I anledningen 8. mars tenkte jeg at det kunne være morsomt med en liten liste over kvinnelige karakterer fra bøker som jeg opplever som tøffe – på ulike måter:
Hvordan ville din liste sett ut?
Ellers oppfordrer jeg alle til å lese Glamourbibliotekarens flotte innlegg om Kvinnedagen!
Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.
Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.
Bestselgere:
Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!
I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).
Klassikere:
Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂
Krim:
Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.
Fra virkeligheten:
Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.
Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:
Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.
Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.
Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?
I går postet Ann Kristin et morsomt innlegg der hun matchet forskjellige bøker til ulike sykdommer og helsetilstander, rett og slett bøker som gjør deg syk. Det fikk jeg lyst til å være med på, så her er mine syke bøker:
Hvilke syke bøker har du?
… av det mer litterære slaget! Ikke et bokbad eller en lesesirkel, men et treff der personer som jeg har blitt kjent med mellom to permer er invitert. Jeg er en av dem som fort blir veldig glad i mange av karakterene jeg møter i bøker – og jeg er sikkert ikke alene. Så var er vel bedre enn å arrangere et skikkelig bokselskap der flere av disse er invitert? Renee har også lekt med tanken, og hun har bestemt seg for at hun skal invitere elleve karakterer etter et sett med kriterier. Jeg kan da ikke være dårligere, tenkte jeg, så her er mine gjester:
En som virkelig vet hvordan han skal holde spektakulære selskaper er Jay Gatsby, selveste The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, og jeg håper at han vil være «den rike gjesten som gjerne vil betale for hele gildet»! Og siden jeg ikke kommer på hvilken karakter som ville vært den perfekte til å lage maten, eller som i det hele tatt liker matlaging, så satser jeg på at Gatsbys penger kan kjøpe det beste av det beste innenfor matkunsten.
Stormfulle Høyder av Emily Brontë er en av mine store klassikerfavoritter. Den er mørk, gotisk og dyster og skildrer kjærlighet og vanvidd på en utrolig levende og god måte. Ingen av hovedpersonene er av det hyggelige slaget, men jeg tror at Heathcliff vil være en ypperlig kandidat for «gjesten som mest sannsynlig vil lage en scene». Jeg ser for meg at han stormer fra middagsbordet og ut i mørket mens han uler mot månen «Cathy, Cathy!».
Zuzana fra Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor er selvskreven som «den søte, hyggelige og morsomme gjesten«. Hun er bestevenninnen til Karou og er en virkelig drømmevenninne. Støttende, snill og rett og slett best. Hun er liten (så da vil ikke jeg føle meg som det eneste knøttet) og kreativ, og jeg kan fordype meg i historier fra Prahas dukkemakermiljø sammen med henne. Det liker jeg!
En gjest som med sitt sosiale og sjarmerende vesen vil få alle til å føle seg hørt og sett er Kit fra Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons. Han er det naturlige midtpunkt uten å prøve for hardt, han bare er. Og jeg tror at dersom det oppstår noen småkleine tause øyeblikk – eventuelt at Heathcliff skulle tørne helt – så vil Kit vært den som samler oss og får stemningen opp igjen.
Familien Lannister i George R.R.Martins epos A Song of Ice and Fire består av flere sleipe mennesker, en av dem er Jamie, og nettopp han tror jeg ville vært perfekt som middagens skurkealibi. Sleip og beregnende, men samtidig lojal ovenfor de han elsker (les: Familien Lannister). Samtidig har han vært en del av hoffet og stått kongehuset veldig nær, så kanskje han kan gi oss litt innsideinformasjon om livet og intrigene i Kings Landing.
Venninnene Rory og Jazza fra Maureen Johnsons The Name of the Star inviterer jeg som selskapets ikke- romantiske par. Jazza stiller opp med kaker og te når det er nødvendig, og ellers fremstår hun som et utrolig behagelig vesen. Rory ser spøkelser, trenger det være noen flere grunner? Etter middagen kan vi for eksempel ha en seanse og virkelig finne ut om det er et spøkelse eller to i nærheten!
Et litterært middagsselskap kan ikke kalles vellykket uten at det er en helt/heltinne eller to blandt gjestene. Jeg går selvfølgelig for to heltinner; en som er skikkelig kick-ass og som kjemper mot de underjordiske; Mac fra Fever – serien til Karen Marie Moning og en som er døv og rockemanager; Piper fra Five Flavors of Dumb av Antony John. Begge jentene er vittige og morsomme, og der Mac kan gi oss siste nytt i forhold til krigen med de underjordiske og litt sladder om Barron, så kan Piper musikk, og kanskje hun også får i gang noe ordentlig musikk til desserten. Hun fremstår også som en ærlig og jordnær person som det må være fint å være venn med.
De siste gjestene inviterer jeg bare fordi jeg vil, og det er ingen ringere enn Berta og Carolin fra Maria Gripe sin Skygge – serie. Jeg forelsket meg helt i Skygge – serien som liten, og Berta og Carolin kan nesten regnes blandt mine barndomsvenner. Jeg er ganske sikker på at dette ville blitt et koselig gjensyn!
Så dette er mine gjester, hvilke ville du ha invitert til et litterært middagsselskap?
Hva sier du? Er vi ikke invitert!?!
Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings.
La oss sette i gang 🙂
Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor
Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!
A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin
Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.
Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons
Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!
Fever – serien av Karen Marie Moning.
Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!
The Replacement av Brenna Yovanoff
Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.
The Restorer av Amanda Stevens
Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!
Divergent av Veronica Roth
Selv om jeg liker settingen i oppfølgeren Insurgent godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.
Mio min Mio av Astrid Lindgren.
Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.
The Parasole Protectorate av Gail Carriger
London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉
The Haunting of Hill House av Shirley Jackson
Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.
Hva er dine ti på topp?
Jeg vet – jeg er sent ute med junioppsummeringen min… men, bedre sent enn aldri, eller ;-).
Juni var viet til fantasy og George R.R. Martin, og jeg nikoste meg gjennom både A Game of Thrones og A Clash of Kings. De var laaaange (tilsammen over 1700 sider), mørke og episke, og det ble to soleklare seksere på terningen. Jeg er fan!! Jeg har satt resten av A Song of Ice and Fire litt på vent, men gleder meg til å lese videre i løpet av høsten.
Jeg trodde egentlig at jeg ikke kom til å rekke og lese noe mer, men jeg fikk faktisk lest to bøker til i måneden som gikk. Drabant av Holen og Noguchi er en grafisk roman som jeg fikk gjennom Bokbloggturneen, mens den siste romanen, Min tid kommer av Nina Vogt – Østli, var en snikstart på julitemaet. Så summasummarum så ble det jammen meg fire bøker, og det betyr at jeg fremdeles ligger godt an i forhold til lesemålet mitt på 52 bøker i løpet av året:-). Hurra!!
Jeg koster på meg en hurra til; for jeg har jo lest årets første grafiske roman! Juni var ingen god måned for Dickens og Rushdie; men det blir ikke juli heller, så det – jeg er forresten sikker på at disse to herremennene passer best rundt jul. Ingen oppfølgere fra bøker lest i 2011 kom på lista, men A Clash of Kings er en oppfølger, så teknisk sett så er målet oppnådd… kanskje… Alle bøkene som ble innkjøpt tidligst i mai, så målet med å lese bøker som har stått en stund i hylla ble heller ikke nådd denne måneden.
Hva så med det målet om å kjøpe kun 2 bøker i måneden, Silje??? Ha ha, og det var?? Det jeg har fått til er å handle færre bøker enn i mai – og det er jo en fremgang. I tillegg så fikk jeg noen bøker også. Problemet er at jeg ikke har helt oversikt over hvilke bøker som kom i hus i juni og hvilke som har kommet nå i juli… men jeg vil anta at det ca var 10 bøker. Det er jeg fornøyd med!
Juni var også en hyggelig måned sosialt; jeg møtte Gro, Line, Lise, Elin og Rose – Marie igjen for å planlegge høstens store bokbloggerbegivenhet – Bokbloggtreff 2012 – videre. Det er så bra at så mange har meldt seg på, men det er fremdeles plass til enda flere 🙂 Jeg gleder meg til å møte dere alle sammen!
Temaet for juli – eller egentlig sommerferien – har jeg allerede skrevet litt om her; men kort fortalt – i juli skal jeg lese bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har allerede kommet godt i gang, og for å si det sånn; dette blir en god måned og jeg ser frem til fortsettelsen!
Hvilke leseplaner har du for sommeren?
Junitemaet mitt var fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt, og det var et tema som jeg storkoste meg med. Tenk, 1714 sider senere så har jeg fått meg en ny fantasyforfatterhelt! Dette er knallbra fantasy, helt annerledes en noe annet jeg har lest tidligere, og jeg måtte gå noen runder med meg selv i forhold til at jeg hadde lyst til å kaste meg over og sluke bok nummer tre i dette episke mesterverket i samme sekund som jeg lukket igjen A Clash of Kings. Samtidig er bøkene i denne serien massive og kompakte, og de kan på ingen måte karakteriseres som lettlest, fluffete sommerlektyre – så konklusjonen ble at resten av A Song of Ice and Fire skal få vente til høsten setter inn.
A Clash of Kings følger samme mal som A Game of Thrones ved at vi skifter på å følge synsvinkelen til flere personer. De fleste kjenner vi godt fra bok en, mens Theon Greyjoy går fra å være en bikarakter til å få sine egne kapitler og egen historie. Vi blir også kjent med «løkridderen» Davos som støtter Stannis Baratheon i kampen om kongetittelen. Ellers så er Arya, Jon, Sansa, Catelyn, Bran, Daenerys og Tyrion med i større eller mindre grad. Jeg setter stor pris på at George R.R. Martin fortsetter å bygge på historiene til karakterene vi kjenner fra før, i stedet for å introdusere oss for åtte nye personer. Det gjør at vi som lesere blir enda bedre kjent med karakterene – både på godt og vondt – og vi får ta del i deres utvikling som mennesker. Samtidig gjør jo denne nærheten det ekstra vondt når ting skjer med dem – for ting skjer, og Martin er ikke redd for å la kjente og kjære karakterer lide. Jeg mener også at det er et genialt trekk å la Theon Greyjoy være en av synsvinklene i A Clash of Kings. I den første romanen så var han, som nevn, kun en bikarakter. Samtidig så var han ganske sentral i livet på Winterfell, og det var ett eller annet underlig ved ham – små smil når det kanskje ikke var helt passende og kommentarer. Jeg tok meg i allefall i å undre over ham flere ganger mens jeg leste A Game of Thrones og derfor synes jeg det var ekstra spennende å få vite mer om hans historie og tanker i oppfølgeren. Nå skal det sies at Theon aldri ble en karakter jeg kan tenke tilbake på med et smil – mer ufordragelig person skal man lete lenge etter – eller ikke så langt, det er bare å ta turen til Kings Landing ;-). Men med ham, som med alle personene som vi blir kjent med i Westeros og områdene rundt, så er han både nyansert og flerdimensjonal. George R.R. Martin er en mester til å skape og videreutvikle karakterer som man aldri blir likegyldig til! Favoritten er forøvrig fremdeles Tyrion – han er bare helt fabelaktig – og jeg er overlykkelig over at han er den som har fått desidert størst plass i denne boka.
Som tittelen forteller så handler bok nummer to i A Song of Ice and Fire om at flere påberoper seg kongetittelen og kampene som foregår om makten. Historiene rundt de ulike kongene er altoppslukende og spennende, og det er interessant å se at ingen av disse historiene blir fortalt av kongene selv – unntaket er Theon. Vi ser kongene kun gjennom øynene til de fortellerne som er i miljøet rundt, og selvfølgelig blir beskrivelsene preget av hva disse personene synes om kongene. Historiene rundt kongene er fremdeles preget av intriger, makt og politikk, men samtidig er det også mer fokus på kamp og krigsstrategi. Verdenen som Martin har skapt utvides og vi får vite mer om landet bak muren og menneskene og skapningene som lever der, samt landene og byene i de sørlige områdene med sine folk og kulturer. Og jeg elsker det! Når de små mystiske dryppene vi fikk i A Game of Thrones blir større og mer mystiske i denne romanen, og to religioner blir til tre – ja, da kan jeg ikke annet enn å juble! A Clash of Kings er en helt fantastisk og velskrevet oppfølger – jeg gleder meg til fortsettelsen! Favoritt og terningkast 6 – anbefales!
Labben og Ebokhylla mi har også skrevet om denne boka.
Ja da, smakebiten i dag kommer fra samme bok som sist søndag – den er veldig lang, og så har det ikke blitt tid til veldig mye lesing denne uka heller – men jeg har fått gjort mye hyggelig, altså 😉
På tirsdag møtte jeg de flotte bloggerne Bokelskerinnen, Line, Gro, Rose – Marie og Knirk igjen for å planlegge høstens Bokbloggtreff. Nå er påmeldingen i gang – frist 30. juni – så gå inn på Facebook – siden vår eller nettsiden for mer informasjon. Jeg gleder meg stort, og håper så mange som mulig har mulighet til å komme! Rose – Marie og Gro var jeg så heldig å møte igjen på fredag, da vi var å så på lokaler – dere kan glede dere, sier jeg bare!
Så uka har absolutt vært preget av boklige aktiviteter, selv om jeg ikke har kommet så langt
i A Clash of King ennå. Boka er veldig bra så langt, og det er egentlig bare bra at jeg drøyer historiene litt – da blir det lengre tid å nyte George R.R. Martins fantastiske univers!
Som i A Game of Thrones blir historiene i A Clash of Kings fortalt gjennom flere synesvinkler. Noen er kjente fra forrige roman, mens andre er nye. En av de nye synsvinklene kommer fra Theon Greyjoy, en karakter som både er interessant og guffen (så langt). Ukas smakebit kommer fra ham:
Had Lord Balon anticipated him and called the Greyjoy banners? His hand went inside his cloak again, to the oilskin pouch. No one knew of his letter but Robb Stark; they were no fools, to entrust their secrets to a bird. Still, Lord Balon was no fool either. He might well have guessed why his son was coming home at long last, and acted accordingly.
The thought did not please him. His father’s war was long done, and lost. This was Theon’s hour – his plan, his glory, and in time, his crown.
s 156
Fremtidige favoritter er den faste fredagsspalten til fine Bokelskerinnen der hun skriver om bøker hun ser frem til å lese. Alle som vil kan være med, og jeg vil selvfølgelig 🙂
Siden jeg har fantasy som junitema, så har jeg plukket ut noen fantasybøker som jeg allerede har i hylla og som jeg gleder meg stort til å begynne på. Jeg er ganske sikker på at disse vil bli noen nye favoritter i hyllene mine.
A Song of Ice and Fire #3,4 og 5: A Storm of Swords 1 og 2, A Feast for Crows og A Dance with Dragons av George R.R. Martin. Selvfølgelig blir det stort å fortsette denne fabelaktige serien! Jeg kan ikke gå nærmere inn på hva bøkene handler om, for baksidetekstene inneholder spoilere – og de vil jeg ikke lese. Her kan du lese omtalen min av den første boka A Game of Thrones.
The Black Magician Trilogy: The Magicians’ Guild, The Novice og The High Lord av Trudi Canavan. Denne serien leste jeg om på bloggen til Knirk, og jeg ble så nysgjerrig at jeg umiddelbart bestilte alle tre.
«We should expect this young woman to be more powerful than our average novice, possibly even more powerful than the average magician.»
This year, like every other, the magicians of Imardin gather to purge the city of undesirables. Cloaked in the protection of their sorcery, they move with no fear of the vagrants and miscreants who despise them and their work—until one enraged girl, barely more than a child, hurls a stone at the hated invaders . . . and effortlessly penetrates their magical shield.
What the Magicians’ Guild has long dreaded has finally come to pass. There is someone outside their ranks who possesses a raw power beyond imagining, an untrained mage who must be found and schooled before she destroys herself and her city with a force she cannot yet control. Goodreads
Jeg synes omslagene er så fine – skikkelig fantasyretro!
Har du noen bøker du gleder deg spesielt til å lese?
Torsdag = boktema hos Anette, og jeg henger meg nok en gang med. Siden vi er i midten av juni og sommertid, så er det kanskje på tide å tenke ut hva som skal leses i ferien? Jeg har faktisk ferie allerede på tirsdag, så det er på høy tid at jeg har lista klar!
Som dere vet pleier jeg å ha ulike månedstemaer her på bloggen. Og i går kveld planla jeg faktisk juli-temaet – noe som er ganske tidlig til meg å være… Jeeei! I juli så er temaet *trommevirvel* bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har hauger med uleste bøker som jeg har kjøpt på grunn av mine kjære medbloggere, og i sommer skal jeg virkelig ta en ordentlig jafs i den bunken. Men siden det fremdeles er juni og temaet er A Song of Ice and Fire, så vil sommerferien starte i Westeros.
Jeg presenterer herved Siljes sommerlesing 2012:
God sjangervariasjon, ikke sant?
Dette er bøkene jeg har planer om å få lest i løpet av sommeren, og siden jeg har ferie til midten av august, så er det en mulighet for at juli – temaet også blir temaet for august. Vi får se. I tillegg er det en bok som ligger i hylla og roper på meg; kanskje jeg finner et smutthull? Boka heter Crewel og er skrevet av Gennifer Albin. Den fikk mye Buzz under BEA, og verdens snilleste Bokelskerinne tok med seg et eksemplar til meg + en smakebit på Days of Blood and Starlight av Laini Taylor! Tusen tusen takk, Elin! Jeg gleder meg til å lese dem!
siljes skriblerier 