Orange is the new black.

Fredag 6. juni var det endelig premiere på sesong to av NetFlix – serien Orange is the new black. Etter forrige sesongs cliffhanger har jeg ventet i spenning; hva ville skje med Piper, Alex, Red, Crazy Eyes og de andre innsatte? Hvordan endte egentlig slåsskampen mellom Piper og Pennsatucky?

Jeg ble absolutt ikke skuffet over den nye sesongen, den hadde beholdt mye av humoren samtidig som den var mørkere. Som i første sesong blir vi seere godt kjent med de ulike innsatte gjennom tilbakeblikk, vi får ny innsikt i historiene til flere av de gamle,  kjente,  samtidig som vi også får forhistorien til noen av de vi kun har møtt i fengselet.  Jeg liker godt at serien alternerer mellom fortid og nåtid. Det er en god måte å bli kjent med de innsatte som mennesker,  og det er mange skjebner som skjuler seg bak de tøffe holdningene. 

En ting som er ekstra morsomt for en bokelsker som meg, er at det er mange bøker til stede i episodene.  Kanskje ikke så rart,  litteratur kan jo brukes som både en flukt fra realitetene og som kilde til utvikling. Jeg tok nesten en salto i sofaen da jeg oppdaget at V – en av sesongens nye karakterer leste The Fault in our stars av John Green, for eksempel,  men det er mange scener der enkelte av karakterene leser i ulike bøker. Slike serier liker jeg godt!

Det er faktisk blitt laget et hel blogg viet til litteraturen i Orange is the new black. Her er det bilder, jevnlige oppdateringer på nyidentifiserte bøker og lister over bøkene som dukker opp i serien. Jeg lurer på om jeg i løpet av høsten skal lese noen av disse.

Sesongen ble forresten slukt på få dager,  og mens jeg venter på sesong tre så har jeg i allefall memoarene serien bygger på tilgjengelig i hylla. Sånn hvis ventetiden blir for lang 😉

image

Var du en av de som trosset litt av sommervarmen sist helg for å følge Piper og de andre?