#10/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

Noen dager inn i en mild og deilig, om enn noe regnfull, november, så er det på tide å gjøre oppIMG_20131105_161814 status i forhold til forrige måned. Det er under 60 dager til 2014 og til nye mål skal settes, men for denne gang får vi holde oss til årets mål og eventuelle nye måloppnåelser siden sist.

Oktober var den måneden da jeg ikke fikk lest en eneste klassiker eller 1001 – roman, i stedet har jeg kost meg med skumlerier, sci – fi, en kunstroman og horror. Og siden det var Halloween tid, så passet det egentlig veldig godt.

Den første romanen som jeg leste var en jeg faktisk plukket med meg på Shakespeare & co i jula (og dermed en OTS – bok!) uten at jeg hadde hørt noe særlig om den i forkant. Premissene hørtes interessante ut, og jeg visste da at jeg en eller annen gang, i ikke så fjern fremtid, ville få skikkelig lyst på en dystopisk/sci – fi – historie. Sånn sett var altså Wool av Hugh Howey et ganske trygt kjøp, og jeg endte opp med å forgape meg helt i universet og historiene i begynnelsen av måneden. Deretter kastet jeg meg ivrig over en norsk 2013 debutant som jeg hadde skyhøye forventninger til. Dessverre ble de ikke innfridd, men jeg synes samtidig at & me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein A. Fretland har potensiale og jeg håper forfatterne vil skrive mer; enten sammen eller hver for seg.

15. oktober var det igjen tid for Ingalill sin biografilesesirkel og temaet denne gang var Driftige damer og bemerkelsesverdige kvinner. Siden jeg ikke fikk anledning til å delta sist, så var jeg fast bestemt på å være med denne gangen. Bok ble innkjøpt god tid i forveien, og det var ikke en hvilken som helst bok heller! Radioactive – a tale of love and fallout av Lauren Redniss handler om Marie Curie og om radioaktivitetens historie, og den er original og enestående både i innhold og form.  Samtidig som jeg leste om Marie Curie, leste jeg også Reconstructing Amelia av Kimberly McCreight. Dette er også en roman med potensiale, men det ble for uforløst på slutten – og litt teit. Underholdt ble jeg allikevel, for jeg leste den ut på 2 dager! 

Etter at jeg hadde lest ferdig Wool måtte jeg bare bestille de to neste bøkene i trilogien. Og selv om jeg hadde en liten date med en annen bok, så ble den lagt til side i det øyeblikket Silo #2: Shift havnet i postkassa mi. Dette var en helt annen type bok enn forløperen, og jeg brukte mye lengre tid på å lese disse vel 600 sidene. Boka var allikevel altoppslukende!

Altoppslukende er også et stikkord for de neste historiene jeg leste. For sånn helt på tampen, fikk jeg et stort behov for å lese noen grafiske romaner og de som fristet aller mest var Joe Hill og Gabriel Rodriguez sin serie Locke & KeyJeg ble ikke skuffet! I løpet av tre dager ble de fem bøkene som er utgitt i serien slukt og fordøyd (og grafisk roman – mål ble oppnådd!) – nå venter jeg utålmodig på den sjette og siste boka som kommer i februar (!!). Full anmeldelse vil komme i løpet av uka.

IMG_20131105_161912Kvalitativt har jeg, med andre ord, hatt en svært god måned, og for meg så er det å lese gode bøker viktigere enn mengden bøker, men, la oss nå et lite øyeblikk gå over og telle…. bare for gøy. Hvor mange bøker ble egentlig lest i oktober?

1 – 2 – 3 – 4 – …

Jeg leste 10 bøker!! T – I – ti. Det tror jeg ikke jeg har gjort siden jeg slukte hele Sagaen om Isfolket på 2 uker da jeg var 12! Jeg er med andre ord strålende fornøyd med egen innsats, for med disse ti (jeg må bare skrive det en gang til) bøkene så har jeg nådd målet med å lese 52 bøker på et år. Er det mulig?! Allerede?!

Men, jeg kan ikke hvile på laubærene (er det det man sier?) i det uendelige, for , til tross for dette så vil statistikken vise at det er enkelte mål jeg må jobbe ekstra med de siste månedene:

  • 52 av 52 bøker lest og 50 av 52 omtaler skrevet.
  • 8 av 6 1001 – bøker.
  • 6 av 12 klassikere.
  • 9 av 6 Dokufeber – bøker.
  • 1 av 1 Haruki Murakami.
  • 8 av 6 grafiske romaner.
  • 2 av 3 serie – fortsettelser.
  • 0 av 1 Charles Dickens.
  • 0 av 1 Salman Rushdie.
  • 0 av 1 Neil Gaiman.
  • 0 av 1 Shirley Jackson

For eksempel Dickens, Rushdie, Gaiman og Jackson – målene mine…. Jeg bør få til iallefall to av disse – og noe sier meg at de har etternavn på G og J, jeg bare sier det. Ellers så må jeg prøve å få skviset inn noen flere klassikere blant lesing av norske 2013 bøker og Man Booker Prize – samlesingen til Clementine.

På fredag var jeg forresten på Litteraturhuset sammen med Elin, Elisabeth, Ingalill, Nora, Bjørg og Clementine og hørte på debatten Avis, blogg eller bokessay. Det var både tankevekkende, inspirerende og litt provoserende, og slik skal det jo være. Ingalill har skrevet et godt referat. Og selv om det teknisk sett var i november, så tar jeg det med her allikevel.

En annen ting jeg er blitt hektet på de siste dagene, og som egentlig hører inn under novemberoppsummeringen, er YouTube – serien The Lizzie Bennet Diaries. Dette er en modernisering av Pride and Prejudice av Jane Austen i vlogformat. Morsomt og avhengighetsskapende, og den har gitt meg lyst til å gjenlese Austens klassiker. Kanskje denne allerede denne måneden? Serien er forøvrig skapt og produsert av Hank Green, broren til John, og jeg tror det er noe genetisk dyktighet og skaperevne som ligger til grunn her. Anbefales!

Hvordan har din lese – oktober vært?

Shift (Wool #2/ Silo #2) av Hugh Howey.

Store deler av oktober har jeg tilbrakt i Hugh Howey sitt spennende Silo – univers, og det er jeg glad for!

IMG_20131031_151912

Shift er, som tittelen på innlegget forteller, oppfølgeren til Wool, og dersom dere har lest anmeldelsen min av sistnevnte, så vet dere at dette er en bok jeg har ventet på. Wool etterlot seg en haug av spørsmål som jeg helst ville ha svar på med en gang, og da den endelig kom i posten så la jeg fra meg alt annet. Jeg bare måtte lese videre i denne serien.

Jeg ble absolutt ikke skuffet!

Shift tar for seg hendelsene som allerede har skjedd da Wool begynner, og det opplever jeg som et svært lurt trekk fra forfatterens side. Jeg regner nemlig ikke med at det bare er denne leseren som etter å ha lest ferdig den første boka undrer på hva som egentlig kan være bakgrunnen for at menneskene har havnet i en silo under jorda? Eller hva som har skjedd med verden? Og i stedet for å spre ut hint hist og her i en historie som fortsetter rett etter Wool i tid, så går Howey helt tilbake til starten – og vi får være med.

Dette gjør at Shift blir en helt annen type bok enn forløperen. Der Wool besto av 5 historier/bøker som hang sammen som deler av en bok, og foregikk i løpet av svært kort tid, består oppfølgeren av 3 bøker som spenner over hele 300 år. Hver bok tar for seg en sentral hendelse som til sammen leder opp mot den hverdagen vi møter i Wool. Bøkene/hendelsene bygger på hverandre, men siden de foregår i hvert sitt århundre, så opplever jeg dem allikevel som mer selvstendige enn de fem første bøkene. Særlig dette tidsperspektivet gjør at Shift har en helt annen intensitet enn forgjengeren. Den heseblesende driven som gjør at du som leser må bla videre er ikke til stede i like stor grad, det er heller ikke den følelsen av at hjertet hamrer hardt og fort fordi det er så spennende. Allikevel så synes jeg denne oppfølgeren er like god, og den forteller en like interessant og ubehagelig historie – den er bare annerledes.

IMG_20131031_152208

I Wool kaster Hugh Howey oss rett inn i en verden vi ikke har noen kunnskaper om.  Vi vet ikke hvor denne siloen er, vi vet ikke hva som har skjedd eller hvorfor. Det eneste vi vet helt sikkert er at samfunnet i siloen blir holdt hardt i tømmene og at det er noen av beboerne som vet mer enn de andre og som gjør alt de kan for å verne om denne kunnskapen. Vi befinner oss med andre ord i et dystopisk univers.  Etterhvert får vi vite noe mer, men det er denne uvissheten og samtidig jakten på svar, kombinert med at vi får et nært forhold til karakterene og deres skjebner inni den lille siloverdenen, som gjør at i alle fall jeg nileste boka på få dager.

Shift gir et bredere og mer mangfoldig bilde av Silo – universet. Howey tar leseren med helt til begynnelsen når prosjektet er i planleggingsfase. Vi får vite en del om årsaken til dette prosjektet og sakte, men sikkert, får vi  informasjon om hva som er hensikten og målet bak – og det er en kunnskap som er så pass skremmende og sjokkerende at jeg bare vil kaste meg over den tredje boka; Dust, så fort som mulig, bare for å se om noen kan klare å forhindre at det blir gjennomført! Bakteppet for den første boka. First shift: Legacy,  opplever jeg i tillegg såpass nært at det gir meg noen ekstra ubehagelige stikk i magen, men det er også det som gjør den så fascinerende. Jeg vet, innerst inne, at det nok ikke kommer til å skje, men «Hva om?» – spørsmålet ligger og lurer bak i hodet allikevel. Et annet element ved Shift som jeg likte veldig godt var at hendelser som karakterene refererer til i Wool – da særlig «Det store opprøret» som skulle ha skjedd flere generasjoner tidligere – blir skildret og beskrevet i denne boka. Der Wool forteller mytene som er oppstått blant folket, gir Shift en forklaring sett fra en helt annen vinkel. Det er nesten som om Wool viser historiene sett fra maurene i en del av maurtua, mens Shift gir oss overblikket over en større del av tua og hvordan hendelser, mennesker og tilfeldigheter påvirkes av hverandre.

Etter å ha lest Shift så sitter jeg igjen med en følelse av at Howey, gjennom sin Silo – triologi, ønsker å gi leseren noe mer enn noen nervepirrende og intense lesestunder. Han har en historie, eller nærmere bestemt, flere historier, han vil formidle og etiske problemstillinger han vil belyse.  Han vil gå i dybden, drøfte intensjonen, utforske det – etter min mening –  velutviklede og solide universet han har skapt videre. Denne oppfølgeren står dermed trygt på egne bein som en like viktig del av helheten, og ikke som et pliktløp på vei mot den store finalen i siste bok. Og siden Hugh Howey er en skikkelig luring, så hvem vet – kanskje det ikke blir en tradisjonell finale i det hele tatt?

Anbefales!

Siden sist:

  •  har jeg lest ferdig Shift av Hugh Howey, som er en oppfølger til Wool. I morgen kommer anmeldelsen. Anmeldelsen kommer før helga. Det som er litt morsomt er at jeg i utgangspunktet trodde at jeg ikke ville kunne skrive så mye om den siden den er en toer og jeg ikke ønsker å si for mye, men så viser det seg at jeg har masse å si – uten å avsløre noe som helst! Sånt gjør meg glad, og jeg gleder meg til bok nummer 3; Dust.
Jeg har funnet meg selv i Lego - versjon!

Jeg har funnet meg selv i Lego – versjon!

  • har jeg ryddet i bokhyllene mine…. og innsett at jeg enten har for få hyller eller for mange bøker. Heh… Jeg velger å gå for det første. Jeg fikk plass til nesten alle bøkene med W – forfattere, mens XYZÆØÅ – forfatterne, samt novellesamlinger og reisebøker ble dyttet inn her og der.
  • har jeg gjort et skikkelig innhugg i tegneseriemålet mitt, og har pløyd meg igjennom Joe Hill og Gabriel Rodriguez eminente horror – serie Locke & Key. Anbefales!
  • har jeg blitt enda mer overbevist om at Joss Whedon er et geni! Selv om  Agents of S.H.I.E.L.D. forløpig mangler en del for å nå opp på nivå med Buffy og Firefly, så er serien kul og den har mange fine og sære karakterer, Den er et selvfølgelig valg dersom du er glad i Marvel og superhelter.
  • har jeg sett 3. sesong av Pretty Little Liars og latt meg fange inn i A sine intriger enda en gang. Jeg har ennå ikke kommet over den grusomt slemme cliffhangeren på slutten, og er ganske oppgitt over at jeg ikke får sett 4. sesong på leeeeeenge enda.  Bokenerdebonus: elevene studerer Hedda Gabler i noen av episodene. Gøy!
  • har jeg jublet innvendig for hver Joss Whedon – skuespiller som har dukket opp i 4. sesong av Warehouse 13!
  • har jeg fått verdens beste julekalender av verdens beste mann! Dr Who – kalender! Tenk, at jeg fra 1. desember og helt frem til jul kan kose meg med små sjokolade – Daleker, Tardiser og Cybermen!

julekalender

  • har jeg meldt meg på debatten Avis, blogg eller bokessay på Litteraturhuset førstkommende fredag. Det tor jeg blir interessant. Ses vi?

Mange spørsmål om lesing.

I dag skulle jeg egentlig skrive om en roman jeg slukte innimellom lesingen av Radioactive av Lauren Redniss – måtte ha noe som var lettere å lese på senga (fysisk sett) – nærmere bestemt Reconstructing Amelia av Kimberly McCreigh. Og selv om jeg har mye å si om denne romanen, så er ikke helt lysten og motivasjonen til å skrive en dyptgående anmeldelse tilstede akkurat nå. Det som er veldig mye til stede er en motivasjon til å skrive og poste et innlegg i en eller annen form, så da måtte jeg tenke litt tilbake – – –

– – – – og da kom jeg på noen spørsmål om lesing jeg fant på bloggen til Glamourbibliotekaren for rundt en uke siden og som jeg allerede da bestemte meg for å svare på etterhvert, for eksempel på en dag som i dag.

Sist kjøpte innbundne bok: Den siste jeg kjøpte som jeg allerede har hos meg er en brukt bokklubbutgave av Gjøkeredet av Ken Kesey fra 1983.  Den har verdens kuleste Jack Nicholson på omslaget, det er en 1001 – bok OG den kostet 50 kroner – det var ikke noe å lure på! Ellers har jeg forhåndsbestilt Allegiant av Veronica Roth i innbundet utgave bare fordi den har det omslaget jeg vil ha.

IMG_20131022_150624

Sist kjøpte pocketbok: Samme dag som jeg kjøpte Gjøkeredet, fant jeg også to brukte Agatha Christie – romaner i paperback; Gammel dame forsvinner og Evig natt. Begge har herlige 1980 – talls omslag. Jeg venter også to pocketbøker i posten etterhvert. Det er Booker – pris vinneren The Luminaries av Eleanor Catton og siste del av Hugh Howeys Wool – triologi: Dust.

IMG_20131022_150410

Favorittsjanger: Dette er egentlig  et kjempevanskelig spørsmål fordi jeg anser meg som svært altlesende i forhold til type bøker, og jeg har favoritter innenfor de fleste sjangere. Akkurat nå er jeg inne i en dystopi og sci – fi – fase.

Favorittbokhandel: På første plass ligger Shakespeare & Company i Paris, mens The Abbey i Paris og Outland i Oslo er gode nummer to.  Jeg har også stor tro på Eldorado. På nettet bruker jeg The Book Depository – stort utvalg, hyggelige priser og ingen frakt.

wpid-IMG_20130701_211137.jpg

 

Favorittbibliotek: Jeg er en dårlig dårlig bibliotekgjenger…. men jeg synes Drammensbiblioteket er kjempefint både inni og i forhold til beliggenheten. Jeg har også et hjerte for Deichmanske (selv om jeg ikke har vært der på lenge).

Favorittleseplass hjemme: I gyngestolen i lesekroken.

Favorittleseplass utenfor hjemmet: Jeg er veldig glad i å lese på toget, og jeg leser stort sett over alt når jeg må vente (men ikke på bussen, for da blir jeg bilsyk). Andre favorittsteder er en hvilken som helst kafé i Paris og Luxembourg – hagen.

IMG_20130701_210354

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format: Jeg foretrekker pocket – bøker, så i de tilfellene jeg kjøper innbundne bøker så er det dersom jeg liker omslaget bedre, eller at det er en bok som ennå ikke er kommet i paperback og som jeg må ha umiddelbart. Jo, siden jeg sparer på gamle Nancy Drew – bøker så kjøper jeg selvfølgelig alltid disse bøkene innbundet.

Beste lese – snacket: Jeg leser alltid dersom jeg sitter og spiser alene, men jeg må ikke ha noe å spise på mens jeg leser. Sjokolade fungerer jo til det meste (ikke frokost).

Beste lesedrikke: Jeg er nok mye mer avhengig av å ha noe og drikke på mens jeg leser. Helst noe varmt som kaffe eller te. Kaffe alltid på morgenen, te litt utover.

Beste bakgrunnsstøyen: Summing av mennesker som prater og generell hyggelig bystøy går fint når jeg for eksempel sitter på en kafé, men hjemme vil jeg helst ha det stille og rolig. Jeg kan godt lese mens mannen ser på TV, men da bør det være noe som ikke gjør meg nysgjerrig og som avleder meg fra boka jeg leser.

Når på døgnet leser du helst? Når som helst, når jeg har tid og mulighet.

Beste bakfyll – lesing: Vet ikke, jeg har ikke vært bakfull på mange år.

Beste kollektivtrafikklesestoff: Den boka jeg leser på der og da.

Dette er mine svar. Hva er dine?

 

Wool (Wool #1 – eller Silo #1) av Hugh Howey

NB til meg selv: Ikke start på en vanedannende første omnibus i en omnibus  – IMG_20131006_175507trilogi uten å ha de neste liggende lett tilgjengelig! Greit nok at det er for sent nå, men prøv å huske det neste gang. Eller? Du vil spare deg for noen frustrasjoner hvis du husker det.

I utgangspunktet var Wool ment å være en selvpublisert, enkelstående novelle, men da populariteten økte bestemte Hugh Howey seg for å skrive flere historier knyttet til det samme universet og med de samme karakterene. Som med den første, valgte han også å publisere disse via Amazon’s Kindle Direct Publishing, og seg hør og bør en suksessrik selvpubliseringshistorie, så ble bøkene plukket opp av Simon and Schuster i 2012. Det er disse som står for distribusjonen av de fysiske bøkene, mens Howey fremdeles har full kontroll over e – bok salget (kilde).  Som svoren papirbokelsker og svært glemsk Kindle – eier, så er jeg veldig glad for at dette skjedde, for ellers tror jeg ikke at jeg hadde fått med meg denne veldig gode og altoppslukende sci – fi – historien/dystopien!

Handlingen i Wool foregår i et univers der hele verden er ødelagt av giftige gasser, og der de gjenlevende har sperret seg inne i en kjempestor silo under jorda. Etter flere generasjoner har det utviklet seg et helt eget samfunn med ulike jobber, lover og mytologi. Siloen er på over 100 etasjer nedover og det er skapt et klasseskille mellom de som jobber – bokstavelig talt – på bunn, de i mellomsjiktet og de på toppen. Det er ikke lov å tenke og ytre «farlige» tanker, og for de som gir uttrykk for at de stiller spørsmål ved samfunnet og som er nysgjerrig på verden utenfor, er det blitt utviklet en grusom praksis.

De får ønsket sitt oppfylt.

Ikledd beskyttelsesdrakt blir de sendt opp og ut for å vaske siloens sensorer, og vis de er raske nok rekker de også å bevege seg mot åskanten før gassene i lufta etser drakta og etterhvert mennesket inni vekk.

Da siloens politimester blir sendt ut for å vaske, oppstår det,  naturlig nok, et behov for en ny politimester. Ordføreren og visepolitimesterens førstevalg er en kvinnelig mekaniker fra siloens nedre sjikt; Juliette, og dette valget får etterhvert voldsomme og dødelige konsekvenser. Er det et nytt opprør på gang?

Som dere sikkert har skjønt etter å ha lest innledningen, så likte jeg denne boka utrolig godt. Jeg synes at Hugh Howey har skapt et veldig gjenkjennelig dystopisk samfunn, der han også har tilført noe helt eget, noe unikt. Jeg opplever at han gjør det samme med denne sjangeren som George R.R. Martin har gjort med fantasy – sjangeren (for meg, vel og merke), ved å legge større vekt på det menneskelige aspektet, relasjonene og maktkampene, enn på de store episke hendelsene – selv om de også er der.  Howeys univers er mangfoldig – til tross for begrenset fysisk plass) – persongalleriet er ganske stort, og han har ingen skrupler med å «ofre» personer man som leser blir knyttet til.

Selve konseptet med å sende personer som stiller spørsmål ved samfunnet  ut for å vaske, er både utspekulert og grusomt – og, uten at jeg sier for mye, så ble jeg sittende og måpe etter at jeg hadde lest den første novella i omnibusen: Holston. En mer ondskapsfull metode for å bli kvitt motstandere tror jeg ikke jeg har lest om noen gang tidligere!

IMG_20131006_175648Wool er, som nevnt, en samling med de fem første novellene/historiene i Silo – serien. Jeg er usikker på hvor godt hver del står for seg selv, som et selvstendig stykke tekst, fordi hver del bygger så mye på den forrige. Man kan for eksempel ikke lese historie nummer tre uten å ha lest de to første først. Kanskje de kan regnes mer som deler i en føljetong? De er alle avsluttende, men har klassiske cliff – hangere som gjør at du bare må lese videre. Uansett, det fungerte helt ypperlig for meg å ha alle samlet i en bok, og jeg tenkte overhodet ikke på det som noe annet enn en hel roman mens jeg leste.

Hugh Howey har skrevet en svært handlingsdrevet fortelling der han konsentrerer seg om de sentrale hendelsene som driver historien videre mot avsløringen. Hovedhandlingen skjer over relativt kort tid, men det er også noen tilbakeblikk. Allikevel er de fleste karakterene godt utviklet, de er flerdimensjonale og faktisk skildret på en slik måte at jeg på ett eller annet vis skjønte hvorfor de tok de valgene de gjorde – være seg om det var gode/riktige valg eller ikke.  Det var vanskelig som leser å forholde seg likegyldig til noe av det som  hender og til noen av personene, og det opplever jeg som en stor styrke. Wool engasjerer og provoserer! Underkant av 550 sider ble lest i forrykende fart – for jeg måtte bare få svar på alt det jeg lurte på! Og det fikk jeg selvfølgelig ikke…. noen svar fikk jeg dog – i samme tempo som enkelte av personene i boka tilegnet seg dem, men Howey holder kortene tett til brystet – og har viet en hel bok (eller omnibus) på det jeg fortsatt grunner på; Hva var motivasjonen for alt dette? Hva er det som har skjedd førut for hendelsene i Wool? Hva var det som skjedde generasjoner tilbake? Det må jeg lese Shift for å finne ut av – og ja, boka er allerede bestilt. Jeg klarte ikke vente lenger…

Ønsker du å lese en drivende god, engasjerende, velskrevet og spennende dystopi/sci – fi? Da synes jeg du skal lese Wool av Hugh Howey!

Franske bokkjøp – eller historien om da jeg ble stanset i tollen på grunn av mystisk pakke!!

shakespeareI romjula var jeg i Paris, og som seg hør og bør en ekte bokoholiker og lesehest brukte jeg litt tid i bokhandler – kremt – ok da – litt mer enn litt… Min store favorittbokhandel er selvfølgelig Shakespeare & Co. Fylt som den er med bøker fra gulv til tak og  i kriker og kroker, så er denne butikken virkelig enhver bokelskers store drøm! Utvalget er variert og godt, særlig innenfor klassikere og samtidslitteratur, men det er også krim, fantasy, dokumentarer, kunst – ja, det meste – å finne i hyllene.

Jeg er blant dem som blir litt satt ut og sliten av å besøker store, enorme museer  – ja, Louvre, jeg tenker på deg! – men på Shakespeare & Co, der kan jeg stå, sitte og lete etter akkurat DEN riktige boka i en hel liten evighet. Jeg storkoser meg! Nå skal det sies at jeg reiste med mannen, og selv om han er glad i litteratur, så når han et metningspunkt når det gjelder bokbutikker. Jeg måtte altså prøve og begrense meg litt, men to lange, deilige besøk fikk jeg tid til. Resultatet ble en fin bunke av ymse sjangre. Det ble for eksempel plass til noen klassikere: Love in a Cold Climate av Nancy Mitford (1001 – bok også!), The Phanom of the  Opera av Gaston Leroux (Paris, opera, gotikk – ja, og så liker jeg musikalen) og Naked Lunch av William Burroughs (til mannen, men siden det er en 1001 – bok så er det godt mulig at jeg muligens kommer til å lese den etterhvert). Dystopien (?) Wool av Hugh Howey og biografien om Kurt Vonnegut: An So itbøker Goes av Charles J. Shields (til mannen) fikk også bli med meg hjem.

Det holdt selvfølgelig ikke med det! En dag vi ruslet nedover Rue de Rivoli gikk vi rett på en stor engelsk bokbutikk. Jeg husker ikke hva den het, og nei, den var slettes ikke like sjarmerende som Shakespeare & Co – den var mye mer moderne og liknet på en helt vanlig bokhandel – men for et uvalg!! Hurra meg rundt!! To etasjer med bare lykke – mange klassikere, men også mye fantasy, mye nytt, krim, YA, tegneserier og skjønnlitteratur. Jeg ble der en god stund, og jeg måtte selvfølgelig tilbake og handle litt. Sånn er det bare. Det var i denne butikken jeg først møtte Miss Jean Brodie for eksempel, og hun og jentene hennes fikk bli med meg hjem. I tillegg ble jeg veldig nysgjerrig på This is Life av Dan Rhodes (Paris! Flott omslag!) og Lucky Break av Esther Freud.

Jeg er strålende fornøyd med kjøpene og jeg gleder meg til å lese dem alle sammen – forhåpentligvis i løpet av de neste årene ;-).

Men historien om Silje og bøkene ender selvfølgelig ikke der!  1. januar befinner vi oss, litt triste over at ferien er over, på Charles de Gaulle – flyplassen. For å kunne gå inn i avgangshallen må vi skille lag; en kontroll for menn og en for damer. Så langt er alt bra. Jeg gjør som jeg pleier; tar av meg jakke, sko, putter flytende ting i egen pose og lar alt annet ligge i den store veska mi. Veska er klar til gjennomlysing og jeg rusler gjennom kontrollen. Alt vel. Men så….

(Her må jeg gå over i dramatisk form for å få frem det ja, dramatiske i situasjonen ;-)).

Kontrollør 1 ved gjennomlysningen nikker til kontollør 2 og sender veska mi over til henne.

Kontrollør 2 vinker på meg. Jeg går bort.

Kontrollør 2: Can you open your bag please?

Jeg: Ok. (Åpner veska)

Kontrollør 2 kikker nøye igjennom innholdet og stopper ved en firkantet pakken i en tøypose. Hm, hva kan det være mon tro?

Kontrollør 2 til kontrollør 1: Livres (bøker).

Kontrollør 2 nikker og smiler, og jeg får lov til å fortsette.

Så, det var historien om da jeg ble stanset på grunn av en mystisk pakke – bøker, det er skumle greier. He he.

Ønsker alle en riktig god mandag!