Boktema: In my mailbox.

Denne ukas boktema hos Anette passer meg er ypperlig; Skriv litt om bøker du nettopp har fått eller som du venter i spenning på. Det er jo ingen hemmelighet at jeg simpelthen elsker bokshopping og at jeg har vansker med å kontrollere meg når jeg er innom for eksempel BookDepository – men det er jo bare så gøy å kjøpe bøker!

Disse siste ukene har ikke vært noe unntak i så måte – tenk, det er faktisk like morsomt å handle bøker om sommeren også ;-). Da jeg kom hjem fra ferie for en uke siden lå den en fin liten haug og ventet, og selv om det allerede er blitt dokumentert, så skader det vel ikke med et lite gjensyn?

Som dere ser så er det litt ymse;

  • Grafiske romaner: Anya’s Ghost av Vera Brosgol (lest og likt), Zita the Spacegirl av Ben Hatke (skrevet om her) og Friends with Boys av Faith Erin Hicks. Sistnevnte handler om Maggie som etter flere år med hjemmeundervisning begynner på high school. Moren er borte, hun har få venner og – ja, hun er hjemsøkt!
  • Klassiker: Vile Bodies (1930) av Evelyn Waugh som jeg har skrevet om her. Stikkord: 1920 – tallet, post 1. verdenskrig og pre 2. verdenskrig.
  • Krim: Der hvor roser aldri dør av Gunnar Staalesen – Varg Veum er en av mine favorittdetektiver, og jeg er overlykkelig over at han er tilbake! 25 år etter at 3- årige Mette forvant, får Varg Veum oppdraget med å finne ut hva som skjedde. Death at Wentwater Court av Carola Dunn er nok en krim av en helt annen type. Satt til 1920 – tallet (jeg begynner å bli veldig betatt av den epoken), og vi møter sosietetsjenta og aspirerende journalist Daisy Dalrymple. Under et oppdrag blir Lord Stephen Astwick funnet drept, og Daisy slår seg sammen med Scotland Yard for å løse gåten. Jeg er for meg en morsom og vittig krim der heltinnen kanskje er en smule Nancy Drew???

Men sommerens shoppingbonanza sluttet selvfølgelig ikke der, nei, så langt der i fra. Dagen etter dumpet det ned ikke bare en, men to hentelapper i postkassa. Silje ut på tur, hentet pakkene og trasket spent hjem igjen. Fangsten var følgende bøker:

De to neste bøkene i serien om Daisy Dalrymple: The Winter Garden Mystery og Requiem for a Mezzo. Lik nedgravd i blomsterbed, hemmeligheter, opera og døde mezzosopraner er bare noen av elementene.

I Capture the Castle (1949)av Dodie Smith. Er ikke dette omslaget bare nydelig?

Nå, tenker dere kanskje, nå er vel denne kjøpefesten over? Men nei da; denne uka har jeg fått to bøker til i posten, og jeg har flere underveis. Disse er kjøpt med tanke på Silje Goes Classic – innleggene mine, og består av nettopp klassikere og en bok til.

Historien om Flora Poste som reiser til slektningenes gård Cold Comfort Farm har jeg hatt lyst til å lese lenge, og nå ser det ut til å bli en realitet. Cold Comfort Farm (1932) av Stella Gibbons beskrives som smart og morsom. Henry James’  The Turn of the Screw (1898) antar jeg er langt fra morsom. Her møter vi en ung guvernante som skal ta vare på to foreldreløse barn i et stort hus på landet. I starten virker alt bra, men etterhvert får guvernanten mistanke om at det er noe alvorlig galt med barna. Jeg liker grøss og gru, så dette tror jeg blir bra!

De siste bøkene har jeg ikke fått ennå. Tre av dem er klassikere; North and South av Elizabeth Gaskell, The Man of Property og In Chancery av John Galsworthy – de to første romanene i Forsyte – sagaen. Den siste er The End of Mr. Y av Scarlett Thomas.

Så dette er bøker som jeg har fått i postkassa de siste ukene og bøker som jeg vet at er på vei. Har du lest noen av disse? Og hvilke bøker har funnet veien til din postkasse i det sist?

Pst; Trykker du på boktitlene så kommer du til Goodreads.

Anya’s Ghost av Vera Brosgol.

Det er en grunn til at Vera Brosgol sin debut kom inn under min «Hm, denne må jeg sjekke  ut»- radar, og den grunnen er Book Rat Misty. Nå har det seg slik at det er ganske mange bøker som havner under den radaren, uten at de dermed blir bestilt og lest umiddelbart, og jeg må innrømme at Anya’s Ghost svevde litt rundt i den o så store skyen som ønskelista mi har utviklet seg til å bli. Så hva var egentlig grunnen til at jeg leste nettopp denne boka nå? Det er tre årsaker:

  1. Jeg har et mål om å lese flere grafiske romaner dette året.
  2. I april nevner Mari den spesifikt i sitt innlegg om favoritt tegneserier.
  3. I juli skriver Julie en god omtale av den. 

Jeg hadde jo ikke noe valg, hadde jeg vel? Jeg måtte jo lese den en gang, og da passet det veldig godt å lese den nå mens temaet er bøker anbefalt av andre bokbloggere!

Of all the things Anya expected to find at the bottom of an old well, a new friend wasn’t one of them. Especially not a new friend who has been dead for a century.

Falling down a well is bad enough, but Anya’s normal life might actually be worse. She’s embarrassed by her family, self – conscious about her body, and she’s  pretty much given up on fitting in at school. A new friend – even a dead one is just what she needs.

But Anya’s new B.F.F. isn’t kidding about the «forever» part…

Jeg er så glad for at jeg leste Anya’s Ghost, for det er en historie som rommer veldig mye! Den er sjarmerende og herlig, seriøs og alvorlig, vittig og litt sår. Som de to foregående bøkene jeg har lest og omtalt, så handler den om det å passe inn og godta seg selv, men denne grafiske romanen har en ikke så liten overnaturlig tvist i tillegg!

Denne overnaturlige tvisten er ingen ringere enn spøkelset Emily, og i starten så ser det ut til at Anya har fått seg en ny venn og alt er i det hele tatt veldig idyllisk. Hvem ville ikke hatt en egen privat ånd som kunne hvisket riktige prøvesvar til deg, smugkikket på timeplanen til skolens kjekkas slik at du tilfeldigvis kunne poppet opp utenfor klasseromsdøra og slike ting? Men etterhvert skjer det ting – subtile ting, vel og merke – som får både Anya og meg som leser til å lure på om det er noe mer som skjuler seg bak Emilys vennlighet. Derfra og ut stiger spenningen rett til værs! Les, så får du se 😉

Anya er forøvrig en slik karakter som jeg bare har lyst til å holde rundt og klemme, ja, jeg kunne nesten tenkt meg henne som en litterær lillesøster. Hun er troverdig og jeg føler at jeg blir godt kjent med henne. Hun fremstår som en veldig vanlig tenåring – med unntaket av dette spøkelset, da – og utfordringene hun møter er heller ikke uvanlige – igjen; med unntak av spøkelset. Gjenkjennelsesfaktoren er med andre ord stor; som for eksempel situasjonen under her. Det er vel  flere enn Anya som har  opplevd noe lignende en gang?

Vera Brosgol har både skrevet og illustrert Anya’s Ghost, og som med historien så ble jeg også veldig sjarmert av tegningene. Streken er på en måte litt naivistisk og barnlig, men den skildrer og viderefører handlingen på en utrolig levende og ekte måte. Det gjelder både i forhold til konkrete situasjoner og følelsesmessige aspekter ved historien, og det er noe jeg liker ekstra godt ved denne boka spesielt og grafiske romaner generelt. Tegningene skal ikke bare vise det som teksten forteller, de må fortelle noe mer, understreke et poeng, en fornemmelse – og dette synes jeg Brosgol mestrer til det fulle.

Anya’s Ghost er en liten perle av en grafisk roman, og jeg håper at Vera Brosgol kommer til å skape mange mange bøker som er like herlige som denne! Anbefales!

Spøkelser og romjenter – tegneserier jeg er blitt anbefalt.

Her om dagen så var jeg på tegneseriejakt på Outland og det var to grafiske romaner jeg spesielt var ute etter; Anya’s Ghost av Vera Brosgol og Zita the Spacegirl av Ben Hatke. Førstnevnte har Julie skrevet en god anmeldelse av og begge bøkene er blant Mari og Book Rat Misty sine favoritter (Trykk Book Rat for Zita omtale og Misty for Anya omtale).

Anya could really use a friend. But her new BFF isn’t kidding about the «Forever» part . . . Of all the things Anya expected to find atthe bottom of an old well, a new friend was not one of them. Especially not a new friend who’s been dead for a century. Falling down a well is bad enough, but Anya’s normal life might actually be worse. She’s embarrassed by her family, self-conscious about her body, and she’s pretty much given up on fitting in at school. A new friend–even a ghost–is just what she needs. Or so she thinks. (Goodreads)

 

Zita’s life took a cosmic left turn in the blink of an eye. When her best friend is abducted by an alien doomsday cult, Zita leaps to the rescue and finds herself a stranger on a strange planet. Humanoid chickens and neurotic robots are shocking enough as new experiences go, but Zita is even more surprised to find herself taking on the role of intergalactic hero. Before long, aliens in all shapes and sizes don’t even phase her. Neither do ancient prophecies, doomed planets, or even a friendly con man who takes a mysterious interest in Zita’s quest. (BookDep.)

Ikke sant disse grafiske romanene ser herlige ut? Jeg gleder meg til å få lest dem etterhvert! (Jeg endte faktisk opp med å kjøpe to andre hefter som ville falle i smak hos både mannen og meg, men de er puttet på ønskelista).

Har du lest Anya og/eller Zita?