skremmende, realistisk og vondt, men så utrolig godt utført.  Nok en roman det var vanskelig å få ut av hodet.

Dette var de ti bøkene som på en eller annen måte har gjort størst inntrykk på meg i 2011. Det er selvfølgelig flere romaner som har gjort stort inntrykk; Våk over meg av Amy Plum og Cassias Valg av Allie Condie er to som nå nylig er lest og likt svært godt. I tillegg holder jeg på med Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg, og jeg har på følelsen av at dette også er en bok som vil sette varige spor.

Hvilke bøker gjorde størst inntrykk på deg i 2011?

 

Dette synes jeg om: The Restorer av Amanda Stevens.

Amelia Gray er 27 år og jobber med å restaurere gamle kirkegårder. Kirkegårder har alltid vært en sentral del av Amelias liv; som liten var hun hver dag med faren for å passe på kirkegården i nabolaget, og det var på en kirkegård hun så sitt første spøkelse. For Amelia Gray er ikke som alle andre 27 – åringer, hun kan se spøkelser. Det kan også faren hennes, og han lærer henne tidlig fire enkle regler for å ikke bli for påvirket av åndene som kommer frem i tiden mellom dag og kveld.

Og Amelia er flink og følger disse reglene til punkt å prikke, helt til det skjer et brutalt drap på kirkegården hun arbeider med. Det kan se ut til at drapsmannen velger ut bestemte gravinskripsjoner når han dumper ofrene sine, og det er bare Amelia som har kunnskapene til å tolke disse inskripsjonene. I arbeidet med politiet møter hun Devlin, en kjekk politimann som dessverre er hjemsøkt. Amelia kjenner at hun er tiltrukket av Devlin, men samtidig så har hun farens regler friskt i minne; Aldri kom tett på noen som er hjemsøkt. Snart finner de flere lik, og i tillegg  begynner Amelia å se andre skygger og hun føler at noen er etter henne. Er det noe hun innbiller seg, eller er det mørke krefter som er sluppet løs? Og hvordan og hvorfor klarer Devlin sine spøkelser å komme hjem til henne?

Aller først vil jeg si at handlingen i The Restorer av Amanda Stevens foregår i Charlston i South Carolina og omegn, som per definisjon er sørstat, så allerede der er det et element som gjorde meg ekstra nysgjerrig. Når forfatteren da legger til spøkelser, gamle kirkegårder og små drypp av «sørstatsmystikk» og overtro, så er dette en roman som har alle elementer for en liten «bokkjærlighet». Og mye er veldig bra i romanen.

Beskrivelsene av kirkegården, Charlston og områdene rundt er levende og godt skildret. Jeg kan lukte, føle og høre på varmen og fuktigheten «Deep South», duften av magnoliaene, bylivet, stemningen på kirkegården og de flotte gravsteinene dekket med eføy og andre planter. Jeg simpelthen falt pladask for Amelias leilighet og hagen rundt, og kunne gjerne ha flyttet inn der for en periode. Tenk å sitte ute i hagen på natten, drikke iste og kjenne duften av blomster….   Amanda Stevens klarer å skape en atmosfære som både er behagelig, foruroligende og skremmende. For man får ikke sittet lenge med isteen før man ser en skygge i sidesynet, eller at det plutselig blir veldig kaldt i leiligheten (husk; sommer Deep South) og en liten barnehånd tegner et hjerte på ruta… Dette gjorde lesingen veldig intens og spennende for denne leseren!

Hovedpersonen, Amelia, er ei jente som er preget av at hun kan se spøkelser og som også er bundet til farens strenge regler. Disse reglene skal nok hjelpe slik at hun kan leve et «normalt» liv, men samtidig opplever jeg at de også forhindrer henne i «å leve» og å utvikle seg. Det vil si helt til hun havner midt i en drapsetterforskning! (Mer om det snart). Jeg fikk i allefall sans for Amelia, og synes hun er en ganske så troverdig karakter.

Jeg synes  at Amanda Stevens har skapt et spennende univers i forhold til ånder og spøkelser. Når jeg først hørte om The Restorer, så tenkte jeg med en gang på serien Ghost Whisperer (en favoritt), men der tok jeg feil. Spøkelsene til Amanda Stevens er ikke ånder som trenger hjelp til å krysse over. De beskrives som vampyrer som henger seg på levende mennesker og suger livskraften ut av dem. Dessverre skjer det ting i denne romanen som ikke forklares nærmere, og det ble for meg litt irriterende.

Selve drapsmysteriet er også ganske interessant i utgangspunktet. Vi får mange spennende vinklinger, og det hele virker veldig mystisk – her er det både teorier om ritualer, forsøk på å åpne «døren til den andre siden» og mystiske forbund. Dessverre faller det sammen etterhvert, og det hele blir litt nedtur (men veien til nedturen er i allefall spennende :-)). Men naturlig nok så blir det en del løse tråder hengende og slengende ….  så får vi bare håpe at trådene blir tatt opp igjen i de neste bøkene.

The Restorer er spennende lesing, og det er mange ting ved romanen som jeg liker veldig godt. Allikevel synes jeg det ble for mange løse tråder, og det ødela leseopplevelsen noe for meg.

Dette synes jeg om: Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl

Ethan Wade tror at det nye skoleåret skal være på samme måte som alle tidligere skoleår. Lærerne skal lære bort det samme, jentene er de samme og kompisene er de samme. Kjedelig med andre ord. Ethan kan ikke vente til han er ferdig på skolen og kan reise bort. Men det er før han møter Lena Duchannes, den nye jenta på skolen. Lena som er helt ulik de andre jentene, som kler seg i sort og liker dikt. Lena med det svarte håret og de stor grønne øynene. Lena som er niesen til byens forhatte enstøing, Macon Ravenwood, som ingen har sett på over 20 år.

Det blir etterhvert klart at Ethan og Lena er bundet sammen med et mystisk og sterkt bånd. Men Lena bærer på en hemmelighet, en forbannelse som har vart i over hundre år og som oppfylles ved midnatt på den 16. gebursdagen hennes. Forholdet mellom Ethan og Lena blir tettere og tettere, samtidig som tiden renner ut. Hva kan de gjøre for å forhindre det unevnelige?

Beautiful Creatures er intens lesing fra første til siste side. Jeg ble dratt inn i historien med en gang og hadde store problemer med å legge fra meg boka. Den var rett og slett en helt fantastisk roman! Den har en atmosfære som er vanskelig å beskrive, men alt føles så levende og virkelig, til tross for at handlingen er av det mer mystiske slaget. Forfatterne har gjort en grundig jobb med å bygge opp både et samfunn og en mystikk som jeg falt helt pladask for. Det samme har de gjort med personene i historien.

Hovedpersonene i romanen, Ethan og Lena, er så godt skildret at jeg, i løpet av lesingen både har ledd og vært lei meg med dem, jeg har hatt klump i halsen og nesten vært litt forelsket i dem begge. Jeg har hatt høy puls, og følt med dem i den vanskelige kampen mot klokka. Jeg har også kjent på fortvilelsen og sinnet til Lena, og blitt provosert på hennes vegne, når hun får hele byfolket mot seg.  De er virkelig et par som jeg fort ble glad i, og utkonkurerte glatt både Edward og Bella og Nora og Patch for min del (OK, de førstnevnte liker jeg jo ikke, men det gjør jeg jo med det andre paret…).

Det er også andre karakterer som jeg fort fikk sansen for, Amma, Ethan sin «barnepike» med alle sine hoodoo – ritualer og beskyttelsesdukker. Macon, den mystiske og elegante onkelen til Lena, og bibliotekaren Marian. Alle disse er veldig sympatisk skildret, i tillegg til at de, som Ethan og Lena, fremstår som ekte personer, ikke bare romankarakterer. Nå gjelder ikke de fantastiske karakterskildringene bare de «gode» personene i romanen, alle personene vi møter i Beautiful Creatures har det til felles at de er godt og levende skildret. Så jeg har selvfølgelig også blitt veldig provosert av enkelte 🙂

Selve handlingen er også utrolig spennende. Den er mystisk og har mange elementer/lag. Hovedhistorien, altså Ethans og Lenas kamp mot forbannelsen, og hvordan Lena takler og utvikler kreftene sine, samt deres kamp mot de ganske så trangsynte byfolkene, er den som står i fokus, men også forholdet mellom Ethan og faren blir behandlet på en fin måte.  Nye ting blir avslørt hele tiden, så du er aldri helt sikker på hvordan historien skal ende, den er med andre ord langt fra forutsigbar.

De mystiske elementene er godt utviklet og er for meg en ny vinkling på det paranormale. Her er det ingen vampyrer eller varulver, men en helt ny og spennende mytologi (vil ikke si for mye, men det er sterke krefter involvert ) i blandet overtroen fra sørstatene og hoodoo, samt voodoo religionen. Dette liker jeg! Når det i tillegg er gamle plantasjer, sumper og mystiske gravsteiner så er jeg solgt! Og som jeg skrev i innlegget nedenfor, sørstat + overtro og mystikk er noe jeg faller for, og denne inneholder alt dette og mer til.  Jeg startet med å si at dette var intens lesing, og de siste hundre sidene var nok de aller mest intense! Jeg er glad for at jeg har bok nummer to liggende på bokbordet mitt, for Beautiful Darkness skal definitivt leses i løpet av sommeren!

Anbefales, anbefales!

Smakebit på søndag: Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl

Jeg vet ikke helt hva det er med meg og sørstatsmystikk og sørstatsgotikk. Men det jeg vet er at det fascinerer meg enormt, både den gamle overtroen, hoodoo, magien, sumpene, dampen og plantasjene. Jeg storkoser meg med romaner som tar plass i byer som New Orleans og  småsteder Deep South, og da særlig hvis de også inneholder mystikk.  Boka jeg leser nå er en slik bok. Den er utrolig velskrevet og spennende, og jeg tar meg i å nilese for å få vite mer, samtidig som jeg prøver å lese sakte for at boka skal vare lenge. Boka jeg leser er Beautiful Creatures av Garcia og Stohl, og det er her smakebiten kommer fra:

She opened her eyes and smiled. ‘I want to hear the rest. I want to hear how you saved my life.’

‘I don’t even remember how I got there, and then I couldn’t find you, and your house was full of all these creepy people who looked like they were at a costume party.’

‘They weren’t.’

‘I figured.’

s 275

Smakebit på søndag er den ukentlige utfordringen til Ladybug.

Dette synes jeg om: The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore.

Sylvie Davis er en 17 år gammel prima ballerina som etter en sceneulykke må legge dansekarrieren på hylla. Dette gjør henne selvfølgelig deprimert, og bedre blir det ikke når moren gifter seg på nytt med en psykiater. Etter å ha blandet champagne og smertestillende tabletter under bryllupsfesten, med alt det innebærer, blir Sylvie, motvillig, sendt til farens kusine i Alabama.

Bluestone Hill er et typisk eksempel på en sørstatsherregård, og Sylvie blir først overrasket over at faren aldri snakket om dette huset og somrene han tilbragte der som liten. Snart er det andre ting som krever Sylvies oppmerksomhet; duften fra syriner i et rom der det bare er rosesåpe, en krypende og skremmende kulde i enkelte deler av huset, en fremmed som kikker ut av vinduet, barneskrik fra skogen og ei jente som faller i elva. Ting som bare hun ser og føler. Er hun i ferd med å bli gal? Eller er det andre krefter som spiller inn? Og hvem er egentlig  Rhys, en av de andre gjestene til kusine Paula? Og hva vil den sjarmerende Shawn og byens tenåringsråd med Sylvie?

The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore er en blanding av YA paranormal og southern gothic. Jeg har lenge vært veldig interessert i både gotiske romaner og romaner som handler om sørstatene og mystikk. Jeg synes både New Orleans og » The Deep South» er interessante baktepper for slike temaer, så Southern Gothic er en sjanger som treffer meg. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig når jeg kom over denne romanen fordi det så ut som om den kunne passe inn under denne sjangeren. Jeg hadde med andre ord ganske store forventninger til boka, og flere av dem ble også  innfridd 🙂

Jeg likte veldig godt det ytre miljøet og atmosfæren som blir beskrevet i boka. Herregården Bluestone Hill med sine gamle rom og de overgrodde hagene, skogen og Cahawba Park er godt og levende skildret. Det samme gjelder for Sylvies mer overnaturlige opplevelser underveis i boka. Dette er elementer som gjorde at jeg ønsket å lese mer og få vite mer, altså det som drev historien videre for meg. Jeg synes allikevel det var noen dødpunkter innimellom, og kunne ønsket at boka var litt strammere oppbygd. Det er kanskje ikke nødvendig å få vite alt om hunden Gigi, selv om hun er et sjarmerende bekjentskap… Men stort sett opplevde jeg at historien var spennende og velskrevet.

Slutten synes jeg derimot kom veldig brått på, det virket som om forfatteren bestemte seg for at nå hadde hun bare noen sider igjen og at hun derfor måtte nøste opp i alle tråder på veldig kort tid. Det ble litt heseblesende, og jeg synes at hun burde brukt mer tid på å enkelte deler, da de tross alt var sentrale gjennom hele historien, og heller kuttet ned på andre, mindre sentrale, ting underveis i handlingen.

Som seg hør og bør en paranormal ungdomsbok ( 😉 ) er det også i denne romanen et trekantforhold mellom hovedpersonen, Sylvie, og guttene Rhys og Shawn. Det er tydelig både for oss lesere og Sylvie at guttene skjuler noe, men jeg synes at det blir litt vel tydelig hvem som er den «gode og rette» og hvem som er den «onde». Så selve trekantforholdet og utfallet av det, ble for meg litt for forutsigbart og lite spennende.

Men hva synes jeg egentlig om The Splendor Falls? Jeg syns det var en bok, som til tross for sine feil og mangler,stort sett fenget meg nok til å måtte lese videre. Den er altså en litt mer enn grei bok med spøkelser og andre overnaturligheter, ispedd en god dæsj sørstat. Og synes du slike ting er spennende, så er dette kanskje en bok for deg 😉

Smakebit på søndag: The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore.

I dag er smakebiten hentet fra The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore (morsomt navn :-)). Den handler om den tidligere ballerinaen Sylvie. Når moren gifter seg på nytt, og Sylvie selv får for mye å drikke under bryllupsfesten, blir hun sendt til Alabama for å bo hos farens slektninger. Her begynner hun å se ting…

I found her by her tiny, electric – motor growl. She’d been beside me already, but now she rose, her neck fluff standing straight up as she stared at the chair behind the desk, empty, yet sighing under an invisible weight.

s 126

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om boka så langt. Det er flere ting jeg liker, men samtidig er jeg ikke helt overbevist…

Bli med på Ladybug sin ukentlige utfordring du også da vel! Det er alltid morsomt å få nye boktips 🙂