Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

På skattejakt!

Her om dagen kom jeg over en tag hos Julie; Skattejakt i bokhylla. Hun fant den hos My Secret BookNook som igjen hadde funnet den hos The Library of Sarah. Dette så så morsomt ut at jeg slenger meg med!

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Denne har jeg ikke lest ennå, men jeg ser frem til å starte på den med en skrekkblandet fryd. Den både ser og høres fryktelig forstyrrende ut…

Finn en klassiker:

Det å finne en klassiker er lett, men det å begrense seg – ja, det er verre. Jeg endte opp med tre favoritter: Little Women av Lousia M. Alcott, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Stormfulle høyder av Emily Brontë.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:

Ok, denne var vanskelig og krevde litt logisk tenkning. Siden bøkene mine står relativt alfabetisk så startet jeg på A. Der dukket Et sted i nærheten av Cecelia Ahern opp og følgende ble resonnert frem: «Bok om å miste ting – hva er vanlig å miste? Jo, nøkler – er det mulig at det kanskje er en nøkkel på omslaget av denne boka??» Og JA, det var det. Kan du se den?

Finn noe i bokhylla som ikke er en bok:

Jeg har mye rart i hyllene mine, jeg, i tillegg til bøker. Lille My for eksempel.

Finn den eldste boka du har:

Denne utgaven av Når villdyret våkner av Jack London fant jeg på et loppemarked. Den ble gitt ut i 1941 og er dermed den eldste boka pr dags dato i hyllene mine (men den har ikke bodd der lengst, jeg kjøpte den i fjor).

Finn en bok med ei jente/en kvinne på omslaget:

Jeg har en del av dem siden jeg leser og liker YA – og det har vært en veldig dominerende (og plagsom) trend de siste årene å putte bilder av jenter i pene kjoler på omslagene. Jeg liker coverne til det gamle Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew, jeg, og valget falt på Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens gåte (eller hemmelighet, om du vil) av Carolyn Keene. Fine Nancy!

Finn en bok som har et dyr i seg – handler om dyr eller har dyreillustrasjoner:

I Mio, min Mio av Astrid Lindgren møter vi den fine hesten Miramis. Nydelige illustrasjoner Ilon Wikland.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

En av mine gode gamle favoritter er Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og hovedpersonen? Det er han Ask Burlefot, det.

Finn en bok med bare ord på omslaget:

Burned av Ellen Hopkins har bare ord på omslaget, selv om bokstavene på et vis er brent inn i permen.

Finn en illustrert bok:

Det er ikke vanskelig å finne illustrerte bøker i hyllene mine. Jeg er veldig glad i barnebøker og bildebøker og har en god del. Den jeg velger å vise frem her er Alices Adventures in Wonderland av Lewis Caroll med vakre og litt skumle illustrasjoner av Camille Rose Garcia. Fint, ikke sant?

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

Teller alvisk? Ringenes herre av J.R.R. Tolkien.

Finn en dagbok – ekte eller fiksjonell:

Nå er det litt dumt at jeg ikke har Anne Frank her, så da får jeg gå for Bridget Jones; På randen av Helen Fielding.

Finn en bok skrevet av en med et vanlig navn:

Her gikk jeg for et vanlig norsk navn. Jeg hadde, tro det eller ei, ingen Hansen i hyllene mine, men Nilsen – ja da: Skyskraperengler av Tove Nilsen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

Girl, Interrupted av Susanna Kaysen har et fint nærbilde av Winona Ryder på omslaget.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

Vrient, vrient, vrient! Men jeg fant en til slutt. Kong Oidipus av Sofokles der handlingen foregår en eller annen gang mellom 496 – 406  f.Kr, sånn cirka.

Finn en bok uten smussomslag – og nei, du kan ikke bare ta det av:

Jeg har faktisk en del bøker som ikke har smussomslag. En av den er denne nydelige utgaven av Frances H. Burnett sin En liten prinsesse.

Finn en turkis eller blå – grønn bok: 

Tja, hva skal jeg si…. det nærmeste jeg kommer er Blod vil ha blod av Bødker og Brun.

Finn en bok med stjerner på omslaget:

Fine, fine Zita the Spacegirl  av Ben Hatke har selvfølgelig noen stjerner på omslaget, i tillegg til morsomme og pussige romvesener og verdens tøffeste romjente!

Finn en bok som ikke er YA:

Lett, selv om jeg leser en del YA, så er de fleste bøkene mine skrevet for en annen målgruppe. For eksempel Storm i juni av Irène Némirovsky og Smertehimmel av Asle Skredderberget.

Finn en sakprosa bok:

Stasiland av Anna Funder gir et godt innblikk i hvordan det var å leve i DDR og viser hvor stor makt Stasi hadde. En veldig god dokumentar.

Finn en bok som er/var kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

Denne var heller ikke så grei. Jeg tenkte umiddelbart på Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, den var jo ganske kontroversiell da den kom. Det samme gjelder vel for Lolita av Vladimir Nabokov vil jeg tro (den har jeg ikke lest ennå). Sataniske vers av Salman Rushdie skapte også mye spetakkel.

Finn en bok av en ikke – vestlig forfatter:

For eksempel Battle Royale av japanske Koushun Takami!

Bli med på skattejakt, da vel!

#1/2013:Hvordan ligger jeg an?!?

2013 har fortsatt den trenden som jeg så smått begynte å oppdage for et par år siden og som slo ut i full blomst i fjor; månedene går jo bare fortere og fortere (nei, det har ingenting med at jeg blir eldre, tenk ;-)). Januar er inne i sine siste time, og februar står klar; litt lysere, litt blidere og kanskje litt mildere – det blir godt. Og siden det nå er slik at den første måneden straks er over, så er det på tide med årets første oppsummeringsinnlegg. Hvordan har det gått med målene mine –  var de egentlig så konkrete som jeg tenkte de var da jeg lagde dem? Følg med så får du se.

Denne måneden har jeg lest fem bøker og er godt i gang med den sjette. Det synes jeg er bra til å være meg, og i følge Goodreads så er jeg også på rett vei. Fortsetter jeg slik så vil jeg klare målet med å lese 60 bøker på et år. Av disse fem bøkene så har fire av dem bodd i hyllene mine siden før 31.12.12. To av bøkene befinner seg også på 1001 – lista; The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark og Kafka på stranden av Haruki Murakami (Murakami – mål nådd!). Siden jeg skal lese (minst) seks 1001 – bøker, så er jeg veldig godt i gang! Miss Jean Brodie er også en del av Silje Goes Classic- temaet mitt.  Det er alltid kjekt når man kan krysse av flere mål med samme bok. En dokufeber har jeg også fått tid til; Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Jeg likte alle disse tre bøkene svært godt, men det er ingen tvil om at Kafka på stranden var den som jeg likte aller aller best – jeg falt helt pladask for dette underlige universet, og skal definitivt lese mer. I tillegg fikk jeg lest to ungdomsbøker – den ene var dårlig (Glassdemonen av Helen Grant) og den andre var kjempegod (Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren). Svensk fantasy – realisme av ypperste kvalitet!

En annen målsetting jeg har dette året er å ikke ha noe form for bokkjøpbegrensninger – om dette målet har fungert eller ikke, avhenger nok av øynene som ser…. I utgangspunktet var planen at dette skulle føre til at jeg ikke kjøpte så mange bøker – et anfall av omvendt psykologi, om du vil – men det har ikke fungert helt på den måten. Jeg har med andre ord kjøpt bøker – ganske mange, men det som er bra er at jeg ikke har dårlig samvittighet for det, for jeg har jo egentlig gitt meg selv frie tøyler!

Litt statistikk (inspirert av Ingalill):

• 5 av 60 bøker lest og omtaler er skrevet om alle.
• 2 av 6 1001 – bøker
• 1 av 12 klassikere
• 1 av 6 dokufeber – bøker
• 1 av1 Haruki Murakami
• 1 av 3 serie – fortsettelser (Engelfors – triologien)
• 0 av1 Salman Rushdie
• 0 av 1 Charles Dickens
• 0 av 1 Neil Gaiman
• 0 av 1 Shirley Jackson
• 0 av 6 grafiske romaner

Konklusjon: Høy måloppnåelse (det har tross alt bare gått fire uker) – jeg er fornøyd!

Januar har også vært måneden for sosialt samvær med medlesehester og medbloggere. Bokbloggtreffkomiteen (Gro, Lise, Rose – Marie, Elin, Line og jeg) har møttes over en deilig middag og startet drodlingen i forhold til høstens bokbloggtreff. Så langt kan vi si at det blir lørdag 14. september på Gyldendalhuset i Oslo. Vi gleder oss allerede, og vi gleder oss spesielt til å møte deg! I går var det nok en litterær anledning; Rose – Marie, Line og jeg koste oss på Schibsted og lanseringsfesten til Veronica Bøs nye roman Teresa Birnas bortgang. Praha og familiehemmeligheter var nok til å pirre min nysgjerrighet!

Jeg må innrømme at jeg har storkost meg denne måneden, både med bøkene jeg har lest og de andre tingene jeg har fått være med på. Jeg satser på at februar begynner der januar slutter – strålende!

Hvordan har lesemåneden vært for deg?

 

Dokufeber: Girl, interrupted av Susanna Kaysen.

Det viste seg at årets første dokufeberbok var raskt unnagjort. Under et døgn tok det å lese Susanna Kaysens selvbiografi om de i underkant to årene hun tilbrakte på psykiatrisk avdeling.  Det er en liten bok med korte kapitler, ispedd innleggelsesnotater og andre skjemaer som kartlegger oppholdet, grunnlaget for innleggelsen og diagnosen hun etterhvert får stilt.

I 1967 er Susanna Kaysen 18 år, hun er sliten, føler at hun ikke har helt kontakt med seg selv, hun har en upålitelig kjæreste, har hatt et seksuelt forhold til en av sine professorer og er mer interessert i å lese og skrive enn å studere og «bli noe». Hun får time hos en psykolog, og etter en 20 minutters konsultasjon blir det bestemt at hun trenger å få hvile – dette er starten på et nesten to års opphold på avdelingen for tenåringsjenter ved et anerkjent psykiatrisk sykehus. Hvordan kan et kort møte mellom en ung kvinne og en, for henne, ukjent psykiater ende slik? Var virkelig hennes problemer så store at det ikke fantes noen annen utvei? Hva vil det egentlig si å være psykisk syk, hvem blir det og er det mulig at tidsånden påvirker en eventuell diagnose? Disse spørsmålene er noe av det som Susanna Kaysen reflekterer over i Girl, interrupted.

Jeg synes at Girl, interrupted gir et godt og nyansert bilde av livet på en psykiatrisk avdeling på 1960 – tallet. Jeg tror på Susanna og det hun forteller, og jeg får et klart bilde av de andre pasientene hun blir kjent med. Selv om dette ikke er en historiebok om psykiatrien på den tiden, så føler jeg allikevel at det Susanna skildrer er troverdig og gyldig – akkurat slik kan det oppleves å være pasient. Jeg opplever at dette forsterkes gjennom at forfatteren forteller sin historie ukronologisk og gjennom små historier som omhandler henne selv både før og under oppholdet, samt historier og opplevelser rundt medpasienter. Vi lesere blir på den måten en større del av det som skjer.

Jeg synes også det er interessant å se hvordan Susanna Kaysen klarer på en og samme tid å virke både personlig og distansert – hun skildrer for eksempel de andre pasientene som om hun ser dem gjennom sine 18 – årige øyne, mens refleksjonene som omhandler hennes egen sykdom og hvorfor hun havnet på avdelingen er sett utenfra, gjennom øynene på den noen og førtiårige kvinnen som skriver ned sine memoarer. Denne teknikken får meg til å tenke; kan det være at det er enklere å beskrive og forholde seg til andres sykdom enn sin egen? Eller er det for å vise at hun nå, som voksen, har fått hendelsene mer på avstand, eventuelt ønsker å frigjøre seg fra en diagnose og det stigmaet som ligger rundt? Jeg vet ikke, men jeg opplevde at denne skrivemåten gjorde lesingen min mer interessant og spennende, og at den ga meg mer tankemotstand enn dersom det bare hadde vært en beskrivelse fra A til Å.  Sånt liker jeg! Har du for eksempel noen gang tenkt på at personer med helt ulike og motsatte diagnoser kan fremstå like utenpå? At det er inne i kroppen og hodet at ting blir seigere og tregere eller at tankene spinner så mye at du tar inn alle impulser – selvfølgelig kan du som en følge av dette spinne rundt fysisk også, men hva hvis alt tankespinneriet fører til at du bare blir sittende der og prøve å forstå? Det er ikke lett å se forskjell da for noen som ikke står midt oppe i det.  I kapitelet Velocity vs. Viscosity sier Susanna blant annet:

Insanity comes in two basic varieties: slow and fast. I’m not talking about onset or duration. I mean the quality of the insanity, the day-to-day business of being nuts.

The predominant quality of the slow form is viscosity. Experience is thick. Perceptions are thickened and dulled. Time is slow, dripping slowly through the clogged filter of thickened perception.

In contrast to viscosity’s cellular coma, velocity endows every platelet and muscle fiber with a mind of its own, a means of knowing and commenting on its own behavior. There is too much perception, and beyond the plethora of perceptions, a plethora of thoughts about the perceptions and about the fact of having perceptions.

Viscosity and velocity are opposites, yet they can look the same. Viscosity causes the stillness of disinclination, velocity causes the stillness fascination.

s75/77

Hun har også noen glimrende og tankevekkende refleksjoner rundt forskjellen på sinn og hjerne – hva er det vi behandler? Er det bare en kjemisk ubalanse i hjernen, noen synapser som ikke funker som det skal, eller er det noe mer som ligger til grunn lidelsen? Hvordan en ser på psykisk lidelse – sinn – hjerne? – vil også påvirke behandlingen. Og hele tiden ligger det store spørsmålet der; hvem definerer hva som er friskt og hva som er galt? Og hvilke kriterier skal ligge til grunn for at man blir lukket inne på ubestemt tid? Jeg har ikke svaret og det har heller ikke Susanna – men et kritisk blikk på hvordan det foregikk i hennes eget tilfelle, det har hun.

Girl, interrupted er en god, liten bok. Den er engasjerende og kjapp å lese – språket er enkelt, tiltross for noe medisinske uttrykk, og det er både ironisk og varmt. Ironisk  og vittig i beskrivelsene av enkeltepisoder, for eksempel hvordan de oppfører seg «helt normalt» ovenfor sykepleiestudentene – noe som fører til at de faktisk ikke lærer noe som helst om psykiatri (!!), varmt og nært i skildringene av Susanna sine medpasienter og de vennskapsbåndene som etterhvert blir knyttet. Dette er en bok som jeg følte ga meg mye på mange plan, og jeg opplevde at jeg ble litt klokere.

Anbefales!

Girl, interrupted er filmatisert også, og den er god – men ulik boka: