Da var det torsdag igjen, og Anette er klar med et nytt boktema! Det er alltid spennende å se hva temaet blir, synes jeg – og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller 🙂
Temaet er: Min favorittserie!
Det er flere serier jeg liker veldig godt; Sagaen om Isfolket er den aller første, og hittil den eneste, kioskserien jeg fullførte, og den har en egen plass hos meg. En annen serie jeg synes er utrolig bra er Harry Potter. Allikevel er det ikke disse to jeg velger å trekke frem i dag, men heller to serier som jeg har lest/ startet på i år og blitt fullstendig forelsket i.
Den første serien leste jeg nesten i ett strekk tidligere i høst, og det er lenge siden jeg har levd meg slik inn i noen bøker. Her snakker vi boksluking opphøyd i tredje! Den er mørkt, den er spennende og den har en utrolig flott hovedperson som gjennomgår en rivende utvikling fra start til slutt. Serien er selvfølgelig Karen Marie Moning sin Fever – serie. Bloggen min forvandlet seg til en Fever – blogg i august/september – det vil si at jeg skrev mye om serien i denne perioden! Derfor nøyer jeg meg med å si: Les den, du vil ikke angre! (Omtale 1, 2, 3, 4 og 5).
Den andre serien er bøkene om Alexia Tarabotti, The Parasol Protectorate serien til Gail Carriger. Jeg har bare lest de to første bøkene i serien: Soulless og Changeless, men de to neste ligger på bokbordet og venter. Serien er en herlig blanding av overnaturlige vesener og hendelser, 1880 – talls britisk etikette og steampunk. Det er både morsomt og vittig, samtidig som det også er mysterier og spenning. Gail Carriger har skapt noen helt fabelaktige karakterer, hovedpersonene Alexia Tarabotti og Lord Maccon er selvfølgelig store favoritter hos meg – særlig samspillet dem i mellom, men det er de fantastiske bipersonene Miss Hisselpenny og Lord Akeldama som får meg til fnise, humre og rett og slett gapskratte. Hvis du synes en blanding av Jane Austen og P.G Woodhouse ispedd en god dose steampunk og paranormale saker høres fristende ut, så bør du virkelig lese denne serien 🙂
Laaaange ord i overskriften her, ja…. men sånn går det når man etter en og en halv måned med bokkjøpstopp logger seg inn på¨BookDipository! Berserkgang er faktisk et veldig dekkende ord! Men, til mitt forsvar, så må jeg si at jeg bare har kjøpt bøker på ønskelista mi – så helt ukontrollert har det ikke vært ;-). Og dere kan tro det var stor lykke da det forrige lørdag lå 9 bøker i postkassa (eller 9 hentelapper, da)! Hadde jeg hatt en bokbonanza – dans, så hadde jeg danset den da. I løpet av uka har det kommet 4 bøker til, så berserkgangen førte altså til 13 nye bøker i hylla/bokbordet, og en ny selvpålagt bokkjøpstopp… Men bøker er gøy, og det er en fin ting å kjøpe – så jeg skal ikke være altfor rigid – men målet er å lese minst 10 av bøkene jeg har i haugen før jeg kjøper noen nye.
Så over til de nye bøkene mine:
Først og fremst fikk jeg bok 2 til 5 i Karen Marie Moning sin Fever – serie; Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever (lykke, lykke!). Jeg leser Bloodfever nå, og regner med at jeg leser hele serien ferdig i ett strekk. Den er bare knallbra!
Som flere kanskje har registrert, så har jeg en ting for sørstatsmystikk og Southern Gothic. Det er noe spesielt med religionen og folketroen, sumpene, byene og den dampende heten i denne delen av USA ( i allefall i bøkenes verden). Adrian Phoenix sin UF – serie om Kallie Rivière – Cajun hoodo lærling – høres derfor ut som noe for meg 🙂 Black Dust Mambo er den første og kom ut i fjor, mens Black Heart Loa kom ut i år.
Etter at jeg leste og likte Stray av Rachel Vincent, så er jeg ekstra nysgjerrig på UF om shiftere – og Patricia Briggs serie om Mercy Thompson har jeg hørt gode ting om. Veien ble derfor kort fra ønskelista til handlekurven for bok nummer en; Moon Called. Som Faythe i Stray, så virker også Mercy som en heltinne med tæl. En annen UF jeg har snust på en stund er Grave Witch av Kalayna Price. Her er det ikke så mye shiftere, men personer som kan snakke med de døde, kirkegårder og drapsetterforskning er alltid spennende, legg til et originalt univers (har jeg hørt), så tror jeg dette må bli veldig bra!
Jeg er alltid på utkikk etter nye og gode vampyrromaner, og har nå kommet over to av Meg Cabot. Meg Cabot er nok mest kjent for å skrive YA – romaner, hun har blant annet skrevet The Princess Diaries. Insatiable og Overbite er beregnet på voksne, og virker som en morsom vri på hele vampyrsjangeren. Jeg har ikke lest mange omtaler av disse bøkene, men hos Ladybug og Forever Young Adult finner dere to.
Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor Buffy – fan. Da jeg leste at Portero, byen der handlingen i YA – romanen Bleeding Violet av Dia Reeves foregår, kan sammenliknes med Buffys Sunnydale – ja, da bare måtte jeg få tak i boka! Den handler om Hanna som reiser til Portero for å bo hos moren sin, og som oppdager at byen og de som bor der skjuler mørke hemmeligheter.
Tidligere i sommer fniste jeg meg igjennom en herlig omtale av boka Sizzling Sixteen av Janet Evanovich på bloggen til Line. Stephanie Plum – serien virker veldig festlig, så nå har jeg gått til innkjøp av den første boka; One for the money. Jeg ser fram til å bli mer kjent med dusørjegeren Stephanie Plum!
Den aller siste romanen i denne omgang er The Lake of Dead Languages av Carol Goodman. Jeg hørte om denne gjennom dette innlegget på bloggen Forlagsliv. Krim, gotikk, mystikk, tragedie og internatskole er noen av elementene. Gleder meg!
Og med dette, så er bokkjøpbonanzaen over for denne gang! Puh…..
Alexia Tarbotti er en 26 år gammel peppermø uten sjel, det vil si at hun kan nøytralisere vampyrer, varulver og spøkelser. En kveld hun har trukket seg tilbake fra et selskap blir hun, helt uten grunn, angrepet av en vampyr. Som den pertentlige, men tøffe, kvinnen hun er, blir hun først og fremst irritert på angriperens mangel på etikette – man angriper da ikke en ensom dame, uten å presentere seg først! Det ender med at hun, ved et uhell, dreper ham. Som om ikke det er nok, dukker etterforskningslederen (og Alfavarulv), Lord Maccon, opp veldig raskt, og han er noe skeptisk til Alexias forklaring. Ekstra mystisk blir det når de finner ut at den døde vampyren ikke hører til i byen, og i det hele tatt virker veldig nyskapt.
Det viser seg snart at det har dukket opp flere nyskapte vampyrer i London, samtidig som de kjente enslige vampyrene har forsvunnet. Det samme ser også ut til å gjelde de flokk – løse varulvene som er plassert i Londons utkant. Når Alexia i tillegg får en mystisk voksmann etter seg, da er det ikke lett å forstå hva som skjer.
Gail Carriger har i Soulless skapt et helt alternativ univers til England på 1800 – tallet. Her har de overnaturlige vesenene som varulver og vampyrer en like naturlig del i selskapslivet og samfunnet som vanlige mennesker. De har også et eget kontor som tar for seg alle saker av overnaturlig art, samt holder kontroll på alle vampyrhi og varulvflokker i landet. Dronning Victoria har både vampyrer og varulver som politiske rådgivere. I tillegg skildres en verden der forskning står sentralt og maskiner drevet av damp og urverk er en viktig del av utviklingen. I dette universet står alllikevel verdier som ekteskap, klasse og sosial etikette i sentrum, da særlig for jentene.
Hovedpersonen er Alexia Tarabotti. Hun er halvt italiensk (hun har litt mer farge i kinnene enn det som er på moten), ugift, og bor sammen med moren, stefaren og halvsøstrene sine. Hun er vittig og stor i kjeften, intelligent og tøff, og alt dette, i tillegg til å være uten sjel, gjør at hun skiller seg veldig ut fra resten av familien. Jeg fikk veldig stor sans for Alexia og heiet på henne hele veien. Hun er beskrevet som ganske snerpete på den ene siden, opptatt av korrekthet og sosial etikette som hun er opplært til, samtidig som hun er vitebegjærlig, smart og opptatt av vitenskap og utvikling på den andre siden. Hun er kjempemorsom, og jeg satt og lo og fniste for meg selv mens jeg leste om henne og hennes eventyr i den engelske hovedstaden.
Det var selvfølgelig andre personer jeg også likte veldig godt. Lord Maccon, for eksempel, har nå gjort sitt til at jeg synes varulver kan være spennende å lese om 😉 Han er stor, rå (han er skotte, må vite), bestemt og herlig. Han er Alfahann i flokken sin, men det betyr ikke at han alltid vet hva han bør gjøre, og da særlig i forhold til Alexia (Alfahunn uten å være varulv). Hans høyre hånd, Professor Lyall, er en helt annen type. Han er mer av den akademiske sorten, stille og analyserende, men like morsom å følge. Og selvfølgelig vampyren Lord Akeldama! Han må bare oppleves!
Selve historien er skildret veldig vittig og humoristisk, men samtidig er den også veldig spennende og annerledes. Dialogen er skrevet på en måte som jeg kjenner igjen fra bøker av blant annet Jane Austen – den er veldig korrekt, men samtidig satt på spissen. Flere av bikarakterene er også veldig karikerte. Samtidig har Gail Carriger laget et helt, for meg, nytt overnaturlig univers. Som nevnt ovenfor så er de overnaturlige vesenene en inkludert del av samfunnet og har viktige roller innenfor blant annet kultur, politikk og forsvar. Det er ikke slik at alle mennesker kan bli vampyr eller varulv, man kan selv velge om man ønsker å bli omvendt, men selv da er det ikke sikkert at man overlever omvendelsen. Det er de, tror man, med mest sjel som kan omvendes. I denne verdenen er det altså de overnaturlige som har mest sjel, så kommer menneskene og til slutt slike som Alexia, som er uten sjel, og som derfor kan nøytralisere både vampyrer og varulver. Uten å røpe for mye, så kan jeg si at det er en evne som kommer godt med :-).
Jeg må bare si at dette er et univers som jeg helt og holdent likte meg i, og som jeg egentlig synes er litt trist å forlate… I tillegg er dette min første leste roman i sjangeren Steampunk, men det blir garantert ikke den siste! Heldigvis så fins det flere bøker om miss Tarabotti og Lord Maccon!
Anbefales til dere som liker 1800 – tallet, vampyrer, varulver, britisk humor, Jane Austen og dampdrevede ting 😀
Helt til slutt; det er ikke laget noen offisiell boktrailer til denne serien, men jeg har funnet en fanmade – trailer:
I de siste dagene har jeg levd meg godt inn i livet til den litt snerpete peppermøen Alexia Tarabotti fra romanen Soulless av Gail Carriger. Vi er i et alternativt London på 1800 tallet der overnaturlige vesener er en naturlig del av sosieteten, og man kan drikke te oppe i dampdrevede luftskip. Sjangeren er Steampunk!
Alexia er et morsomt bekjentskap og jeg har humret og fnist meg gjennom store deler, men samtidig er det også mye spenning. Og smakebiten denne uka er av den skremmende sorten!
Only then did his set expression change. He grinned a slow lazy grin that crept across his waxy face the way oil spreads over water. His mouth was full of straight white squares, not teeth. Alexia was certain that smile would haunt her dreams for years to come.
April Dunne er ikke særlig fornøyd. Mot sin vilje må hun flytte fra Edingburgh til Highgate, London, og ikke nok med det; hun har også fått plass på den mystiske skolen Ravenwood der alle medelevene er kjempesmarte og/eller kjempepene og kjemperike!
Allerede første kvelden skjer det et blodig drap i nærheten av familien Dunnes nye hjem. Noen dager senere blir April vitne til noe merkelig på Highgate kirkegård – en skadet rev, mye blod og et par med skremmende og lysende øyne som stirrer på henne i mørket. Før hun får tenkt seg om kommer Gabriel, en mystisk og kjekk medelev, og redder henne fra noe hun ikke vet hva er. Dagen etter får alle på skolen vite at det har skjedd enda et drap – på kirkegården! Var April vitne til drapet? Har Gabriel noe med det å gjøre? Og hvem er egentlig Gabriel? Sammen med sin nye venninne, konspirasjonsteoretikeren Caro, begynner April å snuse rundt etter svar. Samtidig oppdager hun at faren jobber med en ny sak; myten om Highgate vampyren. Har dette noe med drapene å gjøre? Snart skjer det et tredje drap, og Aprils verden går under. Klarer hun å finne ut hvem som står bak drapene og hvilke hemmeligheter som skjuler seg på Ravenwood?
By Midnight er en veldig spennende roman som er dels kriminalroman, dels konspirasjonsthriller og dels vampyrhistorie. Dette er en kombinasjon som jeg liker veldig godt, og som jeg synes gjør denne boka ganske så annerledes enn mange andre vampyrbøker som har kommet de siste årene. Ekteparet Tasmina og John Perry, som sammen står bak pseudonymet Mia James, har laget en vampyrverden som minner meg veldig mye om Joss Whedon sitt univers i Buffy og Angel – hvilket er mange stjerner i boka for meg, jeg virkelig ELSKER Joss Whedon sin fantasi, Buffy og Angel :-). Her er det ingen vampyrer som funkler og stråler i sollyset, ei heller überhotte vampyrer ala TrueBlood (liker de også, altså ;-)). Mia James sine vampyrer er vakre i menneskeham, men deres sanne ansikt er skremmende og demoniske – de er rovdyr.
Første del av romanen er mer krim enn vampyr, men etterhvert får både vampyrene og konspirasjonene større plass. Det passer godt i forhold til utviklingen hos hovedpersonen April – vi som leser vet aldri noe særlig mer enn henne. Det eneste er at vi vet at det vil være noe med vampyrer, det står bak på boka, men hvordan vampyrtemaet vil vise seg, det vet vi ikke. Det synes jeg gjør lesingen ekstra spennende. Jeg merket at mens jeg leste, så ønsket jeg bare å få vite mer og mer, noe som selvfølgelig førte til at jeg nileste i periodene jeg faktisk hadde tid til å lese (travle tider…). Denne trangen etter å få vite alt, skapte enkelte ganger også noe frustrasjon hos denne leseren, spesielt når April er hos bokhandleren Mr Gill. Ofte sluttet kapitlene hos ham med at han satt seg ned og fortalte noe VIKTIG, men i steden for at neste kapittel forsatte der det forrige slapp, så skiftet fokuset helt. Det vil ikke si at det VIKTIGE ikke ble fortalt, men ikke med en gang – og jeg ser at det er et lurt knep for å holde spenningen oppe.
Etterhvert som vampyrtematikken får større og større plass, utfolder det seg en helt ny vampyrmytologi som minner en god del om mytologien rundt Buffy, samtidig som den er såpass annerledes og original at det blir en fryd å lese den neste boka i serien! For ja, det er en serie og den neste boka, Darkness Falls, er forventet i salg i september.
Jeg ser at jeg i denne omtalen har skrevet lite om hovedpersonene, men jeg har stor sans for April. Hun er en troverdig karakter, og jeg virkelig føler med henne i de ulike situasjonene hun havner i. Jeg ser frem til å følge utviklingen videre. Favorittkarakteren min er allikevel venninnen Caro, konspirasjonsteoretiker og rebell på Ravenwood, et morsomt bekjentskap som jeg gleder meg til å stifte mer kjennskap til i den neste boka. Det samme gjelder for historielæreren Miss Holden og mr Gill. Jeg vil gjerne ha en mr Gill og bokbutikken hans i nærheten av huset mitt!
By Midnight er en veldig spennende roman som jeg vil anbefale til alle som liker vampyrbøker og krim, og selvfølgelig til dere som synes Joss Whedon er genial 😀
En liten kuriositet: The Highgate vampire, som står sentralt i romanen, er faktisk en virkelig legende – ikke noe som forfatterne har funnet på. Les mer her.
Smakebiten i dag kommer, som sist, fra romanen By midnight av Mia James. Og denne gangen er utdraget av det mer dramatiske slaget.
‘You’ve made a mistake,’ said April, tears of pain running from the corner of her eyes.
‘Oh no,you’re the one who’s made a mistake.’ He stared into her eyes, and all she could see was pure fury. ‘You have no idea what you’re dealing with at Ravenwood.’
He put his arm around her neck, dragging her along the wall towards the toilet cubicles. Oh God, help me, please, please, thought April desperately. kicking out, trying to tear his arm away, but he was too strong. She was genuinely terrified now. Marcus was vibrating with rage, completely out of control.
Smakebiten i dag er hentet fra prologen til romanen By Midnight av Mia James.
He lay like that for a few moments, his tears falling on her pale cheek, then he slowly rose. Outside, he could hear thuds and splintering wood. With one last look towards the bed, he threw off his cloak and opened the door.
s4
Stikkord: Vampyrer!
Bli med på Ladybugs ukentlige utfordring du også, da vel 🙂
Ari er på jakt etter svar, svar på hva som skjedde med moren hennes, svar på hvorfor hun ser så annerledes ut enn alle rundt henne, svar på hvem og hva hun er. Jakten fører henne til sykehuset der moren tilbrakte den siste tiden og et brev som ber henne om å holde seg unna fødebyen New Orleans og de som kan kjenne henne igjen. Hun må rømme.
I motsetning til hva moren ber henne om, bestemmer Ari seg for å reise til New Orleans, eller New 2 som den nå heter. For 13 år siden ble byen ødelagt av flere kraftige orkaner, og restene ble kjøpt opp av 9 ærverdige og gamle New Orleans – familier som sammen danner Novem. Det er Novem som styrer byen og som bygger den opp igjen til New 2, en by som er sentra for alt overnaturlig. Ari blir kjent med en gruppe barn og unge, freaks, og føler seg mer hjemme med dem enn hun noen gang har følt.
Samtidig er det noen som er ute etter henne, og hun får vite at hun og alle hennes formødre er rammet av en mystisk forbannelse. Hva går egentlig forbannelsen ut på? Hvordan kan Ari bli kvitt den,og hvem er det som har forbannet en hel slekt? Og det største spørsmålet av alle: Hva er egentlig Ari?
Darkness becomes her er YA – debuten til Kelly Keaton, og første bok i serien Gods and monsters. Jeg får starte med å si at jeg likte denne boka veldig godt. Den var spennende og velskrevet, og den introduserte, iallefall meg, for noen nye temaer og karakterer innenfor sjangeren urban fantasy. Her er det både vampyrer, shape – shiftere, hekser,tollmenn, klarsynte og voodoo – prester, men iblandet dette er det også en god del gresk mytologi og greske guder. Det er også en vinkling her som jeg synes gjorde boka enda mer interessant og original – men det kan jeg dessverre ikke si noe mer om, da jeg vil ødelegge hele opplevelsen for de som ønsker å lese boka…
Hovedpersonen Ari er ei supertøff jente som kan slå fra seg, noe hun får god nytte for etterhvert som historien skrider frem. Samtidig får vi også hint om at livet i fosterhjem ikke alltid har vært positivt, og at dette nok er en grunn til at hun faktisk er så tøff som hun er. Jeg aner også en sårhet og følelse av mangel på tilhørighet bak den tøffe masken. Alt dette gjør at jeg synes Ari er en interessant og velutviklet karakter som jeg med glede følger videre i serien. Det samme gjelder for ungdommene som Ari blir kjent med. Jeg opplevde kanskje ikke at jeg ble like godt kjent med alle, men samtidig ble jeg nysgjerrig nok til å ønske å vite mer om dem, livene deres, kreftene dere og vennskapet dem i mellom. Det er bra! (Min store favoritt Violet er gjennom hele boka en liten, men stor, gåte og jeg håper virkelig hun trer mer frem i de neste bøkene).
Store deler av boka har New Orleans og områdene rundt som kulisse – her er Mardi Gras, store sørstats hus, gotiske kirkegårder og sumper. Jeg har alltid vært fascinert av denne byen, og synes den passet ypperlig til stemningen i romanen – mystisk, gotisk og vakkert, men allikevel aner vi noe skummelt som ligger og syder under overflaten.
Som nevnt ovenfor, så er dette den første boka i en serie, og det kan man egentlig merke. Den fungerer veldig godt som introduksjon til karakterene og historien, og gjør meg så nysgjerrig på hva som vil skje videre at jeg uten tvil vil lese de neste bøkene når de kommer. Hovedfokuset i Darkness becomes her, foruten å «sette» karakterene, er Aris forbannelse og hva/ hvem hun egentlig er. Dette får vi vite på slutten, men svaret på den gåten åpner for så uendelig mye mer, at dersom det hadde vært en enkeltstående roman, så ville jeg nok blitt skuffet…
En innvendig har jeg dog; jeg synes den var for kort, eventuelt at forfatteren presset for mye handling inn på for få sider – det opplevde jeg som litt heseblesende til tider (Boka har under 300 sider).
Alt i alt en flott bok og en spennende begynnelse på en historie. Jeg vil definitivt lese den neste boka (og jeg håper den er litt lengre :-))
Ønsker alle en riktig god påske!
Man er aldri for gammel for påskeegg! Tusen takk, mamma 🙂
Den siste gode mann er en thriller skrevet av A.J Kazinski.
Fra omslaget:
Niels Bentzon er politi i København og en dreven forhandler. Det er han som dukker opp når en hjemvendt soldat truer med å begå selvmord eller en psykopat tar kvinner og barn som gisler. Han er vant til å se fortvilelsen og ondskapen i øynene.
Men en desemberdag i 2009 vendes tingene på hodet da politiet via Interpol mottar en advarsel: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen. Det hele synes å ha tilknytning til den gamle jødiske myten om de 36 rettferdige som skal holde ondskapen i sjakk. Og pilen peker nå mot København.
Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark. Men hvem fortjener betegnelsen «god»? Oppgaven synes umulig. Først da han møter atrofysikeren Hannah Lund, blir det fart på saken. Hannah Lund mener nemlig at hun kan se et system i det som skjer – et system av nesten guddommelig karakter.
Jeg liker thrillere som er ispedd litt okkult/overnaturlig/kristne myter/konspirasjoner etc som bøkene til Tom Egeland og Dan Brown – og jeg tror denne kan være i samme gate. Det høres iallefall spennende og interessant ut!
Jeg er, som jeg sikkert har nevnt flere ganger, glad i vampyrer – både på film (Dracula, Underworld, Blade osv), på TV (BUFFY!!!, True Blood og Angel) og i bøker (True Blood og annet) – og By Midnight av Mia James er en slik bok 🙂
Nå er det vanligvis ikke slik at jeg kjøper mange bøker hver uke, men jeg må nok si at starten på 2011 har stått i bøkenes og bokshoppingens tegn 🙂 Jeg følger med på flere blogger (linker ligger på siden), og der finner jeg mye jeg har lyst til å lese. Og siden jeg liker å eie bøkene jeg leser, så velger jeg heller å kjøpe enn å låne på biblioteket.
The Summoning, The Awakening og The Reckoning er skrevet av Kelley Armstrong. Jeg kom først over disse på siden til Ladybug og ble veldig nysgjerrig. Jeg har også lest flere andre anmeldelser av disse bøkene, og de er gjengs over gode. Gleder meg til å ta fatt på disse!
Jeg er og blir veldig glad i vampyrer – det startet med Buffy på 1990 – tallet og det har ikke sluttet enda, og jeg er alltid på jakt etter spennende vampyrbøker. Jeg håper at Glass houses av Rachel Cane – første bok i serien om The Morganville vampires er en slik bok.
Hush, hush av Becca Fitzpatrick er også en bok jeg har lest mye positivt om, her er det dog ikke vampyrer, men engler det er snakk om.
The dollmaker av Amanda Stevens var det bloggen I bokhylla som tipset meg om. Hun hadde lagt ut flere boktrailere på bokelskere, og denne fanget oppmerksomheten min. Ser ut som god grøss.
En av mine favorittforfattere er Kate Morton. Jeg har slukt de tidligere bøkene hennes (Tilbake til Riverton og Den glemte hagen) – og ble overlykkelig da jeg fant den siste. Dette er bøker å drømme seg bort i!
jeg har levd meg slik inn i noen bøker. Her snakker vi boksluking opphøyd i tredje! Den er mørkt, den er spennende og den har en utrolig flott hovedperson som gjennomgår en rivende utvikling fra start til slutt. Serien er selvfølgelig Karen Marie Moning sin Fever – serie. Bloggen min forvandlet seg til en Fever – blogg i august/september – det vil si at jeg skrev mye om serien i denne perioden! Derfor nøyer jeg meg med å si: Les den, du vil ikke angre! (Omtale 1, 2, 3, 4 og 5).
serien til Gail Carriger. Jeg har bare lest de to første bøkene i serien: Soulless og Changeless, men de to neste ligger på bokbordet og venter. Serien er en herlig blanding av overnaturlige vesener og hendelser, 1880 – talls britisk etikette og steampunk. Det er både morsomt og vittig, samtidig som det også er mysterier og spenning. Gail Carriger har skapt noen helt fabelaktige karakterer, hovedpersonene Alexia Tarabotti og Lord Maccon er selvfølgelig store favoritter hos meg – særlig samspillet dem i mellom, men det er de fantastiske bipersonene Miss Hisselpenny og Lord Akeldama som får meg til fnise, humre og rett og slett gapskratte. Hvis du synes en blanding av Jane Austen og P.G Woodhouse ispedd en god dose steampunk og paranormale saker høres fristende ut, så bør du virkelig lese denne serien 🙂
siljes skriblerier 