Mitt liv som leser – barne og ungdomsår.

Jeg har i en tid nå tenkt på å lage et innlegg som forteller litt om hva som har gjort meg til en så stor lesehest som jeg er. Hvilke bøker og forfattere er det som har hatt innflytelse på meg som leser?  Dette første innlegget vil gå tilbake helt til starten og jeg tenker det er naturlig å stoppe etter ungdomsskolen.

Som jeg har nevn i flere innlegg så tror jeg at min leselyst nærmest må være arvelig. Jeg kommer nemlig fra en familie der både foreldrene og besteforeldrene mine har bokhyller fyllt av velleste bøker, så jeg har alltid hatt god tilgang på lesestoff. Jeg ble også tidlig meldt inn i Bokklubbens Barn – den med den røde marihøna, og fikk jevnlig spennende bildebøker i posten. I tillegg fikk jeg serien Barnas beste i julegave i 1979, da var jeg ett år :-).

Både mamma og pappa leste mye høyt for meg, og jeg overrasker vel ingen når jeg sier at favorittene, den gang som nå, var Ruffen, Serafin og I Morgentåkedalen, men også bøkene til Astrid Lindgren. Etterhvert fikk jeg lyst til å lese bøkene mine selv, og da jeg var rundt fire bestemte jeg meg for å lære og lese – og det gjorde jeg. Høytlesing var selvfølgelig fremdeles førstevalget, men det tok ikke lang tid før jeg kunne lese enkle bøker selv også. Da jeg begynte i 2.klasse fikk jeg mamma sine gamle Frøken Detektiv bøker og Fem – serien, og en stor forkjærlighet for krim og mysterier ble født. Og etterhvert en detektivklubb med ei venninne. På barneskolen fortsatte jeg å lese bøker fra Bokklubbens Barn, nå bøker med den blå marihøna. 1001 dalmatinere av Dodie Smith, Mary Poppins av Pamela Lyndon Travers og Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett var noen av favorittene, men de som gjorde aller størst inntrykk og som fremdeles er blant favorittbøkene mine er Skyggeserien, Agnes Cecilia – en selsom historie og Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Jeg kan fremdeles huske den følelsen jeg fikk da jeg fant disse bøkene på biblioteket og så de mystiske omslagene. Det var særlig Skyggeserien som trigget nysgjerrigheten min mest med sine skyggeliknende figurer i bakgrunnen – og jeg slukte bøkene om Berta, Carolin og Rosengåva flere ganger opp gjennom barne – og ungdomsskolen. Bøkene til Maria Gripe var nok mitt første møte med fantastisk og mystisk litteratur – og de som sparket i gang fascinasjonen min for overnaturlige bøker av ymse slag.

Etterhvert som jeg ble en tryggere leser, ble jeg også mer interessert i «voksenbøker» generelt og Agatha Christie spesielt. Jeg tror jeg var i 11- års alderen da mamma tilslutt ga etter og lot meg lese en av hennes bøker; Gammel dame forsvinner. Jeg skjønte ingenting av krimintrigen før jeg plutselig, flere uker etterpå, våknet av at alt falt på plass! Resultat; jeg ble livredd og holdt meg unna voksenkrim en liten stund. I stedet ble jeg gjort oppmerksom på en annen voksenforfatter som jeg ville bli kjent med – MARGIT SANDEMO og hennes Sagaen om Isfolket. Mitt første møte med denne serien var i sommerferien mellom 5. og 6. klasse og boka jeg leste var nummer 36: Trollmåne. Nei, jeg hadde ikke helt skjønt konseptet med serier… Jeg husker at jeg, igjen, ble redd, men samtidig så var det ett eller annet som trakk meg videre mot denne historien. Etter å ha lest noen flere bøker hist og her i serien; nummer 7: Spøkelses – slottet og nr 45: Legenden om Marco, så var det ingen tvil, jeg var hodestups forelsket i Isfolket! Jeg skrev «særoppgave» om forfatteren og pløyde igjennom alle de 47 bøkene – nå i rekkefølge! – en særdeles regnfull vestlandssommer før jeg begynte på ungdomsskolen. Man kan diskutere om Isfolket var passende bøker for en 12 – 13 åring, men jeg er glad for at ingen stoppet meg i å bli kjent med Tengel, Silje, Sol og de andre karakterene. Fremdeles kan jeg ta frem enkelte av favorittbøkene og synke ned i deilig nostalgisk lesing!

Samtidig fikk jeg på den tiden øynene opp for bøker som jeg egentlig ikke fikk lov til å lese, og som dermed trigget meg enda mer! Hard Asfalt av Ida Halvorsen, Å være ung er for jævlig av Christiane F, Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik og Horungen av Einar Pedersen (aner dere en trend??) ble alle lest i smug.

Som trofast medlem av bokklubben ble jeg etterhvert medlem i Ungdomsbokklubben, og gjennom den fikk jeg tilgang på flere perler som jeg husker følelsen av den dag i dag. Og katten tok en mus av Robert Cormier (som Knirk har skrevet om her), Jeg savner deg, jeg savner deg av Peter Pohl og Kinna Gieth, Janne, min venn og Vi kaller ham Anna av Peter Pohl, Ryggen fri av Kari Bøge, En liten sang om kjærlighet av Michelle Magorian, Sølvdelfinen av Anita Eklund Lykull og Rebecca av Daphne du Maurier er bøker som har gjort et stort inntrykk på meg, og jeg har fremdeles flere av dem i hyllene mine.

Hvordan er din lesehistorie?

Vampyrer, detektiver og sjøormer – mine barndomsfavoritter.

Et faktum som jeg har nevnt her på bloggen flere ganger er at jeg alltid har vært en stor lesehest. Jeg ble alltid lest masse for, og så fort jeg hadde knekt lesekoden så leste jeg egne bøker. Som lærer er jeg veldig glad i høytlesing, og jeg liker å holde meg oppdatert på  nye barnebøker. Allikevel så har jeg noen gode gamle favoritter som alltid vil være best. Noen av dem egner seg fremdeles for høytlesing, mens andre bare er mine personlige favoritter av rent nostalgiske grunner (og er strengt tatt noe utdatert og umoderne for barn av i dag).

Jeg har laget en liste med mine ti elleve favorittbøker/serier fra min barndom på 1980 – tallet, og det som blir ekstra tydelig for meg når jeg ser på denne listen er at mye av den litteraturen jeg liker i dag har sitt utgangspunkt i nettopp disse bøkene. Det er noe mystisk, skummelt, atmosfærisk og småsært over flere av historiene, og det er ord som trigger nysgjerrigheten min den dag i dag. Noen av titlene har jeg skrevet om tidligere, så da lenker jeg til disse innleggene også.

Bildebøker:

Tor Åge Bringsværd sine historier om Ruffen, og da i særdeleshet Ruffen og den flyvende hollender er en av mine store favoritter uavhengig av sjanger. En tankevekkende og sår historie om lille Ruffen som vil hjelpe sjømannen som er dømt til å seile rundt på havet uten å finne en havn. De fantastiske tegningene til Thore Hansen bidrar til den mystiske stemningen.

Vakre illustrasjoner av Ronald Jakobsen.

En annen bildebok som trollbandt meg som liten var I morgentåkedalen av Jan Deberitz. Her møter vi Morkel Mosetuss som reiser ut for å finne den mystiske kjempesoppen. Historien er spennende, for Morkel møter så mange interessante nye venner og den store skumle Grumleren (kilde). Illustrasjonene er utrolig vakre og trollske ,og Morkel er utrolig søt og snodig. Dessverre så har jeg ikke denne boka lenger, og den er umulig å få tak i. Dersom noen har noen tips til hvor jeg kan finne en utgave av I morgentåkedalen, så blir jeg veldig glad – for den hadde funket som bare det til høytlesing!

Mysterier og detektiver:

Krim er en sjanger som jeg tidlig ble glad i, og jeg tror nok jeg kan takke den iherdige Nancy Drevv (eller Nancy Drew, aka Frøken Detektiv) og Julian, Dick, Anne, George og hunden Timmy i Fem -serien skrevet av henholdsvis Carolyn Keene og Enid Blyton for den interessen. Dette var serier som jeg arvet etter mamma og jeg slukte bøkene rått gang på gang.

Skumlerier og overnaturligheter:

En av mine favorittforfattere både da og nå er Maria Gripe, og det er særlig hennes Skygge – serie: Skyggen over steinbenken, … og de hvite skyggene i skogen, Skyggenes barn og Skyggegjemsel, samt enkeltbøkene Agnes Cecilia – en selsom historie og Tordivelen flyr i skumringen som er favorittbøkene mine. Disse har jeg gjenlest mange ganger, både som barn og som voksen. Og det som er så gøy og fint og bra er at de er like magiske for Silje, 34 år, som de var for Silje 11 år!

Illustrasjon av Amelie Glienke

Helt til slutt er det en liten merkelig og sær fyr jeg ikke kommer utenom; Rydiger von Schlotterstein, også kjent som Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg. Han er egentlig ikke så veldig nifs, men en morsom og sjarmerende tass som er god venn med mennesket Anton. Jeg har lest disse bøkene igjen som voksen, og jeg må nok innrømme at de har tapt seg noe – samtidig så fenger de allikevel på ett eller annet vis og fungerer i høytlesningssituasjoner.

Dette er noen av mine kjære barndomsfavoritter. Hvilke favoritter har du?