13.desember: Bra damer! Lesemål nr 2/2016

Det er Luciadagen – og uavhengig om man tror eller ikke tror, så kan vi kanskje være enige om at historiene som fortelles, skildrer ei jente som uansett prøvelser og tortur sto på for det hun mente var riktig. Sånn sett var jo Lucia er bra dame!

De siste årene har jeg blitt kjent med en haug av bra damer – som i gode, dyktige, sterke, vare, morsomme, engasjerende forfattere. Noen lever, noen gjør det ikke. Noen er eller var kanskje like gode som helgene, noen er der definitivt ikke. Alle har levert historier, romaner, dikt og noveller som har satt et avtrykk i meg, og som gjør at jeg vil vie dem og bøkene jeg ennå ikke har lest litt ekstra tid i 2016.

La oss begynne med den mest opplagte, hun jeg slukte og elsket flere bøker av i 2014, som jeg dedikerte et prosjekt til og som gjorde meg helt stum da jeg endelig fikk møte henne; Siri Hustvedt!

image
Foto: Rose-Marie Christiansen.

På kort tid leste jeg Med bind for øynene, The Enchantment of Lily Dahl og What I loved og jeg elsket både stemmen til Hustvedt og måten hun tok opp blant annet identitet og kunst. I 2015 leste jeg Når du ser meg og ble, som med de andre romanene, grepet av skildringene av miljøer og mennesker som på en måte er som en litt forskyvet versjon av virkeligheten og en følelse av at alle romanene hennes på et vis henger sammen tematisk.

Jeg har fremdeles to av romanene hennes liggende: Sommeren uten menn og The Blazing World, samt essaysamlingene A plea for Eros, Mysteries of the Rectangle og Living, thinking, looking og memoaren The shaking woman. Jeg kan og vil ikke love å lese alle, men noe Hustvedt skal det bli!

En annen forfatter jeg ønsker å ha mer fokus på er Margaret Atwood. Det er mange år siden jeg falt pladask for hennes The Handmaids tale og Den blinde morderen – jeg leste dem vel i tenårene og tidlig 20-tall. Og basert på de to bøkene har jeg regnet henne som en av mine store favoritter. I år leste jeg Alias Grace og den var like bra som de to andre. Jeg har altfor mange bøker til å ramse opp her, men målet er en eller to Atwood – romaner i 2016.

image

De to siste årene har jeg vært så heldig å få delta på arrangementer der Zadie Smith har fortalt om forfatterskapet sitt og lest høyt fra utvalgte tekster – i Paris, selvfølgelig. Hun er rett og slett rå! Og supersmart! Jeg har bare lest bøker Hvite tenner, men i løpet av neste år skal jeg også ha lest On Beauty. Det er i allefall planen.

Det er ikke bare Zadie Smith jeg forbinder med Paris. Det samme gjelder for Anita Brookner.  Ved en tilfeldighet oppdaget jeg et lite lager av romanene hennes på San Francisco Book Company på Odeon og ble nysgjerrig. A start in life er en stille, var og tragikomisk beretning om litteraturprofessoren som ofrer kjærligheten for å ta vare på sine egoistiske foreldre. Jeg har ganske mange av bøkene til Brookner nå, og tror at jeg for 2016 velger meg Booker-vinneren Hotel du Lac.

image

Dette innlegget begynner å bli litt langt og det er nok behov for en del nummer to. Men før jeg avslutter denne delen må jeg jo ta med en av de gode, gamle og døde.  Shirley Jackson ble jeg kjent med i 2011, da jeg leste og grøsset av hennes underlige og spennende lille roman  We have always lived in the castle der vi møter Merricat og det som er igjen av familien hennes etter en tragedie. Hun har klart å bygge seg opp en slags hverdag, men  så dukker fetteren opp og ting tar en nifst retning.  Året etter leste jeg The hunting of Hill house og den også gå mersmak – og det endte altså med at jeg pr dags dato har fire uleste Shirley Jackson romaner i hyllene. Jeg kan ikke love at jeg får lest alle neste år,  men The Bird’s nest skal jeg nok klare!

image

Se opp for del to av bra damer jeg vil lese mer av! Da blir det også plass til en del lyrikk. Og Marilynne Robinson!!!

Har du lest noen av disse damene?

Tag: Høsten er her!!!

IMG_20130912_152151I det siste har jeg brukt en del tid på nettet generelt og YouTube spesielt, eller nærmere bestemt «BookTube».

«BookTube» er samlebegrepet for mennesker som vlogger om bøker på YouTube, og i det siste er det en tag som har gått igjen; Høst – taggen. Opphavskvinnen til denne taggen heter Dani, og dere bør sjekke ut kanalen hennes. Den er god og variert, en kanal til inspirasjon. Og selve taggen tenker jeg passer like godt på norske bokbloggere som i videoform, så da tok jeg like så greit og oversatte den.

Er dere klare?

  1. Hva er det beste med høsten? Det aller beste med høsten er den klare, kjølige og skarpe lufta, at jeg kan gå tur ute i solskinn og allikevel få kalde roser i kinnene. Jeg liker å se at fargene endrer seg fra frodig grønt til et mylder av fine jordfarger, og jeg liker at høsten er tiden for Oslo bokfestival og det årlige bokbloggtreffet.
  2. Hvilken bok/hvilke bøker i hylla di minner deg om skoledagene? Bøkene til Maria Gripe – Skygge – serien og Agnes Cecilia. En selsom historie – minner meg om da jeg gikk på barneskolen og var innom skolebiblioteket for å låne bøker. Jeg kan til og med fremdeles se for meg hvor de sto hen i hyllene.
  3. Finn en bok (eller to) som har noe høstrelatert på omslaget. Timothée IMG_20130920_153524de Fombelle sin Tobie og treets hemmeligheter har et skikkelig høstomslag med røde, oransje og gule blader. Jeg har ikke lest boka ennå, så jeg kan ikke si noe om innholdet.
  4. Hva er din favoritt grøsser – roman? Dette er faktisk et vanskelig spørsmål, for selv om jeg liker grøssere, så leser jeg det for sjeldent. Den første, og ekleste, jeg kommer på er Rosemarys Baby av Ira Levin. Anbefales!
  5. Hva er din favoritt grøsser – film? Se det, det er mye enklere enn favoritt grøsser – roman, for jeg elsker å se skumle filmer! Så her har jeg mange! Felles for dem alle er at de er mer subtile, det er ikke mye blod og gørr og de preges mer av en foruroligende, ubehagelig og skremmende stemning, der vi ikke ser «for mye». Noen av favorittene er: Rosemarys Baby (igjen), Ringu, Ju – On, The Shining, The Conjuring og Paranormal Activity 1 (jeg har ikke turt å se de andre ennå….).
  6. Hvilken bok ser du mest frem til i høst? Jeg har to romaner som jeg gleder meg voldsomt til å lese, og som jeg vet at jeg kommer til å kaste meg over med en gang de deiser ned i postkassa mi. Den ene er konklusjonen av Divergent – triologien til Veronica Roth; Allegiant, mens den andre er debutromanen til Mariell Øyre (Hjartesmil) og Jostein Avdem Fretland; & me skal bli omskapte.
  7. Hvilken film ser du mest frem til i høst? Jeg har lyst til å se Frances Ha, men den er vel allerede ute og kommer nok til å bli sett på DVD etterhvert. Når det gjelder kinofilmer så har jeg ikke helt oversikt, men jeg ser frem til Hunger Games: Catching Fire. Av TV- serier gleder jeg meg til ny sesong av Warehouse 13 og Pretty Little Liars.
  8. Nevn tre av bøkene du skal lese i høst. Foruten de jeg allerede har nevnt under spørsmål 6, så planlegger jeg å lese Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang, The Twistrose Key av Tone Almhjell og Life Among the Savages av Shirley Jackson.

Alle som vil kan henge seg på, for jeg er nysgjerrig på hva som er akkurat din favoritt skrekkfilm og hvilken bok du gleder deg aller mest til denne høsten :-).

 

Postmannen…

… eller Il Postino er en italiensk film fra 1995. Den handler om en postmann som lærer seg å elske poesi mens han leverer post til poeten Pablo Neruda (kilde). Jeg har ikke sett filmen, så dette er ikke en filmomtale, men når jeg leser om den, så kan jeg ikke annet enn å tenke på min egen stakkars postmann. For det er ikke mye dikt og glede som vanker for han/hun eller de som leverer posten til meg for tiden. Nei, langt der i fra! Ryggsmerter derimot, ja, det tror jeg nok.

*hvisker* Det er nemlig en god del bøker som kommer i posten for tiden – ikke si det til noen. Hysj…

Jeg innrømmer det – jeg er uforbedelig! Men det er i allefall en ting som er bra når man, som jeg, ikke kan styre seg helt i forhold til å kjøpe bøker. Det er alltid en mulighet for at den neste favorittboka ligger og venter i postkassen – klar til å bli lest og elsket (selvfølgelig kan det ende med bomkjøp, men det skjer heldigvis svært sjelden). Her kommer en liten oversikt over de bøkene som jeg med sikkerhet vet vil få plass i hyllene mine de nærmeste dagene, og som jeg håper vil bli Fremtidige Favoritter:

Jeg har tidligere lest og elsket We Have Always Lived in the Castle og The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Nå venter jeg på novellesamlingen The Lottery and Other Stories. The Lottery blir faktisk beskrevet som «one of the most famous short stories in the history of American literature» i følge Wikipedia, men da den først ble publisert i The New Yorker så ble det ramaskrik! Hatpost, kanselleringer av abonnementer, ja den ble til og med forbudt i Sør – Afrika! (kilde).  Handlingen foregår i en liten amerikansk landsby som hvert år har et lotteri. Et grusomt lotteri som i følge tradisjonen skal gi en god avling.

En annen roman som jeg gleder meg til er A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith. Denne blir også sett på som en god og kjær klassiker i USA, og handler om den unge, følsomme og idealistiske Francie Nolan som vokser opp i fattigdom i Williamsburg. Dette er en dannelsesroman, enkelt og greit, og den høres ut som en utrolig fin historie. Jeg gleder meg!

Jeg har lest veldig få realistiske YA – romaner, men jeg prøver allikevel å holde meg oppdatert på hva som finnes der ute av denne typen bøker. En forfatter jeg har merket meg er Ellen Hopkins. Nå føler jeg at tiden er inne for å utforske hennes mørke romaner skrevet i verseform, og de romanene jeg har bestemt meg for å lese er Burned og Identical. Viktige stikkord i disse historiene er fundamentalisme, vold, seksuelt misbruk og rus.

Dette er noen av bøkene som jeg ser frem til å lese i høst, i tillegg gleder jeg meg til å bli kjent med P.G. Wodehouse, W. Somerset Maugham, Stephen Fry og Barbara Kingsolver etterhvert.

Fremtidige Favoritter er Bokelskerinnens faste fredagspost, så stikk innom der for flere spennende favorittforslag 🙂

 

«Ti på topp tirsdag» på en onsdag: Vivid Worlds and Settings in Books.

Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings. 

La oss sette i gang 🙂

Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor

Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!

A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin

Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.

Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons

Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!

Fever – serien av Karen Marie Moning.

Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!

The Replacement av Brenna Yovanoff

Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.

The Restorer av Amanda Stevens

Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte  begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!

Divergent av Veronica Roth

Selv om jeg liker settingen i  oppfølgeren Insurgent  godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.

Mio min Mio av Astrid Lindgren.

Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.

The Parasole Protectorate av Gail Carriger

London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.

Hva er dine ti på topp?

#2: Hvordan ligger jeg an???

Ja, da var februar over, og vi er allerede noen dager inn i mars. Jeg fryder meg over lysere tider, mildere vær og lyden av snø som forvandler seg til vann og sildrer bort. Deilig, deilig!

Men dette innlegget skal ikke handle om min vårglede og lykke over at vinteren snart er forbi. Nei da, her skal det oppsummeres og konluderes, i tillegg til at et nytt månedstema skal bli introdusert! Så da er det bare å kjøre på 🙂

I følge målsettingen min så skal jeg lese 52 bøker i løpet av året, og jeg må si at jeg virkelig er godt i gang! I februar leste jeg ikke mindre enn 7 bøker, og jeg er strålende fornøyd med det. Tilsammen har jeg nå lest 12 bøker, det er i følge Goodreads 4 bøker over det jeg må lese for å nå målet. Bra lest, med andre ord 😉 Men februar var ikke bare god på det kvantitative, kvaliteten på det jeg har lest har også vært svært bra (og det er det viktigste). Hele tre romaner fikk terningkast 6, mens det dårligste terningkastet landet på 4. Siden temaet har vært Gjenferd og hjemsøkinger, så har jeg stort sett dykket ned i ulike romaner som på ett eller annet vis har noe med dette å gjøre, men måneden både startet og sluttet med romaner fra andre sjangre; fantasy og samtidsroman for ungdom med litt eventyrelementer innblandet. Mørk Engel av Laini Taylor og Monsteret kommer av Patrick Ness var helt fantastiske og ble selvfølgelig innlemmet i den ekslusive «Siljes Favoritter» – klubben. En hjemsøkt – hus – klassiker fikk også medlemskap: Shirley Jacksons The Haunting of Hill House. De fire andre bøkene var YA, og av dem likte jeg aller best The Name of the Star av Maureen Johnson; elementer som Jack the Ripper, kostskole og Ghostbusters – aktige gadgets gjorde dette til en spennende, og skummel historie. Haunting Emma – triologien til Lee Nichols startet veldig godt med Deception  – alt som minner meg om Buffy har en stor fordel når det gjelder å sjarmere meg – og denne hadde det så det holdt. Dessverre klarte ikke Lee Nichols å holde på spenningen gjennom de to neste bøkene, men alt i alt var det et smånifst og artig bekjentskap. Jeg har skrevet omtaler av alle romanene jeg har lest – så der ligger jeg veldig godt an for å få høy måloppnåelse.

Det neste målet mitt for 2012 handler om å begrense bokkjøpene mine – siden de til en hver tid truer med å spinne helt ut av kontroll. Jeg har gitt meg selv lov til å kjøpe to bøker pr måned. Etter januar mente jeg at det hadde gått ganske greit, men at det var rom for forbedringer. I februar har jeg dessverre bukket helt under for den lille stemmen som hvisker inn i øret mitt: «Den boka må du ha, Silje!» «Ååå, den har du hatt lyst på lenge, se så billig den er nå!» Jeg har ikke lyst til å si hvor mange bøker jeg konkret har kjøpt, men det er langt over 2 og litt mindre enn 13… Og jeg har ikke handlet på Mammut en gang!!! Uansett, konklusjonen må vel være at på dette punktet så har jeg veldig mye å jobbe med.

Det som er litt morsomt, er at selv om jeg har kjøpt mange nye bøker, så er det bøker jeg allerede har hatt i hylla en stund som ble lest i februar – unntaket er Shirley Jackson, men det var jo den boka jeg hadde planlagt å kjøpe. Det vil si at  den opprinnelige «skal – lese» – bunken min har minket en del (selv om… kremt… nye har kommet til…) Det synes jeg er bra!

Målet med å lese flere klassiske skumlerier har jeg også kommet i gang med i månede som gikk; The Haunting on Hill House av Shirley Jackson ble lest, fordøyd og, som nevnt, tildelt favoritt – stempel, i tillegg så har jeg kjøpt Susan Hills The Woman in Black – men den har jeg ikke nerver til å begynne på riktig ennå.

Siden Haunting Emma er en triologi, så har jeg også begynt på målet om å starte på minst 3 UF – serier jeg allerede har hatt i hylla en stundDenne serien har jeg også fullført.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller grafiske romaner i februar, men skal komme sterkere tilbake i forhold til disse målene. Det er jo hele 10 måneder igjen av 2012 – så det skal jeg klare fint ;-).

Konklusjonen for februar er at jeg er godt i gang med flere av målene mine, og det er jeg strålende fornøyd med. Jeg ser også at jeg må jobbe mer for å klare å begrense bokkjøpene, men, ja, … (Jeg har ingen unnskyldning – det bare skjer).

Temaet for mars blir litt annerledes enn i februar. Jeg opplevde at det ble veldig intenst å nesten bare lese bøker om hjemsøkinger og spøkelser – jeg ble rett og slett litt mettet. Misforstå meg rett – jeg er fremdeles veldig glad i slike romaner, men jeg har oppdaget at jeg trenger litt variasjon. Den siste gjenferdaktige romanen jeg hadde planer om å lese var The Dead of Winter av Chris Priestley, det er en tynn liten bok som i stemning er blitt sammenliknet med The Woman in Black – og jeg har nå holdt på med den i snart en uke – og er på side 21!! Det går trått, med andre ord – ikke fordi boka er treg, jeg har bare gjort andre ting  – de siste dagene har jeg og mannen for eksempel trasket rundt i Gøteborg og feiret en litt forsinket bryllupsdag – så lesing er ikke blitt prioritert i vinterferien. Jeg velger derfor å legge fra meg den boka og starte på ny frisk med ny måned og nytt tema!

Og temaet denne måneden er…. tamtamtam (trommevirvel)… OPPFØLGERE! I den siste tiden har det kommet flere oppfølgere til bøker jeg leste og likte i fjor, og de vil jeg lese nå i mars (og selv om de er nye, så ble de bestilt og betalt i desember – så ikke noe sprekk forløpig ;-)).

Bøkene jeg vil lese i mars er følgende:

  • A Beautiful Evil av Kelly Keaton – oppfølgeren til Darkness Becomes Her.
  • Fever av Lauren DeStefano – oppfølgeren til Wither.
  • Wings of the Wicked av Courtney Allison Mouton – oppfølgeren til Angelfire.
  • Kong Salomos Sverd av Espen Holm – ikke en oppfølger, men bok nummer to fra forfatteren av Syk Pike
  • Pride av Rachel Vincent – Shifters #3.

Så marslesingen vil både inneholde gresk mytologi, dystopia, thriller, Buffy – aktig fantasy og Shiftere. Jeg gleder meg til å sette i gang! Hvordan ligger du an i forhold til lesemålene dine? Og har du noen spesifikke leseplaner for mars?

Dette synes jeg om: The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Tre personer, ukjente for hverandre, to kvinner og en mann, blir invitert av Dr Montague til å tilbringe en periode sammen med ham i det gamle og ærverdige Hill House. Huset har et rykte på seg for å være hjemsøkt og ingen har klart å bli boende i huset over tid etter at datteren til byggherren, den gamle frøken Crain, døde. Dr Montague ønsker derfor å undersøke og dokumentere disse hendelsene mer grundig.

Dr Montagues gjester er blitt invitert av ulike årsaker; Ellinor er en 32 år gammel kvinne som hele livet har tatt vare på sin krevende mor, og som har opplevd overnaturlig aktivitet tidligere (uten at hun egentlig er klar over det). Theodora er Ellinors rake motsetning; glad og selvsikker og Dr Montagues assistent, mens Luke er den småsleipe kommende eieren av Hill House. Alle er både spente og litt nervøse for hva som venter dem når de er innenfor husets vegger.

Det tar ikke lange tiden før uforklarlige ting skjer, men det hele virker svært uskyldig. Dører som lukker seg og temperaturforskjeller. Men snart går det opp for gjestene at Hill House bare varmer opp og samler krefter for å ta en av dem og gjøre den utvalgte til en del av huset.

The Haunting of Hill House (1959) er den andre romanen av Shirley Jackson jeg leser og liker. Mitt møte med We Have Always Lived in the Castle kan du lese om her. Boka passer, som jeg nevnte i forrige innlegg, helt perfekt innenfor februartemaet Gjenferd og hjemsøkinger, og det er garantert den mest skremmende romanen jeg har lest om hjemsøkinger, ikke bare denne måneden, men noen sinne (Nå har jeg fått The Woman in Black av Susan Hill i posten, så det er godt mulig at disse to må dele på den tittelen etterhvert ;-)).

Bortsett fra en panginnledning som kan leses her, fikk Hill House og jeg en noe treg start. Jeg satt fast og fikk ikke grep på alle de lange setningene med innskutte bisetninger. Det er sjelden at jeg må gå tilbake igjen og igjen for å sikre at jeg har fått med meg alt innholdet, men det skjedde med denne romanen. Hvorfor jeg ikke la den fra meg? Jo, fordi det jeg leste var veldig bra, jeg trengte bare noe tid for å komme inn i Shirley Jacksons sin skrivestil igjen. Og da jeg følte jeg hadde knekt koden, så gikk resten av lesingen som en lek – en skummel, nervepirrende og nifs lek, vel og merke.

Den ene hovedpersonen i The Haunting of Hill House er Ellinor. Hun er en kuet og venneløs kvinne som har tatt vare på moren sin helt frem til hun døde, og som nå får bo hos søsteren og  hennes familie. Da hun motar invitasjonen fra dr Montague ser hun på det som en måte å løsrive seg på. Hun reiser til Hill House med en nesten barnslig forventning om å finne seg selv og få venner som liker henne for den hun er.

Ellinor minner meg på mange måter om Merricat fra We Have Always Lived in the Castle; hun har en livlig fantasi og lager sin egen fantasiverden som hun presenterer for de andre rundt seg. De fremstår begge som umodne og barnslige, og det blir etterhvert tydelig for oss lesere at også Ellinor sliter med psyken sin. Begge mister etterhvert som historiene utvikler seg fotfestet, Merricat da fetteren kommer inn på hennes territorium, Ellinor når Hill House og dets krefter begynner å manifistere seg. Jeg synes at Shirley Jackson er utrolig dyktig til å skildre jenter og kvinner som på en eller annen måte er «ute og kjører» mentalt – hun setter seg godt inn i deres tanker og opplevelser av verden rundt dem slik at det både blir troverdig og vannvittig skremmende å lese om.

De andre personene i romanen er også godt og levende skildret, men jeg opplever at de er mer bipersoner, og selv om romanen er skrevet i 3.person, så er det veldig tydelig at beskrivelsene av dem og måten de reagerer på er farget av Ellinors opplevelse av dem. Dette gjelder i størst grad Theodora og Luke, og jeg ble aldri helt sikker på hvordan de egentlig var som personer. Dr Montague er den typiske gale professoren, mens den morsomste karakteren var uten tvil kona hans – et åndelig,sanselig og pompøst medium som ikke klarer å sanse noe som helst av betydning inne i Hill House. Jeg synes det var godt at forfatteren skrev inn denne karakteren, for det var godt å ha noe å humre av i en ellers skummel og intens historie.

Den andre hovedpersonen, som jeg ser det, er selve Hill House og dets krefter og ondskap – for jeg er ikke i tvil; det huset hadde noen skikkelig nifse egenskaper! Det er en levende organisme som på en måte leker med gjestene, først forsiktig og ganske uskyldig, men etterhvert når det finner en sjel som er lett påvirkelig, så bryter kreftene og ondskapen ut så det smeller! Og det er så utrolig skremmende! Vi får aldri se noe, men vi hører og vi aner et glimt – og det er så mye mye mer grøssent. Jeg hadde aldri trodd at mumling og latter ville være så skummelt, men det er det virkelig – særlig når det kommer fra et lukket rom og du bare kan forestille deg hva som foregår på den andre siden av veggen! Bare å skrive om det nå gjør at jeg føler meg ukomfortabel og stresset… Shirley Jackson gjør en glimrende jobb i å skrive og skildre alt det skremmende som skjer på en måte som både er råskummelt og som pirrer leserens egen fantasi – for det er jo på en måte det jeg tror skjuler seg bak veggen som gjør meg så redd, ikke sant? Hun mestrer antydningens kunst så det holder, med andre ord.

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson er en utrolig skremmende og intens roman som jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese igjen. Anbefaler den på det aller varmeste til dere som liker å bli skremt på en mer subtil måte – som liker å bli veldig skremt på en subtil måte! Dette var en herlig grøssende opplevelse!

Bokelskerinnen og Labben har også skrevet om denne romanen.

Smakebit på søndag: The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Da var jeg klar for Maris faste post Smakebit på søndag, og i dag  kommer utdraget fra romanen jeg startet på i går; The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Jeg har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste og falt pladask for Jackson sin aller siste roman; We Have Always Lived in the Castle i fjor høst. Jeg har ikke kommet langt, men jeg er overbevist om at jeg kommer til å like denne spøkelseshistorien like godt som jeg likte historien om den noe ustabile Merricat og søsteren.

Hill House, not sane, stood by itself against its hills, holding darkness within; it had stood so for eighty years and might stand for eighty more. Within, walls continued upright, bricks met neatly, floors were firm, and doors were sensibly shut; silence lay steadily against the wood and stone of Hill House, and whatever walked there, walked alone.

s 3

Flere smakebiter finner du her. Og så er det supert hvis du har lyst til å delta selv også 🙂