Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

Vampyrer, detektiver og sjøormer – mine barndomsfavoritter.

Et faktum som jeg har nevnt her på bloggen flere ganger er at jeg alltid har vært en stor lesehest. Jeg ble alltid lest masse for, og så fort jeg hadde knekt lesekoden så leste jeg egne bøker. Som lærer er jeg veldig glad i høytlesing, og jeg liker å holde meg oppdatert på  nye barnebøker. Allikevel så har jeg noen gode gamle favoritter som alltid vil være best. Noen av dem egner seg fremdeles for høytlesing, mens andre bare er mine personlige favoritter av rent nostalgiske grunner (og er strengt tatt noe utdatert og umoderne for barn av i dag).

Jeg har laget en liste med mine ti elleve favorittbøker/serier fra min barndom på 1980 – tallet, og det som blir ekstra tydelig for meg når jeg ser på denne listen er at mye av den litteraturen jeg liker i dag har sitt utgangspunkt i nettopp disse bøkene. Det er noe mystisk, skummelt, atmosfærisk og småsært over flere av historiene, og det er ord som trigger nysgjerrigheten min den dag i dag. Noen av titlene har jeg skrevet om tidligere, så da lenker jeg til disse innleggene også.

Bildebøker:

Tor Åge Bringsværd sine historier om Ruffen, og da i særdeleshet Ruffen og den flyvende hollender er en av mine store favoritter uavhengig av sjanger. En tankevekkende og sår historie om lille Ruffen som vil hjelpe sjømannen som er dømt til å seile rundt på havet uten å finne en havn. De fantastiske tegningene til Thore Hansen bidrar til den mystiske stemningen.

Vakre illustrasjoner av Ronald Jakobsen.

En annen bildebok som trollbandt meg som liten var I morgentåkedalen av Jan Deberitz. Her møter vi Morkel Mosetuss som reiser ut for å finne den mystiske kjempesoppen. Historien er spennende, for Morkel møter så mange interessante nye venner og den store skumle Grumleren (kilde). Illustrasjonene er utrolig vakre og trollske ,og Morkel er utrolig søt og snodig. Dessverre så har jeg ikke denne boka lenger, og den er umulig å få tak i. Dersom noen har noen tips til hvor jeg kan finne en utgave av I morgentåkedalen, så blir jeg veldig glad – for den hadde funket som bare det til høytlesing!

Mysterier og detektiver:

Krim er en sjanger som jeg tidlig ble glad i, og jeg tror nok jeg kan takke den iherdige Nancy Drevv (eller Nancy Drew, aka Frøken Detektiv) og Julian, Dick, Anne, George og hunden Timmy i Fem -serien skrevet av henholdsvis Carolyn Keene og Enid Blyton for den interessen. Dette var serier som jeg arvet etter mamma og jeg slukte bøkene rått gang på gang.

Skumlerier og overnaturligheter:

En av mine favorittforfattere både da og nå er Maria Gripe, og det er særlig hennes Skygge – serie: Skyggen over steinbenken, … og de hvite skyggene i skogen, Skyggenes barn og Skyggegjemsel, samt enkeltbøkene Agnes Cecilia – en selsom historie og Tordivelen flyr i skumringen som er favorittbøkene mine. Disse har jeg gjenlest mange ganger, både som barn og som voksen. Og det som er så gøy og fint og bra er at de er like magiske for Silje, 34 år, som de var for Silje 11 år!

Illustrasjon av Amelie Glienke

Helt til slutt er det en liten merkelig og sær fyr jeg ikke kommer utenom; Rydiger von Schlotterstein, også kjent som Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg. Han er egentlig ikke så veldig nifs, men en morsom og sjarmerende tass som er god venn med mennesket Anton. Jeg har lest disse bøkene igjen som voksen, og jeg må nok innrømme at de har tapt seg noe – samtidig så fenger de allikevel på ett eller annet vis og fungerer i høytlesningssituasjoner.

Dette er noen av mine kjære barndomsfavoritter. Hvilke favoritter har du?

Bøker jeg elsket som barn del 2: Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd.

I 1982 fikk jeg en bok som gjorde stort inntrykk på meg – Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd. Den lille sjøormen som bodde på en øy som bare var synlig hver tirsdag og fredag, som sov i et egg og som hadde et kosemenneske; Pia, ble raskt en favorittkarakter. Og historien om den flyvende hollender traff meg langt inn i hjertet – den var litt skummel, men fremfor alt så uendelig trist. Legg til de fantastiske illustrasjonene til Thore Hansen og jeg vil påstå at man har en leseopplevelse helt utenom det vanlige!

Nå er jeg voksen, men Ruffen har fortsatt en sentral plass i bokhyllene mine – jeg leser den for meg selv og jeg leser den høyt for elever. I det siste har 1. klassingene mine fått helt Ruffen-dilla, vi har lest flere av bøkene, og det varmer en bokelsker å se at disse historiene fremdeles fenger! I går ble vi ferdige med den flyvende hollender, og jeg må innrømme at jeg fikk både klump i halsen og gåsehud mens jeg leste – jeg synes den er så utrolig, utrolig vakker!

Er du ikke redd for meg? spør Hollenderen. Men Ruffen rister på hodet.

Da stanser den ville reisen. Vinden slukner. Og skipet ligger stille. «Du er ensom.»sier Ruffen. «Du tror ingen bryr seg om deg.» Hollenderen nikker. «Ingen,» sier han.

Da begynner Ruffen å gråte. For han synes mer synd på Hollenderen enn han kan forklare.

s 44.

Og nå skjer det noe merkelig. Når Ruffen gråter, smelter istappene i ansiktet på Hollenderen og blir til tårer de også.

Og han tenker på Pia, som han har i ranselen... Han tar henne forsiktig frem. "Pia..." sier Ruffen - og merker at han har en klump i halsen. "Jeg vet hva du tenker på," hvisker dukken. "Og jeg synes det samme som deg."

Bøker jeg elsket som barn del 2: Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd.

I 1982 fikk jeg en bok som gjorde stort inntrykk på meg – Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd. Den lille sjøormen som bodde på en øy som bare var synlig hver tirsdag og fredag, som sov i et egg og som hadde et kosemenneske; Pia, ble raskt en favorittkarakter. Og historien om den flyvende hollender traff meg langt inn i hjertet – den var litt skummel, men fremfor alt så uendelig trist. Legg til de fantastiske illustrasjonene til Thore Hansen og jeg vil påstå at man har en leseopplevelse helt utenom det vanlige!

Nå er jeg voksen, men Ruffen har fortsatt en sentral plass i bokhyllene mine – jeg leser den for meg selv og jeg leser den høyt for elever. I det siste har 1. klassingene mine fått helt Ruffen-dilla, vi har lest flere av bøkene, og det varmer en bokelsker å se at disse historiene fremdeles fenger! I går ble vi ferdige med den flyvende hollender, og jeg må innrømme at jeg fikk både klump i halsen og gåsehud mens jeg leste – jeg synes den er så utrolig, utrolig vakker!

Er du ikke redd for meg? spør Hollenderen. Men Ruffen rister på hodet.

Da stanser den ville reisen. Vinden slukner. Og skipet ligger stille. «Du er ensom.»sier Ruffen. «Du tror ingen bryr seg om deg.» Hollenderen nikker. «Ingen,» sier han.

Da begynner Ruffen å gråte. For han synes mer synd på Hollenderen enn han kan forklare.

s 44.

Og nå skjer det noe merkelig. Når Ruffen gråter, smelter istappene i ansiktet på Hollenderen og blir til tårer de også.

Og han tenker på Pia, som han har i ranselen... Han tar henne forsiktig frem. "Pia..." sier Ruffen - og merker at han har en klump i halsen. "Jeg vet hva du tenker på," hvisker dukken. "Og jeg synes det samme som deg."