Årets første «Dikt på en tirsdag» er det første diktet i Terry Ann Thaxton sin samling Getaway Girl.
Samlingen handler om fortid og nåtid, angst og rekreasjon, styggdom og skjønnhet og forfatterens egne erfaringer og minner fra barndom og ungdomsår – jeg synes at diktet med samme navn som samlingen er et spennende første møte:
Det er juleferie og jeg skal benytte anledningen til å lese de siste bøkene jeg har planlagt i forbindelse med Bokbloggerprisen 2015:
– Personar du kanskje kjenner av Synnøve Macody Lund.
– Du er menneske nå av Eirin Gundersen.
– Slutten på verden slik vi kjenner den av Erlend Loe.
Og hvis den nyeste til Linn Ullmann plutselig innfinner seg på riktig postkontor i løpet av romjula – ja, da skal selvfølgelig den også bli prioritert før nomineringen. Jenny av Sigrid Undset skal også fullføres.
Hvilke leseplaner har du?
Rart og fint fra Jen Campbell sin debutsamling The Hungry Ghost Festival:
En av årets bøker som jeg må lese før jul er Eirin Gundersens debutantdiktsamling Du er menneske nå. Den virker bare så sterk og fin, og når Ellikken sier les, ja da gjør jeg nettopp det – stort sett.
Enn så lenge deler jeg det første diktet med dere:
God tirsdagskveld!
I dag har Sylvia Plath fødselsdag, og i den anledning vil jeg dele litt fra mitt favorittdikt av henne: Lady Lazarus fra samlingen Ariel (1965/2004):
Nok en dag som begynner på t, og nok et dikt fra The World’s Wife av Carol Ann Duffy. Denne gangen kort og søtt, ønsk Mrs. Darwin velkommen:
God tirsdagskveld til alle!
*gåsehud*
Jeg har tidligere skrevet om den sjarmerende og trange canadiske bokbutikken i 5ième og hvordan jeg økte Atwood- samlinga mi en del da jeg besøkte den i februar.
Og jeg måtte selvfølgelig innom der et «par» ganger i løpet av Parissommeren også. Og selvfølgelig måtte jeg kjøpe mer Atwood.
Denne gangen hadde jeg en ny taktikk. The Abbey har nemlig bøker fra gulv til tak, alfabetisk ordnet. Man trenger ikke være særlig logisk av seg for å forstå at alle bøkene jeg var ute etter – kun lyrikk, faktisk – befant seg flere meter over 153 cm lange meg. Jeg trengte altså hjelp, men i stedet for å la eieren klatre rundt i alle hyllene (som sist), tok jeg et bilde av topphylla og forstørret dette for å se om det faktisk var noen av Atwood sine lyrikksamlinger der (litt kjedelig å sende noen opp på klatretur forgjeves, ikke sant?). Det hadde de selvfølgelig, som seg hør og bør en canadisk bokbutikk.
Etter nøye vurdering valgte jeg True Stories fra 1980 til en annen Atwood – tilhenger jeg kjenner og Two-headed poems fra 1979 til meg selv. Det er fra sistnevnte jeg ønsker å gi dere en liten smakebit:
Har du lest noen av Atwoods poesi? Og er der andre lyrikksamlinger du vil anbefale?
Finn flere smakebiter hos Mari.
Den siste tiden har jeg hamstret diktsamlinger. Jeg har ikke hatt roen til å fordype meg ordentlig, men har dyppet inn og ut av flere.
Det hele startet nok med Plath og Atwood i Paris, men det tok liksom aldri slutt. Det var på en måte noe i meg som krevde lyrikk, eller skal jeg heller si at det er noe i meg som krever lyrikk? Det har nemlig ikke gitt seg. Det er der ennå. Og det liker jeg.
Blant nyanskaffelsene er Jen Campbell sin The Hungry Ghost Festival (dere vet, hun med bokhandler-bøkene) og Crow. From the Life and Songs of the Crow av Ted Hughes. Jeg har lyst til å dele et av diktene fra sistnevnte med dere:
Hvilke diktsamlinger og poeter anbefaler dere?
Hva tror du skjer dersom du går inn i en canadisk bokbutikk og spør eieren om han tilfeldigvis har noen bøker av Margaret Atwood?
Hmm. ..
Kanskje:
– eieren blir superentusiastisk og finner frem alt han kan oppdrive?
– du får store problemer med å begrense deg og må minne deg selv om at vekta på bagasjen ikke kan overskride 23 kg.
– lommeboka blir flere euro lettere.
– Atwood – samlinga di øker med 1/4 – sånn cirka.
Fasiten? Alle punktene selvfølgelig ;).
The Abbey er en fantastisk canadisk bokbutikk i Quartier Latin, rett ved Shakespeare & Co.
Vil du ha en liten veibeskrivelse? (Jeg tar den hyggeligste veien, selv om det finnes en vei som er noen minutter kortere også.)
Når du går ut av Shakespeare,.etter at du har luktet inn lavendelduften og beundret Notre Dame, tar du til høyre mot den lille parken Square Rene Viviani. Før du kommer til parken svinger du til høyre igjen og rusler inn i Rue St. Julien le Pauvre.
Du må bare gå et bittelite stykke, til du kommer til bygningen du ser på bildet over. I dagslys er den forresten grønn – og er du heldig så ser du den søte katten som bor der!
Herfra må du igjen ta til høyre, krysse den ganske travle Rue du Petit Pont og gå inn i Rue Saint- Severin der kirkemuren til Saint-Severin, sammen med den smale gata, skaper en intim atmosfære (og litt hektisk, her er det mange turister! Men fortvil ikke, det blir roligere ganske kjapt). Der kirkemuren ender svinger du nemlig til venstre, går forbi selve kirkedøra, et barnebibliotek og tar til høyre.
Og der – i Rue de la Parcheminerie – der ligger den; en av de mest sjarmerende bokbutikkene jeg vet om! (Helt der oppe sammen med Shakespeare & Co).
The Abbey!
Sist jeg var i Paris så måtte jeg selvfølgelig ta med meg reisefølget mitt til denne perlen. Her er det bøker over alt, hyller innenfor hyller fra vegg til tak, stiger man må klatre i og en god miks av nye og brukte bøker – blant annet Atwood i fleng!
Jeg endte opp med et par, tre, fire, fem. Blant annet diktsamlingen Power Politics. Samlingens første dikt slo meg i bakken og jeg var solgt!
The Abbey anbefales dersom du er en bokelsker på tur i Paris! (Og alle vet at dette er byen for alle bokelskere, så hva venter du på?).
siljes skriblerier 