«Ti på topp tirsdag» på en onsdag: Vivid Worlds and Settings in Books.

Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings. 

La oss sette i gang 🙂

Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor

Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!

A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin

Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.

Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons

Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!

Fever – serien av Karen Marie Moning.

Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!

The Replacement av Brenna Yovanoff

Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.

The Restorer av Amanda Stevens

Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte  begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!

Divergent av Veronica Roth

Selv om jeg liker settingen i  oppfølgeren Insurgent  godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.

Mio min Mio av Astrid Lindgren.

Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.

The Parasole Protectorate av Gail Carriger

London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.

Hva er dine ti på topp?

Boka som burde få mer oppmerksomhet.

Misty the Book Rat er en av mine favoritt booktubers, i tillegg har hun en flott blogg også som du bør sjekke ut. Hun har en fast post som heter Book Chat der hun diskuterer og snakker om ulike boklige temaer av ymse slag, og jeg synes det alltid er både interessant og morsomt å se disse filmene – og noen ganger blir jeg så inspirert at jeg skriver et eget innlegg.

Den siste Book Chatten het Under – ratet and under – known books, eller i min oversettelse: Bøker (boka) som burde få mer oppmerksomhet. For det er jo alltid slik at enkelte bøker får veldig mye oppmerksomhet, mens andre dessverre forsvinner litt i mengden. I dag vil jeg altså finne frem en roman som jeg føler fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått hittil.

Nekronauten er Lajla Rolstad sin debutroman og den ble gitt ut i 2009.

Fra baksideteksten:

En dunkel høstkveld blir den unge legen Janss oppsøkt av grosserer Grocks datter, Celeste. Hun forteller at grossereren har oppført seg så besynderlig de siste dagene. Øynene hans har mistet alt liv, og han oppfører seg ondt. Dagen etter blir han funnet myrdet. Liket er i en tilstand av langt fremskreden forråtnelse, til tross for at han bare har vært død et døgn. Grossererens død er det første av flere overnaturlige og groteske dødsfall.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne romanen, men jeg prøver  – det er en mørk og skremmende grøsser med steampunkelementer som foregår i en ukjent tid og på et ukjent sted. Lajla Rolstad skrev hovedoppgave om Bram Stokers Dracula, og jeg synes at Nekronauten er påvirket – på en positiv måte – av denne klassikeren. I tillegg får jeg assosiasjoner til Allan Edgar Poe, mørke bakgater og  Sherlock Holmes! Den er mørk, grotesk, gotisk og velskrevet! Anbefales!

Hvilke bøker synes du bør få mer oppmerksomhet?

Boktema: Min favorittserie.

Da var det torsdag igjen, og Anette er klar med et nytt boktema! Det er alltid spennende å se hva temaet blir, synes jeg – og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller 🙂

Temaet er: Min favorittserie!

Det er flere serier jeg liker veldig godt; Sagaen om Isfolket er den aller første, og hittil den eneste, kioskserien jeg fullførte, og den har en egen plass hos meg. En annen serie jeg synes er utrolig bra er Harry Potter. Allikevel er det ikke disse to  jeg velger å trekke frem i dag, men heller to serier som jeg har lest/ startet på i år og blitt  fullstendig forelsket i.

Den første serien leste jeg nesten i ett strekk tidligere i høst, og det er lenge siden jeg har levd meg slik inn i noen bøker. Her snakker vi boksluking opphøyd i tredje! Den er mørkt, den er spennende og den har en utrolig flott hovedperson som gjennomgår en rivende utvikling fra start til slutt. Serien er selvfølgelig Karen Marie Moning sin Fever – serie. Bloggen min forvandlet seg til en Fever – blogg i august/september – det vil si at jeg skrev mye om serien i denne perioden! Derfor nøyer jeg meg med å si: Les den, du vil ikke angre! (Omtale 1, 2, 3, 4 og 5).

Den andre serien er bøkene om Alexia Tarabotti, The Parasol Protectorate serien til Gail Carriger. Jeg har bare lest de to første bøkene i serien: Soulless og Changeless, men de to neste ligger på bokbordet og venter. Serien er en herlig blanding av overnaturlige vesener og hendelser, 1880 – talls britisk etikette og steampunk. Det er både morsomt og vittig, samtidig som det også er mysterier og spenning. Gail Carriger har skapt noen helt fabelaktige karakterer, hovedpersonene Alexia Tarabotti og Lord Maccon er selvfølgelig  store favoritter hos meg – særlig samspillet dem i mellom, men det er de fantastiske bipersonene Miss Hisselpenny og Lord Akeldama som får meg til fnise, humre og rett og slett gapskratte. Hvis du synes en blanding av Jane Austen og P.G Woodhouse ispedd en god dose steampunk og paranormale saker høres fristende ut, så bør du virkelig lese denne serien 🙂

Hva er din favorittserie?

Bokkjøp i Berlin (og litt til…)

Selv om ikke shopping var hovedprioritet på Berlinturen – det kom nok på tredjeplass etter kos og opplevelser – så ble det allikevel tid til en del handling. Både kjole og bilder havnet ned i kofferten min, men det var uten tvil bøker det ble handlet mest av 🙂

I Friedrichstrasse ligger det et stort «kulturkjøpesenter»; Dussmann das Kulturkaufhaus. Her er det etasje på etasje med bøker, filmer og musikk! Rene himmelen, med andre ord. De fleste bøkene er selvsagt på tysk, men dersom du går igjennom 1. etasje og forbi sfinxen (ja, en sfinx!) da finner du to etasjer med bøker på engelsk – enda mer himmel! For meg ble gleden selvfølgelig enda større da jeg fant ut at veldig mange av bøkene på ønskelista mi var inne! Jippi 🙂 I et øyeblikk så jeg for meg en  bokshoppingbonanza de luxe, men fornuften fikk en liten seier – i stedet for ca 30 bøker, så gikk jeg ut fra butikken med sju. To til mannen og fem til meg selv…

Her kommer en liten presentasjon:

The Downside Ghost er en triologi skrevet av Stacia Kane og består av bøkene Unholy Ghost, Unholy Magic og City of Ghost. Jeg har hatt dem på ønskelista siden jeg leste om dem hos Book Chick City – dette er favorittserien hennes.

Fra GoodReads:

The world is not the way it was. The dead have risen, and the living are under attack. The powerful Church of Real Truth, in charge since the government fell, has sworn to reimburse citizens being harassed by the deceased. Enter Chess Putnam, a fully tattooed witch and freewheeling ghost hunter. She’s got a real talent for banishing the wicked dead. But Chess is keeping a dark secret from her Church empoyers: a little drug problem that’s landed her in very hot water.

Jeg har så vidt begynt på den første boka, og det lover godt. Her er det enda et nytt UF – univers for meg, og dette er mørkt og dyster. Spennende!

De neste to bøkene er også en del av en serie jeg er blitt stor fan av; The Parasole Protectorate av Gail Carriger, eller kanskje bedre kjent som bøkene om Alexia Tarabotti. Jeg fikk med meg bok nummer 3; Blameless og den helt nye fireren Heartless.

Jeg ser frem til gode lesestunder med dampdrevde og maskindrevede ting, parasoller, varulver, sosial etikette og den alltid like vittige Alexia. Noen nye vesener/ maskiner blir vi også kjent med, blant annet morderiske, mekaniske marihøner og zombiepinnsvin! Jeg må bare innrømme at jeg falt pladask for dette!

Så over til bøkene jeg kjøpte til mannen. Han er inne i en tegneserieperiode nå, og har blant annet slukt Walking Dead (Zombier). Da passet det godt med Alan Moores komplette Watchmen 🙂 I tillegg liker han, som sagt, zombier, så The zombie autopsies av Steven C. Schlozman, MD (lege!!) fikk også være med hjem. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese den sistnevnte, men Watchmen derimot blir nok lest etterhvert.

I Berlin leste jeg Rachel Vincent sin Stray, som jeg likte veldig godt. Før vi reiste bestilte jeg de tre neste bøkene i Shifters  – serien, og de ventet på meg når vi kom hjem! I disse bøkene følger vi Faythe Sanders og de andre varkattene videre. Jeg regner med mye handling, lettbeint action og ei knakende tøff heltinne! Bøkene heter Rouge, Pride og Prey.

Med dette er bokkjøp – stoppen  avsluttet, jeg klarte meg nesten hele sommerferien uten å kjøpe en ny bok! (Klapp på skuldra ;-)). Det var veldig tilfredstillende å se at bokhaugen på bokbordet ble mindre og mindre. Jeg skal  prøve å begrense meg litt i høst, men det er fryktelig morro å få nye bøker i hus, så litt handling vil det bli 😉

Dette synes jeg om: Changeless av Gail Carriger

(Denne omtalen inneholder en «spoiler», så dersom du har planer om å lese den første boka (anbefales), kan det være lurt å skumme gjennom de første linjene.)

 Alexia Tarabotti, nå Lady Maccon (der var SPOILEREN) er ikke lenger den sære peppermøen. Hun er lykkelig gift med sin varulv alfa og bor sammen med ham og resten av flokken på slottet Wolsey. Hun er en av Dronning Victorias betrodde og er, som den eneste sjelløse i London,  Muhjah i  dronningens Skyggeråd (råd som består av en representant for vampyrene, en for varulvene og en sjelløs).

Da en uforståelig kraft plutselig forvandler alle overnaturlige vesner i London sentrum til vanlige dødelige, blir både Lord Maccon og Alexia involvert. Er det forskerne fra Hypocras Club som er på ferde igjen? Eller er det en gammel forbannelse som er vekket til live? For å finne svar på gåten, må Maccon og Alexia til Skottland og Lord Maccons gamle flokk.

Som om ikke dette var nok, må Alexia slite med en furtete og ondskapsfull søster, en hatteglad, forlovet OG forelsket (ikke i samme mann, må vite) bestevenninne, en merkelig fransk oppfinner, ransakinger av personlige gjenstander og drapsforsøk – inne i et luftskip!  Det er sannelig  godt at Alexia har det nyeste av det nyeste innenfor parasoller som beskyttelse og våpen!

Changeless av Gail Carriger er oppfølgeren til den fabelaktige Soulless. Og jeg synes denne romanen er nesten like fabelaktig. Historien er interessant, og den tar en del uante vendinger, men samtidig er ikke mysteriet det mest avanserte. Jeg opplever ikke Changeless som en ren kriminalroman, men det er nok ikke Gail Carrigers intensjoner heller. Jeg synes det uansett var spennende å få vite mer av forhistorien til Lord Maccon og hvorfor han forlot sin første flokk (ikke vanlig i varulvkretser).

Det som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt er det universet hun skapte i den første romanen og som nå videreutvikles i denne. London rundt 1870 har vampyrer, varulver og spøkelser integrert i samfunnet, i tillegg til de vanlige dødlige. Her er all etiketten og normene vi finner i den tiden i blandet de overnaturlige og utrolig mange spennende maskiner og oppfinnelser (som oftest drevet av damp). Jeg har alltid vært glad i romanene til Jane Austen, og romanene til Gail Carriger minner en del om disse. Jeg vet at jeg dro denne sammenligningen når jeg omtalte Soulless også; men både Austen og Carriger er dyktige til å sette ting på spissen og skildre festlige situasjoner og karakterer.

Alexia har gått fra å være sjelløs og peppermø til å bli sjelløs og hustru, uten at det har endret personligheten hennes stort. Hun er fremdeles både tøff og oppegående, og ekstremt opptatt av sosial etikette. Lord Maccon er også den samme, høylydt og uforsiktig, men akk så betatt av sin kjære (og det er gjengjeldt). Jeg opplever allikevel at noe av spenningen mellom dem, som var så sterk og morsom i den første boka, er blitt mindre. Det synes jeg er dumt, mye av samhandlingen dem i mellom i Soulless gikk ut på at de fornærmet hverandre (fordi de egentlig likte hverandre…). Det er naturlig at det er mindre bruk av fornærmelser, for nå har de jo hverandre, men allikevel så savner jeg  spenningen! Jeg håper det er noe som tar seg opp i de neste bøkene.

To andre karakterer som jeg ble veldig glad i i Soulless, Lord Maccons beta Lyall og vampyren Lord Akeldama, er dessverre ikke så sentrale i denne boka, men Lord Akeldama stjeler uansett showet i alle scenene han er med i! I stedet er det andre karakterer, både nye og gamle, som får sin tid i «rampelyset». Jeg er overlykkelig for at Ivy Hisselpenny står i begivenhetenes sentrum fra begynnelse til slutt – gjerne noe uvitende – men allikevel ;-). Jeg synes hun var et festlig lite bekjentskap i den første romanen, og synes det er supert at jeg nå blir bedre kjent med henne. Hun er den herligste, mest inkonsekvente og fjollete karakteren jeg har lest om, og jeg fryder meg over hennes totalt ulogiske og uvitende uttalelser om mye og mangt.  Hun er godt skildret, og jeg kan levende se for meg alle de umake hattekreasjonene hennes. Det er så mye jeg kunne  skrevet om henne, men hun må oppleves! Andre interessante bekjentskap er den kvinnelige, men akk så ukorrekte (tenk; hun går med herreklær!!!) oppfinneren Madame Lefoux som ikke bryr seg noe om konvensjoner og hva andre synes om henne og den ufyselige Felicity, søsteren til Alexia som ikke er hyggelig mot noen.

Jeg skrev innledningsvis at Changeless nesten var like fabelaktig som Soulless, for den når dessverre ikke helt opp til eneren. Et ankepunkt er, som nevnt, at spenningen og dynamikken mellom Lord og Lady Maccon ikke var like heftig som i den første boka, og det trekker faktisk litt ned (men etter hva som skjer på slutten, så både håper og tror jeg at det vil bli bedre i Blameless). En annen ting var, at selv om jeg synes det er spennende med fantasifulle maskiner og andre duppeditter, så ble det faktisk alt for mye! Eller, det ble ikke for mye av selve maskinene, de hadde sine formål, men det ble alt for mange grundige beskrivelser av hvordan de var bygd opp og hvordan de skulle brukes. Jeg ser på meg som ganske god i engelsk, og leser nesten like bra på engelsk som på norsk, men her måtte jeg tidvis virkelig konsentrere meg for å forstå, og jeg måtte til og med slå opp flere ord…

Uansett; jeg er fan av Alexia , Lord Maccon og Ivy Hisselpenny, og ser frem til å lese bok nummer tre om en stund 🙂

Hva skal du lese? Uke 30.

På grunn av alt som har skjedd, så har ikke leselysten vært på topp de siste dagene, og den er fremdeles ganske fraværende. De siste dagene har, naturlig nok, vært preget av sorg og sjokk, tomhet og nummenhet, men det har også vært ‘godt’ å kunne delta i lystenning og fakkeltog. Jeg synes det er så vanskelig å sette ord på alt jeg føler og tenker i disse dager,  men Ziarah har skrevet et kjempefint innlegg, det kan leses her.

Jeg leser fremdeles Changeless av Gail Carriger, og tror jeg kommer til å holde på med den en stund. Etter Changeless vurderer jeg å starte på Starcrossed av Josephine Angelini eller Stray av Rachel Vincent.

Hva skal du lese? Uke 29.

Jeg er fremdeles inspirert av Bai, og lager en liten plan over hva jeg kanskje, muligens kommer til å lese denne uka.

Men først, som seg hør og bør, en liten oppsummering av uke 28 – siden dette var den første gang jeg prøvde å planlegge lesingen. Og hvordan gikk det? Jo, det gikk faktisk ikke så verst. Jeg leste ut Angelfire av Courtney Allison Moulton og Divergent av Veronica Roth (som jeg hadde på leselista for uka 28), og skrev omtale av begge. Begge bøkene var bra, men Divergent var nok den aller beste og heller egentlig ganske kraftig mot terningkast 6. Oppdatering onsdag: Jeg har nå gått rundt å tenkt på denne boka siden søndag, så det er helt klart terningkast 6 🙂 Det ble ikke noe steampunk på meg, men det får jeg ta igjen senere.

Denne uka starter med Urban Fantasy og Karen Marie Moning sin første Fever – bok; Darkfever. Jeg har slitt litt med å komme i gang, men nå går det mye bedre. Men hva skal jeg lese etter denne? Jeg har tre alternativer som jeg har lyst til å starte på i løpet av uka:

Fra venstre: Dead on the Delta – urban fantasy som foregår Deep South, Changless – bok to i serien om Alexia Tarabotti, steampunk og Starcrossed – YA og gresk mytologi.

Har dere noen forslag til hvilken jeg bør begynne med?

Hva skal du lese – uke 28.

Inspirert av Bai som på bloggen sin Boklesebloggen spør «Hva skal du lese?», tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om boka jeg leser og hva jeg, muligens, skal lese denne uka.

Akkurat nå leser jeg Angelfire av Courtney Allison Mouton. Det er en ganske så spennende YA – roman. Jeg opplever den også som lettlest, så jeg regner med at det blir flere bøker  🙂

 Over ser dere bokbordet mitt med bøkene jeg har tenkt å lese i sommer (samt en meget trøtt bokpus :-)). Jeg tror jeg vil lese litt steampunk i løpet av uka; og valget står de mellom Changeless av Gail Carriger, oppfølgeren til den helt strålende Soulless, eller The Iron Thorn av Caitlin Kittredge. Eller kanskje jeg heller skal kjøre på med dysopia og Divergent? Eller kanskje det blir noe helt annet?Vi får se 🙂

Nysgjerrig på…

… The girl in the steel corset av Kady Cross.

Dette er en bok i sjangeren steampunk.  Jeg ble veldig betatt av denne sjangeren etter at jeg leste den herlige, spennende og vittige Soulless av Gail Carriger. Etter å ha tatt en kikk eller to på boktraileren til den første boka i The Steampunk Chronicles, så er jeg ganske overbevist om at den vil passe meg perfekt 🙂

 

 

Fra Good Reads:

In 1897 England, sixteen-year-old Finley Jayne has no one except the thing inside her. 
When a young lord tries to take advantage of Finley, she fights back. And wins. But no normal Victorian girl has a darker side that makes her capable of knocking out a full-grown man with one punch. 
Only Griffin King sees the magical darkness inside her that says she’s special, says she’s one of them. The orphaned duke takes her in from the gaslit streets against the wishes of his band of misfits. Emily, who has her own special abilities and an unrequited love for Sam, who is part robot; and Jasper, an American cowboy with a shadowy secret. 
Griffin’s investigating a criminal called The Machinist, the mastermind behind several recent crimes by automatons. Finley thinks she can help and finally be a part of something, finally fit in. 
But The Machinist wants to tear Griff’s little company of strays apart, and it isn’t long before trust is tested on all sides. At least Finley knows whose side she’s on, even if it seems no one believes her.

 

Dette synes jeg om: Soulless av Gail Carriger.

Alexia Tarbotti er en 26 år gammel peppermø uten sjel, det vil si at hun kan nøytralisere vampyrer, varulver og spøkelser. En kveld hun har trukket seg tilbake fra et selskap blir hun, helt uten grunn, angrepet av en vampyr. Som den pertentlige, men tøffe, kvinnen hun er, blir hun først og fremst irritert på angriperens mangel på etikette  – man angriper da ikke en ensom dame, uten å presentere seg først! Det ender med at hun, ved et uhell, dreper ham. Som om ikke det er nok, dukker etterforskningslederen (og Alfavarulv), Lord Maccon, opp veldig raskt, og han er noe skeptisk til Alexias forklaring. Ekstra mystisk blir det når de finner ut at den døde vampyren ikke hører til i byen, og i det hele tatt virker veldig nyskapt.

Det viser seg snart at det har dukket opp flere nyskapte vampyrer i London, samtidig som de kjente enslige vampyrene har forsvunnet. Det samme ser også ut til å gjelde de flokk – løse varulvene som er plassert i Londons utkant. Når Alexia i tillegg får en mystisk voksmann etter seg, da er det ikke lett å forstå hva som skjer.

Gail Carriger har i Soulless skapt et helt alternativ univers til England på 1800 – tallet. Her har de overnaturlige vesenene som varulver og vampyrer en like naturlig del i selskapslivet og samfunnet som vanlige mennesker. De har også et eget kontor som tar for seg alle saker av overnaturlig art, samt holder kontroll på alle vampyrhi og varulvflokker i landet. Dronning Victoria har både vampyrer og varulver som politiske rådgivere. I tillegg skildres en verden der forskning står sentralt og maskiner drevet av damp og urverk er en viktig del av utviklingen. I dette universet står alllikevel verdier som ekteskap, klasse og sosial etikette i sentrum, da særlig for jentene.

Hovedpersonen er Alexia Tarabotti. Hun er halvt italiensk (hun har litt mer farge i kinnene enn det som er på moten), ugift, og bor sammen med moren, stefaren og halvsøstrene sine. Hun er vittig og stor i kjeften, intelligent og tøff, og alt dette, i tillegg til å være uten sjel, gjør at hun skiller seg veldig ut fra resten av familien. Jeg fikk veldig stor sans for Alexia og heiet på henne hele veien. Hun er beskrevet som ganske snerpete på den ene siden, opptatt av korrekthet og sosial etikette som hun er opplært til, samtidig som  hun er vitebegjærlig, smart og opptatt av vitenskap og utvikling på den andre siden. Hun er kjempemorsom, og jeg satt og lo og fniste for meg selv mens jeg leste om henne og hennes eventyr i den engelske hovedstaden.

Det var selvfølgelig andre personer jeg også likte veldig godt. Lord Maccon, for eksempel, har nå gjort sitt til at jeg synes varulver kan være spennende å lese om 😉 Han er stor, rå (han er skotte, må vite), bestemt og herlig. Han er Alfahann i flokken sin, men det betyr ikke at han alltid vet hva han bør gjøre, og da særlig i forhold til Alexia (Alfahunn uten å være varulv). Hans høyre hånd, Professor Lyall, er en helt annen type. Han er mer av den akademiske sorten, stille og analyserende, men like morsom å følge. Og selvfølgelig vampyren Lord Akeldama! Han må bare oppleves!

Selve historien er skildret veldig vittig og humoristisk, men samtidig er den også veldig spennende og annerledes. Dialogen er skrevet på en måte som jeg kjenner igjen fra bøker av blant annet Jane Austen – den er veldig korrekt, men samtidig satt på spissen. Flere av bikarakterene er også veldig karikerte. Samtidig har Gail Carriger laget et helt, for meg, nytt overnaturlig univers. Som nevnt ovenfor så er de overnaturlige vesenene en inkludert del av samfunnet og har viktige roller innenfor blant annet kultur, politikk og forsvar. Det er ikke slik at alle mennesker kan bli vampyr eller varulv, man kan selv velge om man ønsker å bli omvendt, men selv da er det ikke sikkert at man overlever omvendelsen. Det er de, tror man, med mest sjel som kan omvendes. I denne verdenen er det altså de overnaturlige som har mest sjel, så kommer menneskene og til slutt slike som Alexia, som er uten sjel, og som derfor kan nøytralisere både vampyrer og varulver. Uten å røpe for mye, så kan jeg si at det er en evne som kommer godt med :-).

Jeg må bare si at dette er et univers som jeg helt og holdent likte meg i, og som jeg egentlig synes er litt trist å forlate… I tillegg er dette min første leste roman i sjangeren Steampunk, men det blir garantert ikke den siste! Heldigvis så fins det flere bøker om miss Tarabotti og Lord Maccon!

Anbefales til dere som liker 1800 – tallet, vampyrer, varulver, britisk humor, Jane Austen og dampdrevede ting 😀

Helt til slutt; det er ikke laget noen offisiell boktrailer til denne serien, men jeg har funnet en fanmade – trailer: