Tag: Høsten er her!!!

IMG_20130912_152151I det siste har jeg brukt en del tid på nettet generelt og YouTube spesielt, eller nærmere bestemt «BookTube».

«BookTube» er samlebegrepet for mennesker som vlogger om bøker på YouTube, og i det siste er det en tag som har gått igjen; Høst – taggen. Opphavskvinnen til denne taggen heter Dani, og dere bør sjekke ut kanalen hennes. Den er god og variert, en kanal til inspirasjon. Og selve taggen tenker jeg passer like godt på norske bokbloggere som i videoform, så da tok jeg like så greit og oversatte den.

Er dere klare?

  1. Hva er det beste med høsten? Det aller beste med høsten er den klare, kjølige og skarpe lufta, at jeg kan gå tur ute i solskinn og allikevel få kalde roser i kinnene. Jeg liker å se at fargene endrer seg fra frodig grønt til et mylder av fine jordfarger, og jeg liker at høsten er tiden for Oslo bokfestival og det årlige bokbloggtreffet.
  2. Hvilken bok/hvilke bøker i hylla di minner deg om skoledagene? Bøkene til Maria Gripe – Skygge – serien og Agnes Cecilia. En selsom historie – minner meg om da jeg gikk på barneskolen og var innom skolebiblioteket for å låne bøker. Jeg kan til og med fremdeles se for meg hvor de sto hen i hyllene.
  3. Finn en bok (eller to) som har noe høstrelatert på omslaget. Timothée IMG_20130920_153524de Fombelle sin Tobie og treets hemmeligheter har et skikkelig høstomslag med røde, oransje og gule blader. Jeg har ikke lest boka ennå, så jeg kan ikke si noe om innholdet.
  4. Hva er din favoritt grøsser – roman? Dette er faktisk et vanskelig spørsmål, for selv om jeg liker grøssere, så leser jeg det for sjeldent. Den første, og ekleste, jeg kommer på er Rosemarys Baby av Ira Levin. Anbefales!
  5. Hva er din favoritt grøsser – film? Se det, det er mye enklere enn favoritt grøsser – roman, for jeg elsker å se skumle filmer! Så her har jeg mange! Felles for dem alle er at de er mer subtile, det er ikke mye blod og gørr og de preges mer av en foruroligende, ubehagelig og skremmende stemning, der vi ikke ser «for mye». Noen av favorittene er: Rosemarys Baby (igjen), Ringu, Ju – On, The Shining, The Conjuring og Paranormal Activity 1 (jeg har ikke turt å se de andre ennå….).
  6. Hvilken bok ser du mest frem til i høst? Jeg har to romaner som jeg gleder meg voldsomt til å lese, og som jeg vet at jeg kommer til å kaste meg over med en gang de deiser ned i postkassa mi. Den ene er konklusjonen av Divergent – triologien til Veronica Roth; Allegiant, mens den andre er debutromanen til Mariell Øyre (Hjartesmil) og Jostein Avdem Fretland; & me skal bli omskapte.
  7. Hvilken film ser du mest frem til i høst? Jeg har lyst til å se Frances Ha, men den er vel allerede ute og kommer nok til å bli sett på DVD etterhvert. Når det gjelder kinofilmer så har jeg ikke helt oversikt, men jeg ser frem til Hunger Games: Catching Fire. Av TV- serier gleder jeg meg til ny sesong av Warehouse 13 og Pretty Little Liars.
  8. Nevn tre av bøkene du skal lese i høst. Foruten de jeg allerede har nevnt under spørsmål 6, så planlegger jeg å lese Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang, The Twistrose Key av Tone Almhjell og Life Among the Savages av Shirley Jackson.

Alle som vil kan henge seg på, for jeg er nysgjerrig på hva som er akkurat din favoritt skrekkfilm og hvilken bok du gleder deg aller mest til denne høsten :-).

 

Dette synes jeg om: Haunting Emma – triologien av Lee Nichols

Da foreldrene hennes drar på en mystisk foretningsreise til Europa, ser Emma for seg at det er en perfekt anledning for å virkelig utfolde seg – holde fester, tatovere seg, eller kanskje kun få en piercing? Uansett, virkelig nyte tiden. Drømmen får en brå stopp da politiet kommer og avbryter festen hennes, og hun må tilbringe en natt på ungdomshjem.

Dagen etter blir hun plukket opp av Bennett Stern, brorens studiekompis og Emmas hemmelige forelskelse, som nå er blitt hennes nye verge, og befinner seg plutselig på vei til New England, den lille byen Echo Point og Bennetts herskapshus av et barndomshjem.

Emma får plass på den eksklusive skolen Tatchers Academy, og der forsøker hun å finne sin rolle blant de rike og populære elevene. Samtidig plages hun av merkelige anfall der hun ser ting og hendelser som har skjedd tidligere, og Tatchers Academy føles så  kjent ut selv om hun aldri har vært der før. Underlige ting skjer også i det nye hjemmet hennes; hun er alene, men samtidig kan hun skimte en kvinneskikkelse på morgenen og frokosten står alltid klar når hun kommer ned. Hva er det som skjer? Emma føler at hun ikke kan stole på noen; hun er redd for hva andre vil si dersom hun forteller om det hun opplever. Den eneste hun vurderer å snakke med er Bennett, men han har også hemmeligheter – hemmeligheter som omhandler Emma og som kan forklare alle synene hennes, men det er også en hemmelighet som truer Emma sitt liv i det øyeblikk den blir avslørt…

Haunting Emma – triologien av Lee Nichols består av bøkene Deception, Betrayal og Surrender. Siden romanene henger sammen i veldig stor grad, du kan for eksempel ikke lese Betrayal uten å lese Deception først, har jeg valgt å skrive en liten samleomtale i stedet for tre.

Februartemaet mitt er som kjent Gjenferd og hjemsøkinger, så er det vel ingen overraskelse at det florerer av spøkelser i Lee Nichols sin triologi, og at den mørke hemmeligheten som blir avslørt om Emma i første bok også har noe med gjenferd å gjøre. Emma tilhører nemlig en gruppe mennesker som ikke bare kan se spøkelser, de kan også kalle dem til seg og forvise dem; de er «ghostkeepere» (på godt norsk ;-)). Det samme er Bennett, foreldrene og broren Max – men hvorfor har de valgt å holde dette hemmelig for Emma så lenge? Jeg synes Nichols har klart å skape et spennende og interessant univers både med «ghostkeepere» og selve spøkelsene. «Ghostkeeperne» har for eksempel et eget hovedkvarter i New York! I tillegg forklares evnene deres som en form for magi, og gjenferd blir derfor nedkjempet på en mer magisk måte enn det gjøres i The Name of the Star av Maureen Johnson. Men det jeg falt mest for i denne serien var nok gjenferdene, i allefall de snille og hjelpsomme – det hadde for eksempel vært hyggelig med et spøkelse som kunne holde meg med selskap når jeg er alene hjemme. Det er selvfølgelig ikke bare gode spøkelser i bøkene, forfatteren har også skapt en ond type og en sort som er mer demoniske. Disse stifter vi bekjentskap med etterhvert som historien utvikler seg.

For Emma er selvfølgelig ikke en helt vanlig «ghostkeeper», hun er noe mer, noe uforklarlig – og det har også en ond, ond makt fått med seg, og den makten vil ha kontroll over henne. Serien går i løpet av første bok fra å være en spennende og original spøkelsesroman til å bli en mer tradisjonell «ung- god- person- med -magiske -evner- som- må -kjempe- mot- en -ond -kraft- som- på- en- eller- annen- måte- er- forbundet- med- den- gode» historie – litt Harry Potter, egentlig. Og det synes jeg egentlig er litt synd, for jeg mener at historien om Emma fint hadde stått på egne ben.

Så når det er sagt, så er det vel tydelig at det er Deception som jeg likte aller best. Jeg likte å lese om den forvirringen Emma opplevde med visjonene og de uforklarlige hendelsene, og jeg kunne føle fortvilelsen hennes når hun følte seg helt alene og forlatt. Det var også spennende å følge utviklingen hennes etterhvert som evnene ble mer og mer tydelig – ja, jeg fikk faktisk litt Buffy – vibber – vibber som ble enda sterkere når både Emma og jeg som leser skjønte at hun var DEN UTVALGTE. Og jeg liker Buffy, Buffy er min store heltinne – og en stund så tenkte jeg at «Ja, Emma er nesten så kul som Buffy… Hun kunne vært en kusine av Buffy.» Den følelsen holdt seg helt til bok nummer to, eller et stykke inn i den, men dabbet betraktelig av i bok tre. Misforstå meg rett, Emma er fremdeles tøff, men Buffy – kulheten blir borte på veien ett eller annet sted. Det synes jeg er synd.

Lee Nichols gjør en del tøffe og vanskelige valg i løpet av Deception, hun velger blandt annet å ta livet av flere av de gode personene. Jeg fikk allikevel følelsen av at hun i løpet av triologien feiget mer og mer ut, slik at den siste boka, Surrender, ble ganske så forutsigbar. Og det var dumt, for det kunne blitt så mye mer…

Jeg leste alle tre bøkene i løpet av en uke, og det er helt ulikt meg – så det tyder jo på at også Betrayal og Surrender hadde sine øyeblikk. Jeg merket at jeg hele tiden måtte lese videre og videre, og jeg var nysgjerrig på hvordan det hele ville ende. Så triologien er helt klart både lettlest og sidevendersk, og jeg vil anbefale Deception til alle som liker spøkelser og en litt original vri på hele spøkelsesuniverset.

Jeg pleier ikke skrive terningkast i omtalene mine, bare under innlegget, men siden det er tre bøker så skal jeg gjøre et unntak 😉

Deception får fem, mens Betrayal og Surrender får en helt grei firer (fireren til bok nummer to skinner litt mer). Som serie får Haunting Emma – triologien terningkast fire. En helt grei serie som startet med et pang, men som dessverre ikke klarte å holde koken gjennom tre romaner.