Akkurat nå….

… jobber jeg meg sakte, men sikkert igjennom The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, første roman ut i Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Jeg liker romanen veldig godt, men til tross for den beskjedne lengden, merker jeg at jeg bruker mer tid på å lese disse sidene enn på å lese for eksempel mursteiner som A Game of Thrones. Jeg tror det har noe med skrivestilen å gjøre, i tillegg til at jeg må venne meg til 1925 – sjargongen.

Ingen kan forresten si at klassikertemaet ikke tas seriøst av denne bloggeren! Alle bøkene som er bestilt den siste tiden har faktisk dette stempelet, og jeg kan si at jeg ser frem til å lese dem alle sammen. De jeg tror jeg gleder meg aller mest til for øyeblikket er I Capture the Castle av Dodie Smith, The Man of Property av John Galsworthy og A Town Like Alice av Nevil Shute. Har dere lest noen av disse? Og hva syntes dere eventuelt om dem?

Som dere skjønner så er august sitt bokkjøpbegrensningsmål tapt for lenge siden. Iveren min etter å sjekke posten og det store gliset jeg får når det ligger en pakke eller to og venter på meg er nok ganske avslørende for de som kjenner meg godt (les: mannen). Jeg har en greie med at jeg ikke sier så mye om bøkene jeg har kjøpt før jeg har de i hende. Det førte til følgende replikkveksling i går (skrevet i dramatisk form):

(Silje og mannen sitter i bilen. Silje har handleposer og veske i fanget.)

Silje: Du kan ta varene, så sjekker jeg postkassa.

Mannen: OK.

(Mannen går ut av bilen og rundt til Siljes side. Han åpner døra og tar posene. 

Silje går til postkassen. Hun låser opp og smiler stort.)

Mannen: Var det noe spennende?

Silje (Vinker med to pakker): Pakker! Til meg!

Mannen (ler og rister på hodet): Bombe.

(Silje smådanser bortover mot bilen og mannen.)

Silje: Jeg lurer på hvilke bøker det er?

Mannen: Hvor mange bøker har du egentlig bestilt?

Silje (uskyldig): Nok…

Mannen: Nok?!? Oj, nå ble jeg engstelig!

Silje (enda mer uskyldig): Ikke nok nok, men nok for nå – nok.

The end – for nå.

En annen ting jeg har tenkt på er 1001 – lista. Jeg har med varierende suksess deltatt på to av bøkene i Lines lesesirkel.  Nå har det seg ikke slik at jeg kun har lest to av 1001 – bøkene. Langt der i fra, det er blitt en god del opp gjennom årene, og på bakgrunn av bøkene jeg har plukket ut til klassiker – prosjektet, så vil det bli enda flere de neste månedene.

Jeg kan ikke si at jeg har forsket og lest meg grundig opp på denne lista, men det er faktisk noen ting jeg har lurt på og prøvd å finne svar på – uten å lykkes. Kanskje det er noen av dere som kan hjelpe meg? Det jeg har undret meg mest over er hvilke kriterier som ligger til grunn for at nettopp disse bøkene har havnet på 1001 – lista. Jeg tenker da spesielt på de romanene fra 1990 – tallet/2000 – tallet som er der. Nærmere bestemt enkelte av disse bøkene. Hvilke da? The Devil and Miss Prym og Veronika Decides to Die, begge av Paulo Coelho. Jeg har ikke lest disse romanene, og må innrømme at jeg er en smule skeptisk til Coelho sine bøker. Jeg er helt sikkert også bittelitt fordomsfull, for jeg tar meg i å lure – er virkelig disse bøkene av samme kvalitet som bøkene til Margaret Atwood, Paul Auster, Don DeLillo og Salman Rushdie? Hvis de er det, så skal jeg nok sjekke dem ut etterhvert, kanskje (OK, der slo fordomfullheten inn litt igjen.., beklager).

Jeg blir i allefall veldig glad for å høre deres meninger, både i forhold til kriterier generelt og Coelho spesielt.

Ellers så koser jeg meg med et gjensyn med Gilmore Girls – den er både jentete, nerdete og proppfull av litteratur:

Erkjennelse…

Jeg har meldt meg på Elisabeth sitt samlesingsprosjekt om norsk fantasy, og i dag skulle jeg  ha skrevet en omtale av Silje E. Fretheim sin fantasyroman Tilfeldigvis. Arial Footlights Forhistorie.

Ja.

Jeg tror tiden er kommet for å erkjenne at Silje + samlesing = :-S  – det funker ikke. Det er ikke det at jeg har problemer med å følge tidsfrister, det går alltid fint i forbindelse med bokbloggturneen, men det er ett eller annet som setter seg fast i hjernestammen min når jeg skal lese bøker sammen med andre. Kanskje det er en sykdom?? Symptomene er i allefall som følger:

  • Andre bøker som har stått i hylla ulest lenge blir plutselig veldig interessante når jeg nærmer meg dato for samlesingen.
  • Andre bøker som er relativt nye blir plutselig veldig interessante når jeg nærmer meg dato for samlesingen.
  • Leste bøker i hylla blir plutselig veldig interessante og aktuelle for gjenlesing når jeg nærmer meg dato for samlesingen.
  • Pensum blir plutselig veldig interessant når jeg nærmer meg dato for samlesingen (OK, ikke  så aktuelt nå om sommeren, men dersom jeg hadde studert, da…).
  • Internett er mye morsommere enn vanlig!
  • Facebook er mye morsommere enn vanlig!
  • Støvsuging er …. nei da 😉

Dere ser tegningen…. Disse symptomene herjer i kropp og sjel helt til jeg får satt med ned med den utvalgte samlesingsboka, så roer det seg ned. Som med alle andre bøker, så er det noen som faller mer i smak enn andre, så det har ingenting med kvalitet å gjøre. Siden jeg selv har valgt å delta, så er det ikke snakk om bøker som jeg synes virker uinteressante heller. Det er bare, ja, det var det da…

Jeg tror nok jeg må ta konsekvensen av dette og la være og melde meg på slike prosjekter. Det vil ikke si at jeg ikke vil lese noen av bøkene i de flotte lesesirklene/samlesingsprosjektene som finnes der ute – jeg vil fremdeles la meg inspirere 🙂 Er det flere som har det på samme måte?

Bokpusen!

Pst; Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie liker jeg kjempegodt, og jeg kommer til å poste en glødende omtale i løpet av helga – så følg med 😀