Dette synes jeg om: Cassias Valg av Ally Condie.

Tenk deg et samfunn der alt er bestemt for deg. Du får mat levert som er spesielt tilpasset deg og du får en jobb tilpasset dine evner og styrker. Det høres kanskje ikke så verst ut? Tenk deg så at Samfunnet, ved hjelp av fakta, statistikk og beregninger, finner den perfekte partner for deg, bestemmer når du bør få barn og når du skal dø. Kanskje ikke like greit?

Cassia er 17 år og vokser opp i dette samfunnet. Hun, som alle andre 17 – åringer både gruer og gleder seg til den store  banketten der hun skal bli presentert for han som Samfunnet mener er hennes ultimate match. Hun blir veldig lettet da det viser seg at matchen hennes er bestekameraten Xander.

Da hun skal sjekke minnebrikken hun får utdelt med informasjon om partneren, så dukker det opp et bilde av en annen gutt. Gutten er Ky, en annen kamerat i gata. Har det ufeilbarlige Samfunnet gjort en feil?

Cassia blir nysgjerrig på Ky og  dras mot ham og hans mystiske fortid. For det er ett eller annet med Ky, han kan ting som man egentlig ikke skal kunne og han stiller spørsmål ved de vedtatte reglene. Cassia føler mer og mer at det trygge og beskyttende Samfunnet kanskje ikke er så trygt som hun er opplært til å tro.

Cassias Valg av Ally Condie er en bok jeg hadde hørt mye om  – mye bra, men som jeg allikevel må innrømme at jeg var litt skeptisk til. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg var skeptisk, for sjangeren dystopi er en sjanger jeg liker veldig godt, men jeg tror det hele bunner i en misoppfattelse. Jeg har nemlig, helt siden jeg hørte om boka første gang, vært helt sikker på at dette kun handlet om ei jente som opplevde å bli matchet med to potensielle ektemenn, og det er jo ikke  nødvendigvis så fryktelig spennende… Men så feil kan man ta, for Cassias Valg handlet om så mye mer enn kun kjærestetrøbbel (takk og pris)!

Ally Condie har med romanen sin skapt et dystopisk samfunn der et statsapparat styrer beboernes liv på alle nivåer, basert på forskning, tall og kalde fakta. For eksempel blir skal de matechede parene inngå giftemål når de blir 21 for da har de tid på seg til å få sitt første barn i en alder av 24  – som er den optimale alderen for å få barn i følge Samfunnet. Alle mennesker dør på 80 – årsdagen sin, slik at de forlater livet under verdige forhold. Alle fritidsaktiviteter er strengt styrt, og alt er organisert for Samfunnets beste.  Alle dikt, sanger, bøker og kunst har gjennomgått store og grundige sorteringer slik at denne verdenen står igjen med 100 av hvert slag som er lov. Dette er et samfunn der man skal produsere og sortere, ikke skape – menneskene lærer ikke å skrive for hånd, de skal klippe og lime blandt et utvalg av tekster når de skal skrive noe. Jeg opplever dette samfunnet som et helt og holdent totalitært styrre, og jeg får frysninger når jeg tenker på det. Funksjonærene som passer på at alle følger reglene er stort sett skildret som veldig ansiktsløse – det finnes selvfølgelig unntak, men også unntakene opplever jeg som mindre sympatiske. De fremstår som falske. De har også et menneskesyn som i allefall provoserer meg som leser.

Cassia er fornøyd med tilværelsen sin og stoler fullt og helt på Samfunnet. Hun setter pris på det ordnede livet sitt, og har aldri hatt grunn til annet. Men det er frem til hun oppdager glippen, at bildet av Ky dukker opp på monitoren da hun skal sjekke bakgrunnen til hennes utkårede, Xander. Hun begynner å stille spørsmål ved Samfunnets ufeilbarlighet og perfekthet. Og jo mer hun kikker, jo flere sprekker ser hun i alt det perfekte. Cassia er en protagonist som jeg ikke følte så mye med i starten, jeg ble altså ikke umiddelbart hennes tilhenger. Men gradvis endret mitt syn på henne, i takt med at Cassia selv endret oppfatning om alt hun hadde lært og trodd på. Det hele endte med at Cassia og jeg ble venner og vel forlikte, og jeg opplevde at de valgene hun tok gjennom fortellingen var forståelige og logiske. Hun viser med andre ord en god utvikling samtidig som historien utvikler seg. Og det er alltid positivt for en roman at hovedpersonen går igjennom en endring og utvikler seg. 🙂

Ky er også en interessant og mystisk karakter som jeg ble dratt mot. Det er veldig mye om ham som vi ikke får vite i Cassias Valg, men han har allikevel en sentral rolle. Det er han som åpner Cassias øyne og får henne til å begynne og se verden slik den muligens er. Jeg håper virkelig at han er like tilstede i den neste romanen, og at vi får vite mer om ham og fortiden hans.

Det er to andre personer i romanen som jeg liker veldig godt. Den ene er Cassias farfar som dessverre er 80 år og dør tidlig i romanen. Han har det våkne og fandenivoldske over seg , han vil ikke la seg diktere! Et godt forbilde for Cassia. Den andre er faren til Cassia som er sin fars sønn, og som på en mer subtil måte bryter reglene.

På samme måte som jeg gradvis fikk mer og mer sansen for Cassia, opplevde jeg at selve handlingen gradvis ble mer og mer spennende og interessant. Jo mer Cassia våkner opp og ser hvordan samfunnet rundt henne fungerer, jo mer intens ble følelsen av at ting var helt feil ved denne verdenen. I starten er det mer hint om at det ikke er så rosenrødt som først antatt, for eksempel når vi ser en Funksjonærbil parkert utenfor huset til Cassia eller ved at Ky gråter stille over en tilsynelatende dårlig laget krigsscene. Senere i boka blir Samfunnets overtramp tydeligere og større.  Dette er første del i en serie, og den noe langsomme oppbyggingen kan forsvares med at forfatteren bygger opp til det som skal skje videre i bok nummer to.

I tillegg til å ta opp spennende, interessante og ganske så skremmende og provoserende temaer i romanen, så må jeg også kommentere språket i Cassias Valg. Jeg har lest den norske oversettelsen, og den synes jeg var riktig så bra. Språket flyter lett av sted og det er både vakkert og poetisk. Den er lettlest, samtidig som teksten gir motstand, du må stoppe opp og tenke.

Cassias Valg av Ally Condie er en veldig god dystopisk roman. Den skiller seg veldig ut fra for eksempel Hunger Games (Den ene jeg har lest), ved at den ikke er veldig brutal og grafisk. Jeg synes det gjør den mer troverdig, og den etterlater seg en liten uro om at dette kanskje er noe som kan skje en gang….

Jeg gleder meg allerede til å lese bok nummer to; Crossed. Den er kommet ut på engelsk nå, men jeg tror at den kommer i norsk oversettelse neste år.

Anbefales 🙂

Andre som har skrevet om romanen: Julie, Mari, Bokelskerinnen, Moonstar og Elin