Disse bøkene ville jeg tatt med meg…

… til en øde øy!

Jeg synes det er morsomt å se på bokrelaterte filmer på You Tube, og en av mine aller største favoritt Booktuber er Book Rat Misty. Hun har grundige, velfunderte og gode omtaler av bøker  hun har lest, oppsummeringer og «skal – lese»snutter og noe som hun kaller Book Chat. I disse videoene tar hun opp ulike temaer, flere av dem er seriøse, men noen er lette og morsomme – det de alle har til felles er at de er interessante og inspirerende.

Den siste Book Chatten til Misty er av den lettere sorten. Det er en god gammel slager: Hvilke bøker ville du hatt med deg til en øde øy? (Jeg har svart på noe lignende her), men det er selvfølgelig med en Misty twist 🙂 Vi skal plukke fem bøker innenfor fem ulike kategorier, og det er strengt forbudt å ta med overlevelsesbøker. Det er nemlig allerede noen andre som har nødlandet på øya, og de har med seg alt mulig av slike kjedelige ting.

Dere vil  legge merke til at begrepet «en bok» blir brukt i veldig vid forstand, som oftest mener jeg to eller flere bøker – men pytt; skal jeg først nødlande på ei øde øy, så skal jeg jammen meg ha nok lesestoff!

  1.  En bok du har lest, elsket og vil lese på nytt: Dette kommer selvfølgelig ikke som en overraskelse. Jeg tar selvfølgelig med meg Laini Taylors Daughter of Smoke and Bone/Mørk Engel! I tillegg vil jeg snike med meg Gunnar Staalensens flotte triologi 1900 morgenrød, 1950 high noon og 1999 aftensang – la oss late som om den har kommet i en stor bok.
  2.  En bok du har hatt lyst til å lese lenge, men aldri fått somlet deg til å lese: Nå er jo bokhyllene mine fulle av bøker jeg ikke har fått lest ennå, så det skulle ikke være så vanskelig. Jeg tar med meg Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley – dystopiaklassikeren jeg har som mål å få lest innen utgangen av 2012. Den andre boka som får bli med er The Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss. Det er vel på tide at jeg får lest hvordan det går med Kvothe snart?
  3. En favorittbok fra barndommen: Jeg har mange og kjære bokminner fra jeg var liten, men jeg må nok velge meg Ruffen av Bringsværd, Mio min Mio av Astrid Lindgren og Skyggeserien til Maria Gripe. 
  4. En serie: En serie jeg  må ha med er Feverserien til Karen Marie Moning og for å sikre at jeg ikke går tom med det første så  slenger jeg  med  Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo også 🙂
  5. En valgfri bok/serie: Siden jeg er dypt inne i A Game of Thrones, så får hele A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin bli med meg på tur.

Dette var mine valg og jeg ser at jeg har plukket ut en del mursteiner  – kanskje det er derfor vi må nødlande – fordi bagasjen er for tung??? Hvilke bøker ville du tatt med?

Her er bøkene Misty valgte seg:

#2: Hvordan ligger jeg an???

Ja, da var februar over, og vi er allerede noen dager inn i mars. Jeg fryder meg over lysere tider, mildere vær og lyden av snø som forvandler seg til vann og sildrer bort. Deilig, deilig!

Men dette innlegget skal ikke handle om min vårglede og lykke over at vinteren snart er forbi. Nei da, her skal det oppsummeres og konluderes, i tillegg til at et nytt månedstema skal bli introdusert! Så da er det bare å kjøre på 🙂

I følge målsettingen min så skal jeg lese 52 bøker i løpet av året, og jeg må si at jeg virkelig er godt i gang! I februar leste jeg ikke mindre enn 7 bøker, og jeg er strålende fornøyd med det. Tilsammen har jeg nå lest 12 bøker, det er i følge Goodreads 4 bøker over det jeg må lese for å nå målet. Bra lest, med andre ord 😉 Men februar var ikke bare god på det kvantitative, kvaliteten på det jeg har lest har også vært svært bra (og det er det viktigste). Hele tre romaner fikk terningkast 6, mens det dårligste terningkastet landet på 4. Siden temaet har vært Gjenferd og hjemsøkinger, så har jeg stort sett dykket ned i ulike romaner som på ett eller annet vis har noe med dette å gjøre, men måneden både startet og sluttet med romaner fra andre sjangre; fantasy og samtidsroman for ungdom med litt eventyrelementer innblandet. Mørk Engel av Laini Taylor og Monsteret kommer av Patrick Ness var helt fantastiske og ble selvfølgelig innlemmet i den ekslusive «Siljes Favoritter» – klubben. En hjemsøkt – hus – klassiker fikk også medlemskap: Shirley Jacksons The Haunting of Hill House. De fire andre bøkene var YA, og av dem likte jeg aller best The Name of the Star av Maureen Johnson; elementer som Jack the Ripper, kostskole og Ghostbusters – aktige gadgets gjorde dette til en spennende, og skummel historie. Haunting Emma – triologien til Lee Nichols startet veldig godt med Deception  – alt som minner meg om Buffy har en stor fordel når det gjelder å sjarmere meg – og denne hadde det så det holdt. Dessverre klarte ikke Lee Nichols å holde på spenningen gjennom de to neste bøkene, men alt i alt var det et smånifst og artig bekjentskap. Jeg har skrevet omtaler av alle romanene jeg har lest – så der ligger jeg veldig godt an for å få høy måloppnåelse.

Det neste målet mitt for 2012 handler om å begrense bokkjøpene mine – siden de til en hver tid truer med å spinne helt ut av kontroll. Jeg har gitt meg selv lov til å kjøpe to bøker pr måned. Etter januar mente jeg at det hadde gått ganske greit, men at det var rom for forbedringer. I februar har jeg dessverre bukket helt under for den lille stemmen som hvisker inn i øret mitt: «Den boka må du ha, Silje!» «Ååå, den har du hatt lyst på lenge, se så billig den er nå!» Jeg har ikke lyst til å si hvor mange bøker jeg konkret har kjøpt, men det er langt over 2 og litt mindre enn 13… Og jeg har ikke handlet på Mammut en gang!!! Uansett, konklusjonen må vel være at på dette punktet så har jeg veldig mye å jobbe med.

Det som er litt morsomt, er at selv om jeg har kjøpt mange nye bøker, så er det bøker jeg allerede har hatt i hylla en stund som ble lest i februar – unntaket er Shirley Jackson, men det var jo den boka jeg hadde planlagt å kjøpe. Det vil si at  den opprinnelige «skal – lese» – bunken min har minket en del (selv om… kremt… nye har kommet til…) Det synes jeg er bra!

Målet med å lese flere klassiske skumlerier har jeg også kommet i gang med i månede som gikk; The Haunting on Hill House av Shirley Jackson ble lest, fordøyd og, som nevnt, tildelt favoritt – stempel, i tillegg så har jeg kjøpt Susan Hills The Woman in Black – men den har jeg ikke nerver til å begynne på riktig ennå.

Siden Haunting Emma er en triologi, så har jeg også begynt på målet om å starte på minst 3 UF – serier jeg allerede har hatt i hylla en stundDenne serien har jeg også fullført.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller grafiske romaner i februar, men skal komme sterkere tilbake i forhold til disse målene. Det er jo hele 10 måneder igjen av 2012 – så det skal jeg klare fint ;-).

Konklusjonen for februar er at jeg er godt i gang med flere av målene mine, og det er jeg strålende fornøyd med. Jeg ser også at jeg må jobbe mer for å klare å begrense bokkjøpene, men, ja, … (Jeg har ingen unnskyldning – det bare skjer).

Temaet for mars blir litt annerledes enn i februar. Jeg opplevde at det ble veldig intenst å nesten bare lese bøker om hjemsøkinger og spøkelser – jeg ble rett og slett litt mettet. Misforstå meg rett – jeg er fremdeles veldig glad i slike romaner, men jeg har oppdaget at jeg trenger litt variasjon. Den siste gjenferdaktige romanen jeg hadde planer om å lese var The Dead of Winter av Chris Priestley, det er en tynn liten bok som i stemning er blitt sammenliknet med The Woman in Black – og jeg har nå holdt på med den i snart en uke – og er på side 21!! Det går trått, med andre ord – ikke fordi boka er treg, jeg har bare gjort andre ting  – de siste dagene har jeg og mannen for eksempel trasket rundt i Gøteborg og feiret en litt forsinket bryllupsdag – så lesing er ikke blitt prioritert i vinterferien. Jeg velger derfor å legge fra meg den boka og starte på ny frisk med ny måned og nytt tema!

Og temaet denne måneden er…. tamtamtam (trommevirvel)… OPPFØLGERE! I den siste tiden har det kommet flere oppfølgere til bøker jeg leste og likte i fjor, og de vil jeg lese nå i mars (og selv om de er nye, så ble de bestilt og betalt i desember – så ikke noe sprekk forløpig ;-)).

Bøkene jeg vil lese i mars er følgende:

  • A Beautiful Evil av Kelly Keaton – oppfølgeren til Darkness Becomes Her.
  • Fever av Lauren DeStefano – oppfølgeren til Wither.
  • Wings of the Wicked av Courtney Allison Mouton – oppfølgeren til Angelfire.
  • Kong Salomos Sverd av Espen Holm – ikke en oppfølger, men bok nummer to fra forfatteren av Syk Pike
  • Pride av Rachel Vincent – Shifters #3.

Så marslesingen vil både inneholde gresk mytologi, dystopia, thriller, Buffy – aktig fantasy og Shiftere. Jeg gleder meg til å sette i gang! Hvordan ligger du an i forhold til lesemålene dine? Og har du noen spesifikke leseplaner for mars?

#1: Hvordan ligger jeg an??? – og en liten oppfordring.

Jeg blir stadig vekk inspirert av andre bloggere (og det er veldig bra!), blant annet har jeg sett at flere lager egne oppsummeringsinnlegg på slutten av måneden, og det har jeg også lyst til å gjøre. Dette virker som en flott måte å få oversikt over det jeg har lest, men, og dette er kanskje det viktigste for meg, jeg får også gått igjennom målsettingene mine og får en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Er dere klare?

Målet mitt for 2012 er å lese 52 bøker, det vil si 1 i uka. I januar har jeg lest 5 bøker, så det vil si at jeg ligger litt foran skjemaet. Det er bra 🙂 Jeg har lest ulike sjangre; både norsk samtidslitteratur, svensk fantasyrealisme, irsk chick – lit med noe ekstra, amerikansk lissomrealisme og ordentlig urban fantasy. Tre av sjangerne var litt utenom det jeg normalt leser, men blant disse fant jeg faktisk en ny favoritt: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg. Dette var en helt fantastisk bok, både vond og vakker.  Dessverre er det også blant de uvanlige Silje – sjangerne jeg fant den boka jeg mislikte sterkest denne måneden: Unlovable av Sherry Gammon – en svært lite realistisk roman innenfor realistisk YA. Den svenske romanen Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren og UF – romanen Rogue av Rachel Vincent ble slukt og likt svært godt, og jeg syntes Cecelia Ahern var et hyggelig bekjentskap. Alt i alt en  veldig god lesemåned innholdsmessig.

Et annet mål som kanskje er det viktigste og helt klart det vanskeligste er å begrense bokkjøpingen min… jeg skal nemlig kun kjøpe 2 bøker hver måned. Det har nesten gått… jeg har kjøpt 3 bøker på Kindlen min – men de var nesten helt gratis. Den ene var den tidligere nevnte Unlovable av Sherry Gammon, mens de to andre er ulike varianter og gjenfortellinger av gresk mytologi: Destined av Jessie Harrell og Betrayal av Mayandree Michel. Jeg har ikke hørt om noen av dem, og har egentlig ingen forventninger – men det er alltid spennende å lese slike gjenfortellinger (og så var de nesten gratis!). I tillegg har jeg lastet ned noen gratisbøker til Kindle, blant annet samlingen The complete work of  H.P. Lovecraft som jeg virkelig gleder meg til å dukke ned i! Konklusjonen for dette målet er at jeg er i gang, men det er rom for forbedringer 😉

Av de fem bøkene jeg har lest så er 4 av dem fra hyllene mine – på en måte – jeg fikk alle rundt juletider. Den siste kjøpte jeg nå i januar. Målet med å lese bøker jeg allerede har, har altså gått fint denne måneden. Jeg har også skrevet omtale av alle fem, så det målet går i allefall så det suser!

Jeg har også et mål om å lese videre på serier som jeg begynte på i fjor, og denne måneden ble det Rogue av Rachel Vincent som fikk den æren. Jeg liker Shifters – serien såpass godt at jeg nok kommer til å lese de neste i løpet av året også.

Dickens, Rushdie, klassiske skumlerier og grafiske romaner ble det ikke tid til – men jeg har tross alt 11 måneder på meg 😉

Så over til februar og leseplanene mine videre. Jeg har jo tenkt å (løselig og med forbehold) strukturere lesingen min rundt spesielle sjangre eller temaer. Jeg hadde egentlig tenkt å vie hele februar til Poe (mål: Klassiske skumlerier), men en av de bøkene jeg ville lese i den forbindelsen, Nevermore av Kelly Creagh har visst nok en voldsom cliffhanger… jeg velger derfor å utsette Poe – temaet til bok nummer to kommer ut.

Så hva kan temaet bli da?? Jeg tok utgangspunkt i en YA – roman som jeg har lyst til å lese og fant ut at temaet «Gjenferd og hjemsøking» ville passe bra , og det vil både være spøkelseshistorier og hjemsøking i mer overført betydning.

Bøkene jeg kan velge fra (Det er en del og jeg vet at jeg ikke klarer å lese alle på en måned):

Fra hylla mi:

  • The Name of  the Star av Maureen Johnson
  • Haunting Emma  – serien av Lee Nichols: Deception, Betrayal og Surrender.
  • The Lake of Dead Languages av Carol Goodman («hjemsøkende» stemning – kanskje litt tynt, men jeg har veldig lyst til å lese den)

Bok kjøpt i dag og som skal kjøpes i løpet av februar:

  • Complete Ghost Stories av Charles Dickens (Dickens mål).
  • The Haunting of Hill House av Shirley Jackson (Klassiske skumlerier – mål)

Hva kan jeg si? Jeg elsker skumlerier og grøss, så jeg ser frem til å bli skremt i februar!

Pst; bokkjøpmålet mitt går kanskje i vasken denne måneden også, men det går til en god sak. Jeg har bestilt Song for Eirabu 1  og forhåndsbestilt bok nummer to av Kristine Tofte. Song for Eirabu 2: Vargtid kommer til sommeren, men den er trykket i et svært lite antall, derfor har Ida Jackson startet: Kan vi redde Eirabu, Internett. Et svært godt tiltak, det skrives alt for lite fantasy her til lands, så vi må ta vare på de vi har. Mari har også skrevet om saken.

Dette synes jeg om: Rogue av Rachel Vincent (Shifters #2)

Faythe har kommet seg etter strabasene i Stray og arbeider nå for faren sin. Hun har funnet tilbake til ekskjæresten Marc og de fungerer godt sammen, både som et team på jobb og utenom arbeidstid. Så begynner det å dukke opp lik – varkattlik, samtidig som strippere forsvinner. Er det noen der ute som dreper varkattgutter og kidnapper strippere? Siden likene blir funnet i områdene som faren til Faythe regjerer over, er det det Faythe og de andre som må forsøke å finne ut av saken. Likene har en bestemt lukt ved seg, en lukt som skremmer Faythe mer enn hun tør innrømme. Kan det være at en gammel fiende har kommet tilbake for å hevne seg? Og hvorfor driver Andrew, Faythes flamme fra universitetet, og ringer? Har disse hendelsene en sammenheng?

Rogue av Rachel Vincent starter 3 måneder etter hendelsene som blir beskrevet i den første romanen Stray. Det kan se ut til at Faythe har roet seg noe ned, hun har godtatt at hun må arbeide for faren og hun har funnet tilbake til Marc . Hun er fremdeles den tøffe og uavhengige varkatten, og jeg synes hun er en interessant og flerdimensjonal heltinne. Hun er nemlig ikke bare råtøff og selvstendig, hun er også befriende lite perfekt. Hun tar valg som får konsekvenser, dumme valg og lite gjennomtenkte valg – men hun står i det. Hun er altså ikke ufeilbar, tvert i mot så er hun kanskje den heltinnen som gjør flest blundere, både store og små  – og det gjør at jeg liker henne ekstra godt 🙂 Samtidig har det i Rogue kommet en sårbarhet i henne som vi lesere bare får noen få hint om. En sårbarhet som er tydelig knyttet til opplevelser i den forrige boka. Dette er med andre ord ikke en bok som man bør lese uten å ha lest den første boka i serien.

Jeg synes det er en god ting at Rachel Vincent i serien viser at Faythe og de andre karakterene utvikler seg  – enten det er på den positive eller den negative måten. Rogue er en roman full av spenning og action, men jeg opplever at karakterenes utvikling gjør historien spennende på andre måter også. Personene/varkattene blir ikke bare pappfigurer som er flinke til å sloss og kjempe, de blir personer som man kan kjenne seg igjen i og som man føler med, både på godt og vondt. Selv om bøkene ikke er innenfor den realistiske sjangeren, så blir de troverdige. Jeg tror på det Faythe og Co føler og opplever, og det synes jeg gir romanen det lille ekstra. Og det liker jeg 🙂

Når jeg leser Rogue blir jeg, som jeg også ble da jeg leste Stray, veldig imponert over det universet Rachel Vincent har skapt. Det er gjennomarbeidet og, som karakterene som lever der, troverdig. Hun har ikke skapt en helt ny verden, vi befinner oss fremdeles i vår, men parallelt med vår verden så lever varkattene med sine egne lover og regler, politikk og samfunnsoppbygging. Konsekvensene av å bryte lovene er harde og brutale, men det passer godt inn i tanken om at menneskene ikke skal få snusen i at varkatter eksisterer. Lovbrudd og konsekvensene av disse er et sentralt element i denne romanen.

Det er en god del vold i denne boka, og noe var ubehagelig å lese om. Allikevel blir det ikke for mye, og den volden som blir skildret har på sett og vis en mening  – sett fra et rovdyrperspektiv – her er det til tider snakk om å overleve eller dø. Også dette aspektet synes jeg Rachel Vincent klarer å skildre på en fin måte, ingen av karakterene går helt upåvirket fra en voldshandling. De drar det med seg videre som en del av seg, enten de er utøver eller offer. Det er altså ingen gladvold som skildres, og det setter jeg stor pris på.

Historien i Rogue er spennende, men jeg syntes det gikk litt tregt i starten. Det er en stund siden jeg leste om Faythe og de andre varkattene, og jeg merket at jeg måtte konsentrere meg for å komme inn i historien igjen. Så på den måten var det kanskje greit at det tok litt tid før historien tok av? Men når det først gjorde det, så var det full pakke hele veien. Action, action og action – intenst og heseblesende – stort sett på en god måte. Enkelte ganger følte jeg for å legge fra meg boka og ta en pust i bakken, men pausen ble aldri lang – hele veien så måtte jeg bare lese litt til og litt til. Dette er en ekte sidevender!

Mysteriet er også interessant, ingenting blir avslørt for tidlig, vi får bare små drypp hele veien. Rachel Vincent legger ut hint og småtråder her og der, og klarer å sy det hele sammen på en god måte tilslutt. Hun etterlater ingen store løse tråder, bare akkurat nok til at i allefall jeg ser frem til å lese den neste boka i serien 🙂 Med andre ord: Rogue er en verdig oppfølger!

Andre som har skrevet om boka: Moonstar og Anja.

Smakebit på søndag: Rouge av Rachel Vincent (Shifters #2).

Ukene flyr og nå er det allerede den siste søndagen i januar! Og med det så er det også klart for den siste smakebiten denne måneden. For tiden leser jeg Rachel Vincents andre bok i Shifters serien; Rogue. Bok nummer en; Stray ble slukt på et par dager i Berlin (Takk, Starbucks, for gode stoler!). Jeg merker at det er en stund siden, så jeg har brukt noe tid på å komme inn i Vincents univers igjen – men jeg liker det jeg har lest så langt. Det er spennende og annerledes.

The barn rose before us at the end of the dirt path running down the center of the western field. In my childhood, it had been my secret retreat, but instead of afternoons spent in the company of Oliver Twist and Jane Eyre, I now associated the smell of fresh hay with death and decay, because for the second time in as many days, we were using the barn as a makeshift morgue.

s 177

Du finner flere smakebiter på bloggen til Mari, kanskje du vil være med selv også?

De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2011.

Siden 2012 nærmer seg med stormskritt, så synes jeg det er på sin plass med en liten oppsummering. 2011 vil for meg stå for det året da jeg virkelig fikk utforsket, for meg, nye sjangre som YA – fantasy, steampunk, urban fantasy og dystopia, og jeg må si at jeg har kost meg! Listen over de ti beste bøkene dette året vil naturlig nok være sterkt preget av disse sjangerne.

  • Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Denne YA – fantasy – romanen leste jeg ganske sent i høst, og jeg var snar med å erklære ekte og sann bokkjærlighet opphøyd i 3! Fantastisk historie, fantastiske karakterer og fantastisk godt skrevet!
  • Fever – serien av Karen Marie Moning. Dette er kanskje litt juks siden det ikke er snakk om en roman, men fem. Men det er helheten som gjør at jeg regner Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever som en av de absolutt beste leseopplevelsene dette året. Jeg hadde noen ganske intense uker tidlig i høst hvor jeg leste bok 2 til og med 5 i ett jafs. Mac er en av mine favorittheltinner, og det var både en fryd og en påkjenning å se henne utvikle seg gjennom serien. Monings univers er velutviklet og historien er mørk så  mørk og drivende spennende.
  • The Replacement av Brenna Yovanoff. Når en bok gir meg Tim Burton- assosiasjoner mens jeg leser, da må det bare være genialt.  Romanen er bare så utrolig godt skrevet og historien om Mackie som holder på å dø i vår verden rørte veldig ved meg.
  • Divergent av Veronica Roth. Dystopisk YA satt til Chicago. Denne romanen kvernet rundt i hodet mitt lenge etter at jeg var ferdig med den.  Den er actionfylt, spennende og lett å la seg rive med i. En virkelig tankevekkende sidevender!
  • Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl. Dette året har jeg fått opp øynene igjen for min forkjærlighet for Sørstatenes mystikk og overtro, gamle kirkegårder, voodoo og gotikk. Beautiful Creatures sammenfatter alle disse elementene på en perfekt måte.
  • Wither av Lauren DeStefano. Nok en YA – dystopi, men med en helt annen stemning enn Divergent, uten at det gjør den dårligere, bare annerledes. Vakkert og harmonisk skrevet om et ømtålig, og kanskje provoserende, tema. Den føyk opp blant mine mine favoritter siden den tematisk minnet meg om Margaret Atwood sin fabelaktige voksen – dystopi Tjenerinnens beretning.
  • Soulless av Gail Carriger. Hva skal jeg si? Steampunk, paranormaliteter, Viktoriatiden, en dampende heit varulv og en sjelløs og prippen peppermø opptatt av etikette  – et vittig, morsomt og spennende eventyr fra 1880 – årenes London (men ikke et London som vi kjenner…). Fantastisk!
  • Black Swan Rising av Lee Carroll. Romanen som åpnet øynene mine for Urban Fantasy og som er et moderne eventyr satt til New York – en by der  det også lever vesener som alver, vampyrer, dverger, drager, magikere og demoner. Det er rett og slett en magisk bok!
  • Darkness Becomes Her av Kelly Keaton. Jeg har  inntrykk av at 2011 har vært året der gresk mytologi har kommet for fullt i YA – litteraturen. Jeg har bare lest to av dem, og av de to så er Darkness Becomes Her helt klart den aller, aller beste. Det drivende spennende å følge Ari i hennes jakt på hva og hvem hun er. At handlingen er satt til New Orleans, eller New2 som byen nå heter, med alt det innebærer av gotikk, mystikk, kirkegårder, plantasjer og sumper var selvfølgelig et stort pluss for denne leseren.
  • Fortsatt savnet av Chevy Stevens. Denne psykologiske thrilleren leste jeg nå i jula, og den skremte vannet av meg. Det er ikke ofte jeg opplever at jeg nesten ikke orker å lese mer fordi jeg blir så redd og fordi det er for vondt å lese videre, men med Fortsatt savnet så skjedde det flere ganger.   Skremmende, realistisk og vondt, men så utrolig godt utført.  Nok en roman det var vanskelig å få ut av hodet.

Dette var de ti bøkene som på en eller annen måte har gjort størst inntrykk på meg i 2011. Det er selvfølgelig flere romaner som har gjort stort inntrykk; Våk over meg av Amy Plum og Cassias Valg av Allie Condie er to som nå nylig er lest og likt svært godt. I tillegg holder jeg på med Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg, og jeg har på følelsen av at dette også er en bok som vil sette varige spor.

Hvilke bøker gjorde størst inntrykk på deg i 2011?

 

Mini – «Dette synes jeg om»: Shadowfever av Karen Marie Moning (Fever #5)

Oj oj oj! Der var den siste romanen i Karen Marie Moning sin Fever – serie lest og fordøyd! For en reise dette har vært!

Shadowfever starter opp, som de foregående bøkene, umiddelbart etter at forrige bok sluttet. Som jeg nevnte i omtalen av Dreamfever, så hadde den en helt forferdelig spennende cliff – hanger, noe som gjorde at jeg kastet meg over denne romanen med en gang, og….. «kræsj» …. nå har det seg slik at jeg lett lever meg inn i historier jeg leser, og historien om Mac, Barrons og alle de andre er ikke noe unntak – det er faktisk sjelden at jeg lever meg til de grader inn i handlingen som jeg har gjort med denne serien! Fortsettelsen på cliff – hangeren kom som et sjokk på meg, og det eneste jeg klarte å tenke var: Er det mulig??? Hvorfor??? Det er ikke så ofte jeg gråter når jeg leser en bok, men med Shadowfever skjedde det.

Romanen er delt inn i 5 deler, og den første delen har en helt annen stemning enn resten av serien. Der Dreamfever startet mørkt, så er starten på denne siste boka beksvart. Mac er er en karakter som jeg gjennom alle bøkene har blitt mer og mer glad i, og jeg har fulgt både gledene og sorgene hennes og opplevd dem sammen med henne. Jeg har hatt stor glede av å følge utviklingen hennes fra den første boka og helt til den store finalen. Hun har gjennomgått en voldsom utvikling, og i Shadowfever er det Mac 5.0 som gjelder.  De første 100 sidene av Shadowfever er viet til hennes sorg og fortvilelse, og det var helt forferdelig å lese om det. Jeg ble helt nummen, og slet med å komme meg igjennom flere av sidene. Dette kan kanskje virke negativt, men jeg opplever det heller som en stor styrke ved romanen. Den er så utrolig godt og levende skildret, at Macs sorg på en måte ble min sorg også….

Nå skal det sies at stemningen endrer seg utover i boka også, og ting skjer som gjør alt mye bedre igjen 🙂 Men allikevel så synes jeg at denne mørke stemningen er enda sterkere til stede i Shadowfever enn i de tidligere romanene, og det liker jeg! Karen Marie Moning holder fremdeles kortene tett inntil brystet, og avslører ingenting for tidlig, og det gjør jo leseopplevelsen både intens, nervepirrende, spennende, ja, rett og slett helt fantastisk! På en side så ville jeg lese og lese for å finne ut hva som kom til å skje videre, men samtidig så ville jeg også drøye og drøye for å få historien til å vare lengst mulig! Det endte nok med at jeg drøyde ser jeg, to og en halv uke er mye lengre tid enn jeg pleier å bruke på en bok, selv om denne var på ca 600 sider  – men det gjorde ingenting 🙂

Selv om Moning ikke avslører for mye, for tidlig, så binder hun alt elegant sammen slik at Shadowfever blir en mer enn verdig avslutning på en flott serie. Vi får vite hvem som drepte Alina, vi får vite mer om både de mørke og de lyse feene, samt den mørke kongen. Profetier blir avslørt, vi får bedre tak på Barrons og vi får vite mer om hvem og hva Mac er, blant mye mer. Jeg vil ikke si at det er en lykkelig slutt, til det har både Mac og de andre karakterene vært gjennom for mye og hatt store tap. Alt er ikke bra når jeg sier farvel til personene jeg har gjort meg blandt annet glad, sint, trist og redd gjennom fem fabelaktige bøker, men ting er mye bedre enn de har vært på en stund, det er håp.

Jeg nevnte i en de andre Fever – omtalene mine at denne serien lå veldig godt an til å bli en favorittserie; og nå som hele er lest så er det helt klart: Dette er min favoritt UF – serie, det er ikke tvil! Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese den igjen 🙂 Anbefales til alle som liker fantasy, og til alle andre også!

PS 1 og 2:

Mari/ Ladybug tipset meg forøvrig om at Karen Marie Moning planlegger flere romaner som foregår i Fever – universet – ser jeg frem til det? Å ja!

Det er ikke bare jeg som liker Fever, det er også en av Nina sine favorittserier (og det var gjennom bloggen hennes jeg ble oppmerksom på bøkene).