The Diviners av Libba Bray

Vi befinner oss i USA på 1920 – tallet. Den 17 årige Evie har gjort skandale i hjembyen og sendes til onkelen Will i New York for å få litt skikk på seg selv. Will driver museet for amerikansk folklore, overtro og det okkulte, og da et  drap med okkulte og rituelle tendenser blir begått, står politiet raskt på døra for å få hjelp. Evie som selv har skjulte krefter blander seg  inn i etterforskningen, og sammen med onkelen må hun prøve å stanse en morder hvis mål er å sørge for jordens undergang.

Libba Bray er en forfatter jeg har hørt mye om. Romanene hennes har stått på ønskelisten min lenge, men det var først med The Diviners jeg gikk til det skritt å faktisk lese en bok av henne. Og jeg angrer ikke, The Diviners er kanskje et beist av en roman størrelsesmessig – men innholdet er svært bra på alle mulige måter!

Den første tanken som slår meg  er at dette er en veldig gjennomtenkt og grundig historie. Handlingen foregår på 1920 – tallet i New York – selve the Golden Jazz age med flappers, nattklubber, forbundstid og dekadense. Jeg har lest noen andre bøker med handling fra denne tiden, men som i tillegg er skrevet i dette tidsrommet – for eksempel The Great Gatsby – og jeg opplevde The Diviners som veldig autentisk og ekte. Libba Bray må ha gjort veldig mye research i forkant og underveis i skrivingen. Beskrivelsene av New York, livet og holdningene er utrolig levende skildret, ja, det var som om jeg befant meg der mens jeg leste, sammen med Evie og de andre karakterene.

Evie er en drøm av en hovedperson og heltinne; morsom, spontan, sprudlende og tøff – hun er en slik venninne som du  gjerne vil være med, samtidig som du  er litt redd for at hun skal få deg i trøbbel. Hun kan virke noe selvsentert, men hun har en fin utvikling  etterhvert som historien går sin gang, og hun viser tilslutt at hun kan være ansvarsfull – selvfølgelig med en stor dæsj spunk! Jeg så hele tiden for meg Evie som den rampete lillesøsteren til Nancy Drew. Jeg må også innrømme at jeg falt pladask for hennes måte å uttrykke seg på – jeg synes at det bidro til å gjøre Evie til en troverdig 1920 – talls flapper. Heia Evie!!

Selv om The Diviners på den ene siden er en historisk roman, så er den, slik jeg ser det, i hovedsak en paranormal roman – en spennende og uhyggelig paranormal roman. Libba Bray maler med bred pensel, og historien rommer både det store hovedmysteriet; hvem er det som går rundt i NY sine gater og dreper sine ofre på grusomste vis og hvordan stanse denne demoniske morderen? og flere mindre bihistorier, både mystiske og tidstypiske. Hovedhandlingen var til tider ulidelig spennende; ofringer, hellige skrifter,små skumle sekter og okkultisme  – jeg innrømmer det, jeg lar meg lett rive med. I perioder syntes jeg allikevel at det ble litt for mange bihandlinger å holde styr på og som tilsynelatende ikke hadde noen plass i historien. Takk og pris så samler Libba Bray de fleste trådene i løpet av de siste 50 sidene, og jeg ser at historien er mye mer kompleks enn det jeg først tenkte; bihandlingene har helt klart en hensikt. Kanskje er det egentlig slik at alle handlingene, store som små, er like viktige? At rett og slett alt som skjer i romanen er små byggeklosser som vi må få samlet og satt på plass for å se og forstå hele bildet. For hvem er egentlig The Diviners? Og hvilke krefter er det som er på vei? Jeg vet ikke – men jeg ser frem til å få vite litt mer i bok nummer to.

Anbefales!

Maria har også lest og skrevet om romanen.

The roaring twenties, okkultisme og New York – oh yes!

Etter en strålende leseuke der jeg har lest krim for både store og små, så er jeg nå i gang med en samlesingsbok! Det er kanskje noen som husker dette innlegget, og som dermed undrer seg over at jeg nok en gang kaster meg  ut i et sånt prosjekt – men hva kan jeg si? Både Elin og jeg hadde planer om å lese The Diviners av Libba Bray denne måneden, så da ble vi rett og slett enige om at vi skulle lage en liten halloweensamlesing. Omtalene kommer den 31. oktober, og har du boka tilgjengelig så er det bare å henge seg med!

Dette er faktisk mitt aller første møte med Libba Bray til tross for at jeg har flere av romanene hennes på ønskelista mi. 25 sider inn – og det er ikke mange prosentene, denne boka er enorm både i høyde og bredde! – er jeg overbevist, jeg digger Bray sin skrivestil og jeg vet at dette er en historie som er helt rett for meg. Dette kan faktisk ikke bli noe annet enn helt fantastisk! Så det! Jeg har ikke kommet over The Great Gatsby sin fabelaktighet ennå, og det å få dykke ned i en roman som foregår på samme tid med flappere, ekstragavansa og art nouveau + oijabrett, okkultisme og mystiske krefter – det er pur lykke!

Jeg vil dele en liten smakebit der hovedpersonen, noe omtåket av gin, avslører en av hemmelighetene til byens gullgutt:

Harry’s mouth was tight. ‘I’m sure I don’t know what you’re talking about, Evangeline. Show’s over. I’ll have my ring back now.’

If Evie had been sober, she might have stopped. But the gin made her foolishly brave. She tsk – tsked him with her fingers. ‘You knocked her up, you bad boy.’

‘Harold, is that true?’

Harold Brodie’s face was red. ‘That’s enough, Evie! This isn’t funny any longer.’

‘Harold?’ Norma Wallingford.

‘She’s lying, sweetheart.’ Harold, reassuring.

Evie stood and did a little Charleston on the table. ‘That’s not what your ring says, pal.’

s 17

Ups, der avslørte hun nesten den mystiske evnen sin, blir utpekt som byens pariah og som straff – sendt til New York! Dette blir så bra!

Flere smakebiter finner du hos Mari, kanskje du har et sitat eller to du vil dele med oss også?

Oktober er måneden for skrekk og gru….

… Det blir mørkere, det regner mer og Halloween nærmer seg (på godt og vondt) – og det er mer plass til spøkelser og andre skumlerier. Da er det jo på sin plass med ekstra fokus på skumle bøker også, er det ikke? Jeg synes jeg har begynt lesemåneden ganske greit på dette området; både Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel og Erebos av Ursula Poznanski er skumle på hver sin måte – jeg er ikke i tvil om hvilken måte jeg liker best, men mer om det i et senere innlegg.

I dag er det fredag og Bokelskerinnen har sin ukentlige post Fremtidige Favoritter. Og treffende nok så er nettopp temaet spenning og skrekk – det vil jeg selvfølgelig være med på! Så her kommer mine potensielle, skrekkelige favoritter – og hvem vet; kanskje rekker jeg å få lest noen av dem i løpet av denne måneden også? Alle bøkene jeg nevner står allerede i hylla mi, noen er kjøpt inn ganske nylig, mens andre har stått der en stund og kost seg.

Silje goes classic – horror:

Det er særlig to bøker som skiller seg ut i forhold til Silje Goes Classic – prosjektet mitt og skumlerier. Disse bøkene er Susan Hill sin The Woman in Black og The Turn of the Screw av Henry James. Førstnevnte er blitt filmatisert to ganger, og den første filmen skremte livet av meg som 8 – 9 åring, mens den andre ikke var fullt så skremmende. Romanen og filmene handler om den unge advokaten Arthur Kipps som får i oppdrag å reise til Eel Marsh House for å delta i begravelsen til husets eneste beboer. Lite vet han om de tragiske hemmelighetene  huset skjuler…

The Turn of the Screw handler om en ung guvernante som reiser til et stort gods for å passe på to foreldreløse barn. I begynnelsen virker barna helt normale og velfungerende, men etterhvert begynner guvernanten å mistenke at noe er veldig galt og hun blir overbevist om at noe ondskapsfullt følger med på henne.

Horror- horror:

Tidligere i høst plukket jeg med meg horror romanen Ruinene av Scott Smith, og det gjorde jeg ene og alene fordi jeg for en stund siden så, likte og ble redd av filmen (aner noen et mønster her?). Boka handler om fire amerikanske studenter på ferie i Mexico. Da en av de nye kompisene deres forsvinner blir de med på letingen og begir seg ut i jungelen med kurs mot noen bortgjemte mayaruiner. Det som i utgangspunktet skulle være en spennende tur forandrer seg raskt til et grusomt mareritt, da de oppdager at i ruinene….

Possess av Gretchen McNeil er en ungdomshorror som jeg egentlig hadde store planer om å lese allerede for et år siden – den gang ei, men kanskje snart? I denne boka møter vi den femten år gamle Bridget Liu som bare ønsker å få være i fred; i fred fra den overbeskyttende moren, fra den søte sønnen til byens politibetjent og spesielt fra de skremmende stemmene hun plutselig hører. Dessverre viser det seg at stemmene tilhører demoner, og at Bridget har en sjelden evne – hun kan sende dem tilbake til det helvetet de kommer fra. Viktige stikkord i denne romanen er eksorsisme og demoniske planer.

Spøkelser, okkultisme og blodoffer – horror:

Bliss av Lauren Myracle har et ekkelt og foruroligende omslag, og et spennende resyme på baksiden – akkurat det som skal til for at jeg blir nysgjerrig og går til innkjøp av en roman – i allefall en gang i blandt. Bliss er ny på Crestview Academy, en skole som troner erverdig med eføykledde murvegger (må jo være drømmeskolen!!). Hun oppdager fort at alt ikke er som det skal på den gamle skolen, hun hører en stemme – en spøkelsesaktig stemme som forteller om et gammelt mord. Og ikke nok med det, det er noe, en kraft som lever i veggene på akademiet. En kraft som er sulten etter makt og som krever et blodoffer.

The Diviners av Libba Bray er en av årets forhåndsbestilte bøker for min del, og jeg har gledet meg til den helt siden jeg så traileren i sommer. 1920 – tall, New York, mord, kryptiske symboler, overnaturlige krefter, okkultisme og ondskap – å ja, jeg er med!

Horror (?) for barn:

I dag var jeg på Nancy Drew jakt i bruktbutikker og i tillegg til Nancy så fant jeg en flott haug med andre bøker. Blandt dem var de to første bøkene om Den Onde Greven av Lemony Snicket: Den Grufulle Begynnelse og Krypdyrkammeret. Jeg har ikke lest disse historiene før, men jeg ser for meg at det er herlig nifst og pussig. Vi følger de foreldreløse Baudelaire – søsknene gjennom sørgelige og ulykksalige hendelser som innebefatter blandt annet en frastøtende gjerningsmann, klesplagg som klør, en dødsgiftig slange og et gjensyn med et menneske de hadde håpet de aldri mer skulle se (fra baksidene).

Har du noen skumle leseplaner for oktober? Og har du lest noen av mine grøssende fremtidige favoritter?

Trailer tirsdag: The Diviners av Libba Bray.

Libba Bray er en forfatter jeg har vært nysgjerrig på en stund, men som jeg ikke har fått somlet meg til å lese noe av ennå. I september kommer hun ut med en ny roman som heter The Diviners, og den høres veldig spennende ut. Stikkord: tidlig 1900 – tall og okkultisme!

Evie O’Neill has been exiled from her boring old hometown and shipped off to the bustling streets of New York City–and she is pos-i-toot-ly thrilled. New York is the city of speakeasies, shopping, and movie palaces! Soon enough, Evie is running with glamorous Ziegfield girls and rakish pickpockets. The only catch is Evie has to live with her Uncle Will, curator of The Museum of American Folklore, Superstition, and the Occult–also known as «The Museum of the Creepy Crawlies.»
When a rash of occult-based murders comes to light, Evie and her uncle are right in the thick of the investigation. And through it all, Evie has a secret: a mysterious power that could help catch the killer–if he doesn’t catch her first. (Goodreads).

I dag oppdaget jeg plutselig boktraileren til denne romanen, og jeg må innrømme at jeg ikke ble mindre nysgjerrig på boka etter at jeg hadde sett den 😉 Hva synes dere om traileren?

Trailertirsdag er Maria sin faste tirsdagspost, og jeg liker å henge meg på en gang i blandt 🙂