Tankespinnerier: Bokbloggerprisen 2013 – så langt.

«Endelig er dagen her som jeg har lengtet etter, jeg får …»

Nei da, det er ikke slik at jeg plutselig har hoppet fire måneder frem i tid og er klar for 17. mai, men da jeg skulle sette meg ned for å formulere et lite innlegg om dagens begivenheter, så dukket denne sangen opp. For i dag så er endelig dagen her – den dagen som mange bokbloggere med meg, har sett frem til med spenning – offentliggjøringen av Bokbloggerprisen 2013 sine longlister!

Helt siden torsdag kveld har vi i komiteen visst hvilke av de 145 nominerte bøkene som ville komme på longlistene, og som dermed fremdeles har mulighet til å vinne heder og ære og Bokbloggerpris i september. Det har vært vanskelig å holde tett – forventningene har vært til å ta og føle på  – så det var godt å kunne frigjøre listen kl 12.00 i dag og si «Her er listene! Disse tolv bøkene er de som norske bokbloggere har nominert frem som de beste norske bøkene fra 2013!»

Listene er som følgende:

1) Årets roman:

– Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
– Politi av Jo Nesbø (Aschehoug)
– Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
– Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll (Tiden)
– Det finnes ingen helhet av Helga Flatland (Aschehoug)
– De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

2) Åpen klasse:

– Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen (Oktober)
– Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)
– Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)
– Den onde arven av Thomas Enger (Gyldendal)
– Det vi kan stå for av Geir Lippestad (Aschehoug)
– Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)

Jeg personlig synes dette er to spennende langlister, og den inneholder både bøker som jeg allerede har lest – til og med noen jeg nominerte, bøker jeg har hatt lyst til å lese en stund og bøker som jeg plutselig ble mer nysgjerrig på. Noen har påpekt at det er synd at det kun er en kriminalroman som har havnet på lista, og at det er overraskende at det nettopp er Politi av Jo Nesbø som er den utvalgte. Det har man jo lov til å synes – når det gjelder denne romanen så kan jeg ikke uttale meg, siden jeg ikke har lest den. Men som en som liker krim selv, så hadde jeg selvfølgelig syntes at det hadde vært gøy om min krimfavoritt fra 2013 kom på lista (Smertehimmel av Asle Skredderberget, hvis noen lurte), samt noen flere av mine debutantfavoritter – men sånn er det i et demokrati. En ting som er sikkert; det er i alle fall ikke slik at kriminallitteratur ikke er blitt nominert til prisen! I følge Lise så var hele 34,4 % av alle bøkene som ble nominert i klassen for skjønnlitteratur kriminalromaner. Jeg synes da ikke det er et dårlig tall.

Det som jeg først og fremst tenker når jeg ser på både alt som er blitt nominert og de ferdige langlistene er at vi bokbloggere leser mye, vi leser variert og vi har nominert variert. På lista er det både debutanter, andre relativt ferske stemmer og veletablerte og folkekjære forfattere side om side. Lyrikk, bildebøker og sakprosa er representert, det samme er fantasy og krim. Ja, og begge målformer!

Jeg mener at longlistene for tidenes første norske bokboggerpris er gode, og så får det være opp til hver enkelt om de vil lese mer bredt eller smalt med tanke på neste års pris; mer lyrikk, flere barnebøker eller essaysamlinger. På Facebook skrev Mari det så bra:

Jeg syntes lista viser at det er helt ok å oppfordre bokbloggerne til å forsøke å finne godbiter som ikke står på bestselgerlistene, men at man selvsagt in the end må lese det man har lyst til. Det hadde jo vært strålende om vi fant fram til noen godbiter som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener noe annet sted.

Det skal være mitt mål når jeg leser nye norske bøker dette året; virkelig misjonere for – enda mer enn i fjor –  de som skriver seg inn i hodet og hjertet mitt – sånn helst før fristen til neste års nominasjonrunde går ut i januar 2015 ;-). (Merknad til meg selv: oppsamlingsinnlegg helt på tampen blir for dårlig!).

Hva er dine tanker rundt Bokbloggerprisen og langlistene?

Her kan du lese Line, Lise, Elin, Rose – Marie, Ragnhild, Karen, Anita, Isabella, Beathe, Mari, Elida, Linn og Rita sine innlegg.

Forberedelser til bokbloggprisen 2014.

Siden det bare er noen måneder igjen av 2013, så synes jeg og mange andre bokbloggere, at det er på tide med en liten «Forberedelser til bokbloggprisen 2014» – kick – off. For flere er det sikkert en hyggelig oppsummering, dere har kanskje vært flinke til å lese ny norsk litteratur gjennom hele året – og hurra for det! Men for meg så er det litt mindre oppløftende…. ja, for hvordan kombinerer jeg egentlig lesing av klassikere med nye norske bøker? Eller tegneserier? Eller 1001 – bøker? En liten titt på oversikten over leste bøker viser at jeg  har myyyye å ta igjen, for av de 39  jeg har lest dette året er 4 – fire- FIRE av dem skrevet av en norsk forfatter i 2013. Et antall det rett og slett ikke er mye å skryte av. Tre av dem er takk og pris svært gode! (Kan jeg da bruke unnskyldningen om kvalitet over kvantitet, tro?).

I kategorien Skjønnlitteratur og krim har jeg lest følgende bøker:

• Smertehimmel av Asle Skredderberget (krim)
• Den mørke porten av Lars Mæhle (krim)

I kategorien Åpen klasse har jeg lest disse bøkene:

• Mysteriet mamma av Trude Lorentzen (dokumentarisk).
• Odinsbarn av Siri Pettersen (ungdom/fantasy).

Men tro ikke at jeg ikke har hatt intensjoner om å lese norsk litteratur fra 2013! Å nei da, jeg har kjøpt inn en liten haug – og flere er ventet i posten de nærmeste dagene (noen kjøpt selv, andre fra forlag). Så i perioder nå, frem til nominering, lar jeg måloppnåelse og kryss være måloppnåelse og kryss og kjører på med norske nye bøker!

Jeg gleder meg!

Rose – Marie har forresten samlet alle disse forberedelsesinnleggene her. Ta en titt for tips til ny norsk litteratur du kan lese i høst.

# 6,7 og 8: Hvordan ligger jeg an?!?

Nå har september vart i en uke, og selv om temperaturen holder seg god og varm på rundt 20 grader, så er det ingen tvil; høsten er her. Bladene begynner så smått å skifte farge, det blir tidligere mørkt og det er deilig og friskt å gå til jobben. Ja, og så er det snart Oslo Bokfestival og Bokbloggtreff, selve høydepunktet!

Og siden det altså er ny måned så er det på tide med en oppsummering av hvordan lesingen og måloppnåelsen har vært i august – nei, vent litt…. Dette blir en oppsummering av juni, juli OG august! Rett skal være rett!

(Og til dere som tenker at dette kommer til å bli en ny lengdemessig rekord hos Skribleriene, så er det en liten mulighet for det. Samtidig så har jeg ikke lest ekstremt mye disse siste tre månedene, så derfor er det også en mulighet for at det ikke blir det.)

I juni, juli og august har jeg tilsammen fått lest 12 bøker. Dette er gjennomsnittlig 4 bøker i måneden, og det førte til at jeg ganske raskt begynte å sakke akterut i forhold til lesemålet om 60 bøker i året. Dette faktumet, samt det at jeg på en måte aldri klarte å hente meg inn igjen, førte faktisk til at jeg reduserte målet på GoodReads til 52 bøker…., ja, jeg vet, litt feigt, men det var et valg jeg gjorde for å motivere meg selv, komme i gang igjen på en måte, Og det hjalp, kan jeg fortelle! Pr. dag dato er jeg 2 bøker foran, og leselysten er nesten på¨topp. Hurra!!!

Varierende leselyst kan være et stikkord for min lesesommer, det andre stikkordet kan være litt varierende kvalitet. Jeg synes selv jeg har lest mye variert. Mye har også vært bra og gitt meg en god leseopplevelse, mens andre har gitt meg mindre gode leseopplevelser; enten fordi det ikke har vært noe særlig bra eller fordi det ikke har fenget meg der og da (Ja, den siste der gjelder Virginia).

Juni startet med et svært mageplask og Dan Brown sin nyeste roman Inferno, og mens jeg holdt på med den så forsvant det i alle fall to uker av juni. Da jeg endelig ble ferdig med å lese om Robert Langdon, hoppet jeg spent over til biografi/memoar – modus og storkoste meg med Patti Smith sin jordnære og nydelige hyllest til kunsten, kjærligheten og Robert Mapplethorpe: Just Kids. Denne leste jeg i forbindelse med Ingalills biografi – lesesirkel. På tampen av måneden ble det også tid til en klassiker og 1001 -roman: Til Fyret av Virginia Woolf, takket være lesesirkelen til Line. Dette var mitt første møte med Virginia, og selv om jeg ser at hun skriver drivende godt så ble den for lite engasjerende for min del. Jeg opplevde allikevel at den tente en liten gnist i forhold til å ønske og lese mer av henne, og da særlig essayene. A Room of Ones Own ble funnet og kjøpt i bokhandelen The Abbey i Latinerkvarteret.

Da juli kom hadde jeg allerede vært i Paris helt alene i en uke, og jeg hadde selvfølgelig gått til innkjøp av noen bøker. Og blant disse bøkene så var den som jeg tror kommer til å trone helt øverst på min «Best of 2013» – liste til nyttår! Three Lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable ble både slukt, finlest og nytt til de grader. Det var en tom og trist dag da jeg lukket igjen denne mørke, flerdimensjonale og svært gode romanen, men jeg kan trøste meg med at jeg fikk gjort maksimalt ut av den mens jeg leste – blant annet brukte jeg to dager på å rusle rundt i hovedpersonenes fotspor og fikk se, for meg, nye Paris – perler. 1001 – romanen Tåpenes Sammensvergelse av John Kennedy Toole var en et godt valg etter en slik altoppslukende leseopplevelse. Den var morsom, «slem» og en tanke sår (og en dårlig samvittighet fordi jeg ennå ikke har skrevet omtalen ferdig!).

Etter to romaner trengte jeg litt memoarer igjen, og valget falt på The Most Beautiful Walk in the World. A Pedestrian in Paris. av John Baxter. «Paris og gåturer må jo være en sikker vinner for en parisofil fotgjenger som meg selv!» tenkte jeg entusiastisk i bokbutikken , betalte og gikk forventningsfull ut med en splitter ny bok i veska. Ja, så feil går det altså an å ha. Dette var ikke særlig interessant….  Bedre gikk det med lesingen av A Cuckoo’s Calling av Robert Galbraith/J.K. Rowling. En skikkelig god og  klassisk krim som man bare kunne synke ned i.

På slutten av sommerferien fikk jeg endelig lest Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen, og den likte jeg også veldig godt. Det er faktisk en bok som jeg håper alle vil lese, for selv om det er en personlig beretning om Trude, moren og morens sykdom, så er det også en tekst som tar opp psykisk sykdom, selvmord og  det å være ung og pårørende på en mer almengyldig måte.  Det å være ung og oppleve sorg og tap og alt det medfører var også tema i den neste boka jeg leste i august; John Green sin nydelige og realistiske Looking for Alaska. Den mannen, altså!!!

De siste ukene har jeg sluppet ut min indre geek, og ledd og kost meg med både nettserien og tegneserien om The Guild.  Felicia Day er genial – enkelt og greit!! Jeg gleder meg til mer! Helt til slutt leste jeg kriminalromanen Den mørke porten av Lars Mæhle, og selv om jeg ikke ble helt overbevist av historien, så ble jeg nysgjerrig på forfatteren og kommer til å lese mer av ham. 

Litt statistikk:

• 37 av 52 bøker lest og 36 av 52 omtaler skrevet.
• 7 av 6 1001 – bøker.
• 5 av 12 klassikere.
• 7 av 6 Dokufeber – bøker.
• 1 av 1 Haruki Murakami.
• 3 av 6 grafiske romaner.
• 1 av 3 serie – fortsettelser.
• 0 av 1 Charles Dickens.
• 0 av 1 Salman Rushdie.
• 0 av 1 Neil Gaiman.
• 0 av 1 Shirley Jackson

Konklusjon: Ikke så verst, ikke så verst. Jeg har faktisk nådd 3 av målene allerede! Både, Murakami, Dokufeber og 1001 – bøker – målet er nådd :-). Det betyr ikke at jeg skal la være å lese memoarer og 1001 – bøker resten av året, men da kan jeg i allefall klappe meg velfortjent på skuldra. Jeg er halvveis i grafisk roman – målet, så det er jeg også veldig fornøyd med. Jeg må nok ha litt mer fokus på klassikere og disse navngitte forfatterne… Det får jeg til!

Hvordan er måloppnåelsen din?

Jeg kikker på kort.

Min leserprofil.

Jeg lar meg inspirere av bloggerne på Bokmerker som den siste tiden har postet innlegg om seg selv som lesere. Så, uten noe mer snikksnakk, her er min leserprofil:

1. Hvilken bok leste du sist? Den siste boka jeg fullførte var Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen som jeg likte veldig godt. Den boka jeg håper jeg fullfører i løpet av dagen er Looking for Alaska av John Green – som jeg også liker veldig godt, men ikke så godt som Faen ta skjebnen.
2. Hvilken bok skal du begynne på? Dette er et vrient spørsmål, for selv om jeg alltid har løse planer om hvilke bøker jeg kunne tenke meg å lese, eventuelt burde lese, så tar jeg det også litt på impuls. Og særlig nå da lesingen generelt går litt tregt, så bør jeg nok lytte mest til impulsen og ikke bare hoppe på den neste boka jeg burde lese. Etter et The Guild – maraton på morgenen i dag, så heller jeg mest mot å lese de grafiske romanene av Felicia Day som  er en prequel til web – serien. Andre mulige bøker er Gaute Heivoll sin Over det kinesiske hav, Siri Pettersens Odins barn, A Tale for the Time Being av Ruth Ozeki og The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky.
3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i hyllene dine? Tja, det er jeg ikke sikker på. Ca 50- 50 tror jeg, muligens, kanskje….
4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende? Nei, jeg teller aldri hvor mange sider jeg har igjen i en bok, men jeg ser nok ubevisst på hvor bokmerket er plassert i boka slik at jeg får en viss formening om hvor mye jeg har igjen – særlig hvis lesingen går trått.
5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv.). Det er litt ymse. Jeg får mange tips fra andre bokbloggere og fra Booktubers, ellers så er det morsomt å gå i bokbutikker på måfå og finne ukjente perler. Lister, feks 1001 – lista, er også en inspirasjon.
6. Når er en bok for lang? En god og fengende bok er aldri for lang, men dersom jeg opplever en bok som kjedelig og lite fengende, da opplever jeg den også, stort sett, som for lang. Men dette henger sammen med min leselyst akkurat der og da, og en «kjedelig» bok kan på et annet tidspunkt være fengende – og dermed ikke virke for lang. Konklusjonen er at ingen bøker er i seg selv for lange, men at de kan føles slik når leselysten er laber, med unntak av romaner der forfatteren roter seg bort i lange forklaringer og oppsummeringer på slutten. Det er unødvendig og irriterer meg litt.
7.  Leser du like gjerne på engelsk (dersom det er originalspråket) som på norsk? Ja, det gjør jeg både fordi jeg liker å lese de på originalspråket og fordi flere av bøkene jeg leser er for eksempel ikke oversatt til norsk, Jeg leser også bøker som i utgangspunktet er skrevet på et annet språk, men som ikke er blitt oversatt til norsk, på engelsk.
8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese? Jeg synes det er vanskelig å anbefale en bok til alle, men jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å påpeke, nok en gang, at ALLE bør få med seg Three Lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable!
9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I såfall – når gir du opp? Det har skjedd, men ikke ofte. Jeg har alltid et håp om at det skal skje noe som løfter leseopplevelsen, og det er litt dumt hvis jeg går glipp av det… Jeg har noen ganger lagt en bok til side fordi jeg ikke har klart å gi den den oppmerksomheten jeg føler den fortjener.
10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhylla di – og hvilken finnes ikke? De siste årene har jeg kjøpt mye og variert litteratur, så der det før var krim som dominerte, er det nå et mer likestilt boksamfunn av både klassikere, barne – og ungdomslitteratur, samtidslitteratur, fantasy, Sci – fi, grafiske romaner og sakprosa. Den sjangeren som ikke finnes i hyllene mine er selvhjelps – bøker, og siden jeg er veldig allergisk mot slike, så vil det ikke dukke opp noen heller :-).

Hva er din leseprofil?

 

 

Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen

Rett før sommerferien startet og det eneste som sto i hodet mitt var «Jeg skal være i Paris i 7 uker!!», fikk jeg en hyggelig e – post fra Trude Lorentzen, journalist i Dagbladet. Hun hadde skrevet en bok og lurte på om jeg ville lese den. Det takket jeg selvfølgelig ja til, og etter en stund dumpet manuset til Mysteriet Mamma ned i postkassen min. Og siden jeg ikke var hjemme da, så fikk mannen i oppdrag å putte manuset i kofferten sin slik at jeg kunne lese den når han kom nedover. Som sagt, så gjort. Den siste sommerferieuka var Trude Lorentzen i papirform med meg både til Normandie, på kafe, på kino (!) og i diverse parker.

Dette var en bok det var vanskelig å løsrive seg fra. Rett og slett!

Da jeg fikk se omslaget til denne boka, slo det meg at det så så kjent ut. Og det var det også. Trude Lorentzen skrev for noen år tilbake en reportasje i Dagbladet Magasinet om moren som etter en relativt kort periode med tung depresjon valgte å avslutte livet da Trude selv var 15 år. Denne boka er en videreføring av den reportasjen, der forfatteren går enda mer i dybden og forsøker å forstå morens plutselige sykdom og hvorfor det fikk det utfallet det fikk, samtidig som hun ønsker å få vite hvem moren var som barn, ungdom og voksen før hun ble syk. Jeg tolker også Mysteriet Mamma som Trude Lorentzen sitt forsøk og oppriktige ønske om nå, i voksen alder, akseptere og skjønne morens valg – så langt det går an.

Mysteriet Mamma er altså en personlig beretning om Trude og moren. Det er den voksne Trude som ser tilbake på livet med moren Mia, og som også utforsker hvordan livet til Mia var da hun vokste opp og da hun møtte ham hun skulle gifte seg med og få Trude med. Jeg synes at tittelen på boka passer så utrolig bra, ikke bare er selve sykdomsbildet til moren et mysterium, men Trude Lorentzen tar oss lesere med på sin egen etterforskning for å bli kjent med hvem moren var før hun ble syk, før hun fikk barn. Forfatteren blir på en måte en detektiv som forsøker å finne svar på hvorfor dette skjedde med nettopp Mia, og vi lesere er med.

Trude Lorentzen skriver svært godt og ledig, og hun skaper en nærhet med ordene sine. Det er så lett å leve seg inn i det hun skriver, og jeg opplevde at teksten etterhvert krøp inn under huden på meg og skikkelig skaket meg opp. Jeg kjente at det bygde seg opp en klump inne i meg mens jeg leste, en sårhet på vegne av 15 åringen som opplever å miste moren sin, når hun i stedet bare burde fått forholde seg til om luggen var høy nok eller hvordan et ekte kyss skulle kjennes ut. En sårhet som endret seg til frustrasjon, sinne og tilslutt avmakt etterhvert som den voksne Trude avdekker svikt i systemet som skulle ta vare på moren.

Historien som fortelles er sterk og vond, men fremfor alt preget av en uendelig kjærlighet og varme – både mellom barnet/ungdommen Trude og moren, i den voksne Trudes minner og mellom Trude og faren. Trude Lorentzen skildrer så godt hvordan det er å være 14 år, med typiske fjortisproblemer, og samtidig måtte takle en alvorlig syk mor. Hun skriver ærlig og usminket om frustrasjonen over at moren ikke klarer å «ta seg sammen» og om usikkerheten som kommer når en man er glad i ikke er til å kjenne igjen. Og det som jeg synes er helt mesterlig er at hun både klarer å formidle og bevare fjortenåringens stemme slik hun opplevde situasjonen, samtidig som hun nå, som voksen og mor, kan se tilbake og reflektere over hendelsene. Den tosidige fremstillingen; unge Trude som står midt opp i det og den voksne Trude som nå har fått noe distanse, gjør at Mysteriet Mamma, for meg, ble både en vàr og nær skildring om en mor og en datter og en allmenngyldig beretning om tap og psykisk sykdom. En historie om å søke svar, men ikke alltid finne dem. Den er personlig, men ikke privat.

Jeg mener at Trude Lorentzen har skrevet en vakker, velskrevet og viktig bok, som bør bli lest av mange! Anbefales!

Gro og Rose – Marie har også skrevet om Mysteriet Mamma.

Tusen takk til Trude Lorentzen og Oktober forlag for manus.