… jobber jeg meg sakte, men sikkert igjennom The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, første 
roman ut i Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Jeg liker romanen veldig godt, men til tross for den beskjedne lengden, merker jeg at jeg bruker mer tid på å lese disse sidene enn på å lese for eksempel mursteiner som A Game of Thrones. Jeg tror det har noe med skrivestilen å gjøre, i tillegg til at jeg må venne meg til 1925 – sjargongen.
Ingen kan forresten si at klassikertemaet ikke tas seriøst av denne bloggeren! Alle bøkene som er bestilt den siste tiden har faktisk dette stempelet, og jeg kan si at jeg ser frem til å lese dem alle sammen. De jeg tror jeg gleder meg aller mest til for øyeblikket er I Capture the Castle av Dodie Smith, The Man of Property av John Galsworthy og A Town Like Alice av Nevil Shute. Har dere lest noen av disse? Og hva syntes dere eventuelt om dem?
Som dere skjønner så er august sitt bokkjøpbegrensningsmål tapt for lenge siden. Iveren min etter å sjekke posten og det store gliset jeg får når det ligger en pakke eller to og venter på meg er nok ganske avslørende for de som kjenner meg godt (les: mannen). Jeg har en greie med at jeg ikke sier så mye om bøkene jeg har kjøpt før jeg har de i hende. Det førte til følgende replikkveksling i går (skrevet i dramatisk form):
(Silje og mannen sitter i bilen. Silje har handleposer og veske i fanget.)
Silje: Du kan ta varene, så sjekker jeg postkassa.
Mannen: OK.
(Mannen går ut av bilen og rundt til Siljes side. Han åpner døra og tar posene.
Silje går til postkassen. Hun låser opp og smiler stort.)
Mannen: Var det noe spennende?
Silje (Vinker med to pakker): Pakker! Til meg!
Mannen (ler og rister på hodet): Bombe.
(Silje smådanser bortover mot bilen og mannen.)
Silje: Jeg lurer på hvilke bøker det er?
Mannen: Hvor mange bøker har du egentlig bestilt?
Silje (uskyldig): Nok…
Mannen: Nok?!? Oj, nå ble jeg engstelig!
Silje (enda mer uskyldig): Ikke nok nok, men nok for nå – nok.
The end – for nå.
En annen ting jeg har tenkt på er 1001 – lista. Jeg har med varierende suksess deltatt på to av bøkene i Lines lesesirkel. Nå har det seg ikke slik at jeg kun har lest to av 1001 – bøkene. Langt der i fra, det er blitt en god del opp gjennom årene, og på bakgrunn av bøkene jeg har plukket ut til klassiker – prosjektet, så vil det bli enda flere de neste månedene.
Jeg kan ikke si at jeg har forsket og lest meg grundig opp på denne lista, men det er faktisk noen ting jeg har lurt på og prøvd å finne svar på – uten å lykkes. Kanskje det er noen av dere som kan hjelpe meg? Det jeg har undret meg mest over er hvilke kriterier som ligger til grunn for at nettopp disse bøkene har havnet på 1001 – lista. Jeg tenker da spesielt på de romanene fra 1990 – tallet/2000 – tallet som er der. Nærmere bestemt enkelte av disse bøkene. Hvilke da? The Devil and Miss Prym og Veronika Decides to Die, begge av Paulo Coelho. Jeg har ikke lest disse romanene, og må innrømme at jeg er en smule skeptisk til Coelho sine bøker. Jeg er helt sikkert også bittelitt fordomsfull, for jeg tar meg i å lure – er virkelig disse bøkene av samme kvalitet som bøkene til Margaret Atwood, Paul Auster, Don DeLillo og Salman Rushdie? Hvis de er det, så skal jeg nok sjekke dem ut etterhvert, kanskje (OK, der slo fordomfullheten inn litt igjen.., beklager).
Jeg blir i allefall veldig glad for å høre deres meninger, både i forhold til kriterier generelt og Coelho spesielt.
Ellers så koser jeg meg med et gjensyn med Gilmore Girls – den er både jentete, nerdete og proppfull av litteratur:
siljes skriblerier 