«Ti på topp tirsdag» på en onsdag: Vivid Worlds and Settings in Books.

Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings. 

La oss sette i gang 🙂

Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor

Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!

A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin

Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.

Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons

Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!

Fever – serien av Karen Marie Moning.

Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!

The Replacement av Brenna Yovanoff

Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.

The Restorer av Amanda Stevens

Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte  begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!

Divergent av Veronica Roth

Selv om jeg liker settingen i  oppfølgeren Insurgent  godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.

Mio min Mio av Astrid Lindgren.

Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.

The Parasole Protectorate av Gail Carriger

London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.

Hva er dine ti på topp?

Topp ti på tirsdag – krimutgaven: Bøker jeg ville slukt i løpet av en dag.

Som forrige tirsdag er jeg igjen inspirert av Beathe, som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp liste. Som tittelen sier, så er temaet i dag bøker som jeg kunne ha slukt i løpet av kun en dag.  Siden apriltemaet mitt er krimromaner, så har jeg valgt å lage en kriminell liste – det vil si: Nordiske krim/spenningsromaner jeg sluker på en dag. Bøkene kommer i tilfeldig rekkefølge.

Først ut er Snømannen  av Jo Nesbø. Jeg liker alle bøkene om Harry Hole, men for meg står denne romanen, sammen med Frelseren og Panserhjerte i en særstilling (Nå har jeg ikke lest Gjenferd enda). De er alle intense og spennende, og intrigene er godt gjennomført, de er med andre ord riktige sidevendere! Og åpningen på Snømannen er nok til at jeg hadde blitt livredd dersom det hadde dukket opp en snømann i hagen min! Grøss og gru!

Det er november 2004. Harry Hole begynner å motta anonyme brev, om snømannen. Det er trolig en sammenheng mellom brevene og at Birgitte Hovseth er sporløst forsvunnet fra hjemmet på Oslo vestkant. I Hovseths hage er det satt opp en snømann, med øynene vendt mot huset. Harry Hole finner Birgittes mobiltelefon inni snømannen og skjerfet hennes rundt snømannens hals.

Den neste romanen er Steinhuggeren av Camilla Läckberg. Med unntak av Isprinsessen og Fyrvokteren, så er jeg veldig glad i Läckberg sine romaner om Erica og Patrick, og jeg kunne nok i grunnen ha valgt hvilken som helst av dem til denne listen. Jeg liker måten hun blander fortid og nåtid på, og hun er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler, uten at det blir spekulativt. Jeg husker at historien som utfolder seg i Steinhuggeren gjorde stort inntykk på meg i all sin forferdelighet.

En hummerfisker finner liket av ei lita jente i en av teinene sine. Politiet tror først at det dreier seg om et ulykkestilfelle. Men obduksjonen av syv år gamle Sara viser at hun har ferskvann i lungene. Noen har tatt livet av henne og siden kastet henne på havet. Og noen må ha fôret henne –; med aske? For Sara har aske i munn, mage og lunger. To andre barn utsettes senere for forsøk på askemating. Asken har en lang og makaber historie og er nøkkelen til mysteriet. Drapet har en forbindelse med Agnes Stjernkvist. Hennes historie begynner i Strömstad på 1920-tallet og får tragiske følger i nåtid. Det er en historie om hvor langt man kan være villig til å gå for å få det man ønsker seg.

Bok tre er den enestående Danselærerens tilbakekomst av Henning Mankell. Dette er ikke en roman i Wallander – serien, og hverken Kurt eller datteren Linda er med. Den som derimot har hovedrollen er Stefan Lindberg, etterforskeren som i Før frosten blir Lindas partner. Danselærerens tilbakekomst har en helt egen stemning, og som i Läckberg sine romaner så spiller fortiden en stor rolle i mysteriet. Tittelen er forresten utrolig vakker, og den gir meg fremdeles gåsehud.

12. desember 1945. Et engelsk militærfly lander på en flyplass i Tyskland. Om bord er én eneste passasjer. Han bærer på en liten svart koffert, og bringes til fengsel. Neste dag henrettes ni mannlige og tre kvinnelige tyske krigsforbrytere ved hengning. I oktober 1999 blir den pensjonerte svenske politimannen Herbert Molin funnet drept utenfor sitt hjem på en øde skogstrekning i Härjedalen. Alt tyder på at han er blitt mishandlet til døde. På gulvet i Molins hus finnes tydelige blodspor som om noen har danset tango med offeret. I Borås leser en tidligere kollega, Stefan Lindman, om drapet på Molin. Snart begynner han å ane at en ond fortid har innhentet mannen som en gang søkte tilflukt i Härjedalen.

Fjerde roman ut er Glassdjevelen av Helene Tursten. Dette var den første romanen om Irene Huss som jeg leste, og selv om jeg har likt alle bøkene i serien veldig godt, så er det nok denne som har gjort aller størst inntrykk på meg. Den begynner veldig mystisk og har i starten okkulte undertoner, men utvikler seg etterhvert til å omhandle langt alvorligere temaer.

En kald kveld i slutten av mars blir tre mennesker myrdet utenfor Göteborg. Neste dag finner politiet liket av 31 år gamle Jacob Schyttelius i en hytte. Noen timer senere finner de foreldrene hans, Elsa og Sten, skutt på nært hold mens de sov. På soveværelset henger et krusifiks som er vendt opp ned. Politietterforsker Irene Huss oppdager snart at både Sten og sønnen Jacob forsøkte å finne spor etter satanister som hadde satt fyr på en kirke i området. Men Irene Huss blir etter hvert overbevist at det eneste gjenlevende familiemedlemmet sitter med løsningen på gåten.

Neste krim kommer fra Island, og det er selvfølgelig Arnaldur Indridason sin Myren. Her blir vi for første gang kjent med etterforsker Erlendur, og det syntes jeg var et så hyggelig bekjentskap, at jeg fortsatte å lese de neste bøkene i serien. Her, som i flere av de overnevnte bøkene, så spiller fortiden en stor rolle for de kriminelle handlingene som utspiller seg i dagens Reykjavik.

En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen viser det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island.

Fra Island går turen tilbake til Norge og Vestfold. Det ingen vet av Jan Mehlum er en skikkelig skremmende bok som kan gjøre noen og enhver paranoid. Svend Foynd er en advokat som bryr seg om de vanskeligstilte i samfunnet, og en krimhelt som jeg har stor sans for. – Sjekk forresten ut omslaget – det er ekkelt!

En ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Under arbeidet med boet gjør advokat Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret.

Jeg holder meg i Norge litt til, men nå går turen til Bergen og den loslitte sosialarbeideren/privatdetektiven Varg Veum. Det er vanskelig å velge kun en av Gunnar Staalesens romaner, men dersom jeg MÅ, så blir det Din, til døden. Varg Veums omsorg i møtet med sin aller yngste klient noen sinne er så utrolig vart og varmt skildret. Her er det en som virkelig tar barnet på alvor!

 Den yngste klienten Varg Veum noensinne har hatt – en guttunge på 8-9 år – dukker opp i kontoret på Strandkaien en mild februardag. En ungdomsbande har stjålet sykkelen hans. Varg Veum rykker ut, redder sykkelen og blir kjent med guttens mor. Et behagelig bekjentskap … Men så skjer det et mord, og hvem andre blir arrestert som hovedmistenkt enn nettopp denne kvinnen? Varg Veum må sette alle kluter til for å finne ut hva som virkelig er skjedd.

Så må jeg ta en svipptur over fjorden til Danmark og den noe spesielle avdelingen Q. Kvinnen i buret av Jussi Adler – Olsen er en intens, ubehagelig og skremmende roman, men akk så bra så bra!

Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen.

Den neste forfatteren må jeg bare ha med; Unni Lindell. Boka som for meg er mest slukverdig er Sørgekåpen.  Lindell spinner sine tråder på kløktig vis, og slutten er både overraskende og skremmende.

Fem småjenter på et fotografi. Tyve år senere blir en av dem drept, mens en annen forsvinner sporløst. Lise Sommer er redd! Bestevenninnen Ester Synnøve Lønn er funnet drept med strupen skåret over, i leiligheten sin i Oslo. Noen dager senere forsvinner den lille sønnen hennes også, og når politiet begynner å skrape i fasaden, viser det seg at en tredje venninne av Lise og Ester Synnøve har vært savnet i to år. Forholdet mellom venninnene skjuler mørke understrømmer. Hva var det egentlig som skjedde da jentene var små? Og mødrene, hva skjuler mødrene? Tilla Mortensen, den forsvunne Vesla Mortensens mor, bærer på et tungt hat. ” Når mamma blir sinna er det ikke godt å si hva hun kan komme til å gjøre” – står det på en lapp som etterforskerne finner. De mørke trådene mellom menneskene er vevet sammen i et farlig mønster. Det er noen som ønsker hevn, men hvem og hvorfor?

Helt til sist, men slett ikke minst, så velger jeg meg en skikkelig opera – krim; Øystein Wiik sin debutroman Dødelig Applaus. Jeg visste at Wiik kunne synge, men jammen kan han skrive også  – og det skikkelig! Og etter denne romanen, så er jeg helt overbevist om at det foregår både det ene og det andre bak kulissene 😉

En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.

Til slutt en liten oppsummering, for jeg ser at det er en del emner som går igjen: Av disse ti forfatterne er fem norske, tre svenske, en islandsk og en dansk. Sju av forfatterne er menn og da er naturlig nok tre av dem kvinnelige. Seks av hovedpersonene er menn, og uansett om de er politietterforskere, privatdetektiver eller advokater, så er de alle noe frynsete  –  men fryktelig gode! Fortiden står sentralt i seks av romanene.

Hvilke bøker er dine slukebøker?

Bildene har jeg funnet her, mens info om bøkene er hentet herfra.

Ti på topp på en tirsdag: skulking og bøker og sånn.

Jeg er inspirert av Beathe som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp – innlegg. I dag er temaet: Ten books I’d play hookie with – altså hvilke bøker jeg ville ha skulket jobben for å få lest. Nå har det seg sånn at jeg aldri har skulket noe som helst, og jeg har ingen planer om å starte med det – men dersom noen bøker skulle gitt meg «skulkesyken» så måtte det være disse (her vil det selvfølgelig dukke opp noen gamle kjenninger som jeg har skrevet linje, på linje, på linje om før, men jeg skal også finne noen andre favoritter som jeg ikke har skrevet om tidligere – da blir det litt variasjon ;-)).

  • Daughter of Smoke and Bone/Mørk Engel av Laini Taylor. Dette valget kom vel ikke akkurat som en  stor overraskelse, eller? Jeg har uttrykt min evige bokkjærlighet til denne fantastiske boka både her og her.
  • Den glemte hagen av Kate Morton. Forfatteren er en ekspert på å  blande fortid, nåtid, mysterier og familiehemmeligheter – og det er nettopp i Den glemte hagen hun klarer det aller best,og det gjør at i allefall jeg blir sugd inn i historien.
  • Den trettende fortellingen av Diane Setterfield. En roman om kjærligheten til bøker og historier, gotikk, mysterier og en veldig spennende fortelling inne i fortellingen. En av mine andre bokkjærligheter.
  • The Name of the Wind av Patrick Rothfuss. Denne spennende og velutviklede  high fantasy – romanen fikk meg til å få smaken på sjangeren igjen.
  • Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Klassikeren over alle klassikere innen for high fantasy, og der The Name of the Wind fikk meg inn i fantasy  – sjangeren igjen, så var det denne som var selve inngangsporten. Gandalf er selvfølgelig helten.
  • Harry Potter serien av J.K. Rowling. Ja hva skal jeg si – det er Harry Potter! Ron og Hermoine, Dumledore og Snape! Magi, mørke, en voldsom ondskap og et solid vennskap. Og selvfølgelig så uendelig mye mer.
  • På vegne av venner av Kristopher Schau. Nå har jeg vært fan av Schau siden XL Radio og Gartnerlosjen, så det var en selvfølge at jeg skulle lese dette lille essayet når det kom ut i 2009. En stillferdig og vakker liten perle som tar opp et stort og viktig tema.
  • Skygge – serien av Maria Gripe.# Barndomsminne – som  – ikke  – er  – bildebok»  nummer en. Stemningsfullt, mystisk, foruroligende og skremmende – Rosengåva må ha vært en av mine favoritter innenfor litterære steder som liten. Serien er gjenlest flere ganger, og den er like fengende hver gang.
  • The Replacement av Brenna Yovanoff. Historien om Mackie som langsomt dør i vår verden, og det skremmende og groteske universet under byen Gentry er både skummel og vakker. Yovanoff klarer å gjøre det groteske sjarmerende, og jeg så hele tiden for meg handlingen som en Tim Burton – film. Og det er bra!
  • Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafòn. Her lar jeg baksideteksten fortelle: «En fengslende spenningsroman fra et spøkelsesaktig Barcelona. En bok for alle generasjoner, om hemmelige bøker, lesebegjær, mystikk, unge og ivrige menn og vakre, men kloke kvinner.» Sukk, hva mer kan man ønske seg av en bok?

Jeg ser at denne lista består av bøker der det er flere stikkord som går igjen; fantasy, mystikk, gotikk, hemmeligheter, fortid, nåtid, litteratur. Og det synes jeg at er stikkord som også beskriver meg i stor grad som leser – det er ofte disse emnene jeg dras mot på ett eller annet vis.

Hvilke bøker kunne du ha skulket for å få lest (sånn i teorien, altså).