Dette synes jeg om: Fasandreperne – Jussi Adler-Olsen

I 1987 blir et ungt søskenpar funnet slått i hjel i sommerhuset sitt. Mistanken rettes mot en gruppe rikeFasandreperne kostskoleelever,  men saken henlegges av mangel på bevis. Flere år etter tilstår en i gruppen drapene og blir fengslet, saken anses som oppklart. 20 år etter drapene dukker saksmappen opp igjen, denne gangen på pulten til Carl Mørck, leder for Avdeling Q for uløste saker.  Carl og assistenten Assad finner ut at saken ikke er så enkel som den først kan synes. Kostskoleelevene er i dag blant Danmarks rikeste og mektigste menn, og de er på jakt etter uteliggeren Kimmie – en gang en sentral person i gruppen, og hun vet noe som kan ødelegge alt.

Fasandreperne er den andre boken i serien om Carl Mørck og avdeling Q. Den første, Kvinnen i buret, slukte jeg i løpet av en dag   i fjor sommer, så forventningene til denne var rimelig høye. Jeg synes at den innfrir i stor grad.

Jeg opplever at intrigen er godt bygd opp. Vi følger politiets etterforskning, samtidig som vi også følger gruppen med tidligere kostskoleelever og «posedamen» Kimmie. Dette gjør at vi hele tiden vet mer enn politiet, men ikke på en slik måte at det blir kjedelig og forutsigbart.  Vi vet at kostskoleelevene er skyldige i noe, og at dette «noe» er forbundet med drapene i 1987, men hva det er får vi som små drypp gjennom hele historien, og da i hovedsak gjennom Kimmie.  Spenningen ligger altså  ikke i å finne en ukjent drapsmann, men å finne ut hvorfor dette kunne skje og hvem/ hvilke i gruppen som er skyldig.

Carl Mørck er en karakter som jeg har utrolig stor sans for, og sammen med Assad utgjør de et merkverdig radarpar som fikk meg til å fnise godt flere ganger. Legg til det nye medlemmet av Avdeling Q; Rose – så har vi et skikkelig team 🙂 De andre karakterene i romanen fikk meg ikke til å fnise, de er gjennomført usympatisk skildret, med unntak av Kimmie, som også gir oss innblikk i en oppvekst og ungdomstid som kunne «avempatisere» de fleste.

Alt i alt synes jeg dette er en god krim, og selv om den ikke er like intens som Kvinnen i buret, så er den absolutt en verdig oppfølger! Jeg gleder meg til å følge Mørck og co videre!

(Men en ting stusset jeg over. Er virkelig posedame et norsk ord?)

5 thoughts on “Dette synes jeg om: Fasandreperne – Jussi Adler-Olsen

  1. Jeg likte også denne og Kvinnen i buret. Jeg har også lest den nyeste, Flaskepost fra P, og koser meg fremdeles med Carl Mørck og Assad 🙂

    Jeg finner ikke Posedame i ordboken, for meg høres det ganske dansk ut. Men samtidig; har vi noe bedre ord som beskriver det vi forstår som Posedame?

  2. Posedame haha, får meg til å tenke på Tante Pose 🙂
    Kvinnen i buret har jeg allerede i huset, men ikke lest. Men jeg skal definitivt lese den. Jeg vet bare ikke når. Jeg har sluttet å planlegge hvilke bøker jeg skal lese da og da, for det blir ikke sånn likevel. Men gleder meg til første boka av Jussi siden den har fått så mye skryt.

  3. Jeg synes boka var spennende, men ikke den beste jeg har lest. Mye grotesk vold…men jeg er veldig spent på de neste bøkene som jeg skal få lest etterhvert. Assad er en morsom karakter. Ler ofte av hans kommentarer!!

  4. Tilbaketråkk: To kjappe: årets påskekrim | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s