To kjappe: årets påskekrim

Etter å ha lest ut Marisha Pessl sin utrolig gode Night Film i går, så føler jeg at skrivelysten er på god vei opp igjen. Men siden jeg fremdeles har fire bøker fra april og begynnelsen av mai som jeg kjenner at jeg må få skrevet litt om før jeg jobber med anmeldelsen av den, tenker jeg det er like greit med et samleinnlegg om disse fire før de forsvinner helt ut av bevisstheten min (den ene var strengt tatt så lite minneverdig at den bare er en liten skygge i bakhodet et sted, men nå vel).

Dette innlegget blir i to deler for ellers blir det fryktelig langt, tror jeg. Del en omhandler årets påskekrim.

IMG_20140530_175129

Djevelanger av Frode Granhus:

Jeg har lest og likt de to foregående romanene til Granhus, så mine forventninger til årets krim var høye . Dessverre opplevde jeg ikke at de ble innfridd, og ja, det ideelle er å lese en roman utfra dens egne premisser, men når det er en bok i en serie så er det utrolig vanskelig å ikke ha forventninger og sammenligne. Så jeg innrømmer det; mine innvendinger mot Djevelanger er helt klart farget av at jeg likte Malstrømmen og Stormen så godt.

Vi møter igjen etterforsker Rino Carlsen, denne gangen står han ovenfor en sak der en 6 år gammel jente er forsvunnet. Forsvinningssaken blir etterhvert koblet opp mot lignende saker noen år tidligere, og Rino og hans nye partner Guro må blant annet følge opp et spor i en frimenighet.

Jeg synes alltid det er hyggelig med et gjensyn med Rino, han er en litt annerledes etterforsker enn den loslitte, problemfylte typen som er blitt så vanlig i mange kriminalromaner. Han er en ganske stødig, litt «harry – sjarmerende» mann uten for mange skjelletter i skapet. Jeg opplevde allikevel at han i Djevelanger ble veldig lite synlighan var der, som leder av etterforskningen, men jeg følte ikke at jeg kom noe særlig innpå ham. Jeg kunne ønsket noe mer fokus på ham, både som etterforsker og menneske, slik at han hadde fremstått mer tydelig.

Handlingen i romanen utspiller seg over kun 4 dager. Det, sammen med de veldig korte kapitlene, gjorde boka veldig konsentrert. Det gjorde igjen sitt til at leseopplevelsen ble veldig intens. Djevelanger er helt klart en sidevender, den har godt driv og jeg slukte boka på bare en dag – noe som jeg sjelden gjør. Den var stort sett spennende der og da i leseøyeblikket, men da jeg skulle sette meg ned for å skrive ned noen punkter merket jeg at det egentlig ikke var så mye som hadde satt seg fast. Det var som om de enkelte episodene man opplever i mange romaner, de som røsker litt, som får deg til å tenke, gruble og lure, hadde gått på bekostning av tempoet og intensiteten. Det føltes tilfredsstillende der og da, men etterpå?

Noe av det jeg har likte aller best med de tidligere romanene til Granhus er den psykologiske dybden. Det at han skaper karakterer som får leseren til å bry seg om dem og deres skjebner og at han forteller historier som oppleves som både viktige og vonde. Vandreren i Malstrømmen er kanskje det aller beste eksempelet, en karakter med en historie så sterk at jeg fremdeles husker ham etter flere år. Og jeg har hele tiden tenkt og ment at Frode Granhus har hatt et ønske om å formidle noe mer enn en vanlig kriminalhistorie med sine bøker. I Djevelanger opplevde jeg ikke det i noen særlig grad, dette var en helt vanlig standardkrim i stedet.

Jeg sier ikke at jeg synes Djevelanger er en dårlig kriminalroman, absolutt ikke. Den er til tider veldig spennende og med mye driv, men jeg synes allikevel den mangler dette lille ekstra som jeg hadde forventet meg etter å ha lest de to første bøkene i denne serien.

Takk til Schibsted Forlag for leseeksemplar.

Anita, Tine, Zeldajenta og Anette har også lest boka.

Flaskepost fra P av Jussi Adler – Olsen:

Tre år etter at jeg noe skuffet la fra meg Fasandreperne, tenkte jeg at tiden var inne for en ny roman av Jussi Adler – Olsen. Valget falt, naturlig nok, på bok nummer tre i serien om Avdeling Q, og jeg er glad for å kunne si at tilliten min til Adler – Olsen som god krimforfatter var reparert innen jeg hadde lest den siste siden i Flaskepost fra P. Dette likte jeg veldig godt!

Via mange omveier mottar lederen for Avdeling Q, Carl Mørck, en gammel flaskepost med et rop om hjelp fra to brødre som hevder at de er blitt kidnappet.  Først tror han at det er snakk om en guttestrek, men etterhvert som han og assistentene Assad og Rose jobber med saken, blir de klar over at brevet er høyst reelt og at kidnapperen fremdeles er aktiv. Hvordan skal de gå frem for å avsløre en som gjennom en årrekke har blitt en mester i å forsvinne under radaren og som nå har plukket ut noen nye ofre?

Flaskepost fra P inneholder en av mine store triggere, dere vet, det temaet som gjør at du får lyst til å lese en bok/se en film uansett om du tror den er god eller ikke. For meg er dette temaet sære sekter. En liten antydning om at det dukker opp en obskur menighet på baksiden – jeg er solgt! Nå er det slik at dette ikke er nevnt i det hele tatt på baksideteksten til nettopp denne romanen, men det var et stort pluss da jeg oppdaget dette elementet.

Adler- Olsen er veldig god til å bygge opp en intrige og han faller ikke for fristelsen til å gå for fort frem på bekostning av historiene han ønsker å formidle. Han tar seg tid slik at vi lesere både blir kjent med etterforskningen, ofrene og sist, men ikke minst, gjerningsmannens bakgrunn og motiver, uten at dette avslører for mye, for tidlig, samtidig som han bevarer spenningen fra begynnelse til slutt. Han veksler mellom ulike synsvinkler som overlapper hverandre i tid, det betyr at vi får de samme hendelsene sett gjennom ulike øyne. Dette gjør at vi lesere hele tiden vet litt mer enn Carl Mørck & Co, uten at vi får hele bildet – før på slutten. Slik krim liker jeg!

Jeg synes også han er helt fenomenal til å skildre relasjonene mellom Carl Mørck og hans ansatte, familie og venner. Dialogene mellom dem er glitrende og morsom, samtidig som de også til tider er preget av alvor. Det er ikke ofte jeg tar meg i å le høyt mens jeg leser en kriminalroman, men det gjør jeg til gangs når jeg leser en av Jussi Adler – Olsens bøker.

Flaskepost fra P er en spennende og gjennomarbeidet roman, den er intens i store perioder, samtidig som forfatteren tar seg tid til å dvele ved elementer både i selve krimgåten og på det personlige plan. Det skaper en fin helhet. Jeg tror nok ikke at forbrytelsene i romanen kunne skjedd i virkeligheten, samtidig opplever jeg plottet som troverdig innenfor de rammene Jussi Adler- Olsen har skapt.

God bok!

Andre anmeldelser: Mari, Elin, MarianneAnita (Artemisia), Karin, Elida,IngalillBloggen Godt Lesestoff, Anita, Vestfoldgirl, Beroene og Berit. Noen flere?

 

Forresten; noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt mens jeg leste bøkene, er jo at de begge handler om kidnapping og sektlignende fellesskap. Jeg foretrekker Jussi sin versjon 😉

Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

bøkersommåleses

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

# 9 og 10: Hvordan ligger jeg an?!?

Tenk at det allerede er november! Snart er det jul, Paris og 2013. Men før den tid kommer så må jeg ha en liten oppsummering av lesemålene mine. Siden det aldri kom et eget septemberinnlegg, så slår jeg like gjerne sammen de to siste lesemånedene.

Bøker lest i september og oktober.

I løpet av disse månedene har leselysten vært veldig opp og ned. Jeg har gått fra å sluke flere bøker til å holde på med en bok i over to uker. Sammenlagt har jeg allikevel fått lest en del, og jeg ligger fremdeles veldig godt an i forhold til at jeg skal lese 52 bøker i løpet av året. I september og oktober har jeg fått lest 10 bøker – henholdsvis 3 i september og 7 i oktober –  og så langt i år er det blitt 47. Jeg tror faktisk jeg ligger et stykke foran målsettingen – det er ikke dårlig! Jeg har ikke hatt noe spesielt tema, men sjangrene har variert fra samtidslitteratur for ungdom og voksne, via krim og thrillere til nostalgiske gjensyn med Nancy. Jeg har vært storfornøyd med flere av romanene og ganske fornøyd med de andre – kvaliteten har med andre ord vært god. Dersom jeg må plukke ut noen favoritter så blir det den fantastiske verseromanen Burned av Ellen Hopkins, de to norske krimromanene Stormen av Frode Granhus og Jentene fra balletten av Monika N. Yndestad og den vakre Mister Pip av Lloyd Jones. Ellers så var det svært oppmuntrende å oppleve at Nancy hadde holdt seg godt! Som dere ser så har det ikke blitt noen Silje Goes Classic – lesing – og dermed står jeg fortsatt med 0 leste romaner av Dickens, for eksempel – men jeg satser på at november blir bedre på den fronten.

Både i september og oktober gikk jeg både titt og ofte til posten for å hente bokpakker, i tillegg til at jeg oppdaget hvor gøy og billig (!!!) det er å handle på bruktbutikker og loppis. Siden det ene besøket i en bruktbutikk endte med 24 nygamle bøker, så sier det seg vel seg selv at målet om å kjøpe kun 2 bøker i løpet av en måned absolutt ikke er nådd…men, pytt sann!  Oktober var også den måneden der jeg nesten fikk tidoblet Nancy Drew – samlingen min; fra 4 til 37!  Hurramegrundt for en lykke!

Nei, man kan aldri få for mange utgaver av Alice i eventyrland.

September var ellers en veldig spennende og morsom måned for bokblogging. Jeg var med å arrangerte bokbloggtreff sammen med Gro, Line, Elin, Rose – Marie og Lise, og det var et meget vellykket treff på alle måter. Det var veldig koselig å treffe flere av bloggerne som jeg har fulgt og likt lenge! Og oktober fulgte etter med flere koselige minitreff; jeg var for eksempel på kafè med Linn, på bookcrossing med Line, Gro og Ingalill og på middag med Bokbloggtreff – komiteen.

Noen av disse skal bli lest i november.

I november så har jeg ingen spesifikke temaplaner, jeg tenker at siden leselysten er litt av og på så skal jeg kun følge leselystprinsippet. Men selvfølgelig har jeg noen leseplaner; oppfølgeren til Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor; Days of Blood and Starlight er akkurat nå på vei hjem til meg – jeg måtte faktisk fokusere skikkelig for å unngå å bryte ut i et stort gledeshyl da jeg sjekket mailen på jobben og så at den ble sendt i går – men det ble et lite gledespip, altså! Den skal jeg selvfølgelig lese med en gang jeg har den i hendene mine. I dag fikk jeg både første bok i Karen Marie Moning sin serie fra Fever – universet; Iced og oppfølgeren til The Unbecoming av Mara Dyer; The Evolution of Mara Dyer av Michelle Hodkin, og jeg har også lyst til å få lest dem i løpet av måneden. Noen klassikere og 1001 – bøker er også på leselyst – lista mi, i tillegg til både svensk og finsk krim.

Hvordan ligger du an i forhold til dine lesemål? Og hva skal du lese i november?

Stormen av Frode Granhus

I vår leste jeg kriminalromanen Malstrømmen av Frode Granhus. Dette var mitt første møte med denne forfatteren, og det var et svært godt møte. I august kom han ut med en ny krim; Stormen, og jeg var så heldig å motta den fra Schibsted – tusen takk!

Vi er i Lofoten. Under et voldsomt uvær skjer det et ras, et ras som avdekker et barneskjelett. Det viser seg at det stammer fra en gutt som alle trodde forsvant på sjøen for mange år siden, og når obduksjonen viser at gutten er blitt drept kobles den nyankomne politibetjenten Rino Carlsen på saken.

På samme tid ligger det en forbrent mann på stedets sykehjem. Han kan verken prate eller se, men han vet at noen er ute etter ham. Hver dag kommer Djevelen inn på rommet hans og drypper små, sviende og etsende dråper ned i svelget hans.

Stormen av Frode Granhus er en sterk roman som tar for seg fortidens synder og hvordan disse påvirker menneskene i ettertid. Hevn og skyld er sentrale temaer. Jeg synes at Granhus med denne romanen forsterker den opplevelsen jeg satt igjen med da Malstrømmen var lest ut. Han er utrolig flink til å bygge opp en spennende og troverdig krimintrige, den er uforutsigbar i den forstand at det er vanskelig å skjønne hvordan det henger sammen. Underveis i lesingen fikk jeg fornemmelsen for at tingene måtte henge sammen på den ene eller den andre måten, og at den eller den måtte være den skyldige – men den gang ei. Samtidig så knyttes alle trådene perfekt sammen til slutt, og løsningen er både solid, overraskende og logisk. Det i seg selv er jo nok til å like en roman godt, men det som gjør at jeg igjen faller pladask for en krimbok av nettopp denne forfatteren er at han har evnen til å gjøre så mye mer ut av historien. Han går i dybden og skildrer skyldfølelse og fortvilelse på en utrolig sterk måte, og han skaper karakterer som på hver sine måter skrur seg inn i brystet mitt og blir der. Ikke bare til boken er lukket igjen og avsluttet, men lenge etter.

Rino Carlsen er en solid hovedperson/helt, og han er veldig likanes, allikevel er det andre karakterer som jeg merker at hjertet mitt dunker litt ekstra for. En av dem er den delvis sykemeldte kollegaen til Rino, Berger Falch. Hans historie er vondt, veldig vond, men formidlet på en utrolig god måte. En annen som også har gjort sine spor er Sjur Simskar, det stakkars mobbeofferet fra 1963. I det hele tatt så er historien om det som skjedde da og hvordan det har påvirket livene til alle involverte nok den delen som jeg fant aller mest interessant. Og så er det den brannskadde, da! Med fare for å uttrykke meg i store og klisjefylte ord – hjertet mitt vrengte seg på slutten mens hjernen ikke helt orket å ta inn over seg deler av informasjonen – er det mulig?!? Oj, oj, oj!!

Stormen er en flott, spennende og medrivende krimroman som tar opp store temaer som skyld, hevn og forsoning, med nordnorsk natur og vær som en storslått kulisse. Det er ingen tvil om at Frode Granhus kan skrive, og det er heller ingen tvil om at jeg har fått meg en ny favoritt krimforfatter! Anbefales både til deg som liker krim og deg som liker andre ting – dette er bra!

Hevntørst og uvær i Lofoten.

Den siste uka har jeg vært i Lofoten! Ja, ikke på ordentlig, da, men i form av en litterær reise. I slutten av august kom Frode Granhus sin andre roman om politibetjenten Rino Carlsen; Stormen ut, og i likhet den forrige boka Malstrømmen så er dette bra! Veldig bra, faktisk!  Frode Granhus lager spennende krimintriger der han tar opp viktige og vonde temaer der fortidens synder og hevn står sentralt, og det er noe jeg liker.

Siden det er søndag, så har jeg lyst til å dele en skremmende smakebit med dere:

«Det er meg,» hvisket en stemme han ikke hadde hørt på nærmere femti år, og som selv om den hadde eldes, ikke var til å ta feil av.

Han nektet å tro det, ventet i stedet på en fortsettelse som fortalte at stemmen var en annen.

«Vi må se til å få avsluttet det vi en gang startet, din seiglivede jævel.»

s 171

Smakebit på søndag er Mari sin faste søndagspost. Ta turen innom den fine bloggen hennes for å få flere boktips, og kanskje du får lyst til å delta selv også?

# 8: Hvordan ligger jeg an?!? (Og der jeg beviser at jeg er en coverh*re).

2. september allerede! Jeg skal si at august bare har fløyet forbi, ja! Men jeg har jo fått lest en del, og det er på tide med et lite tilbakeblikk og den åttende evalueringen av lesemål for 2012.

I 2012 så langt har jeg lest 37 bøker, og det betyr at jeg ligger godt an i forhold til målet om å lese 52 bøker hele året. Jeg tror faktisk at jeg kan klare å lese en del flere, og det gjør jo ingenting. I august ligger antall leste bøker på 5 + 1/2 + 1/2 – De to halve er to bøker, derfor vil det bli feil å si at jeg leste seks hele. Logisk? Ja, sier matematikklæreren. Jeg er altså fornøyd med kvantiteten. Hvordan er det så  med det viktigste –kvaliteten? Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd på det området også. Fire av bøkene har fått terningkast 5, og den ene av disse beveger seg sakte og sikkert mot toppkarakter. Ja, jeg snakker om deg, Gatsby – du bare vokser og vokser og blir bedre og bedre jo mer jeg tenker på deg! Zita fikk en umiddelbar 6’er – en helt fantastisk historie! Den romanen som skuffet meg mest er Hver dag av David Levithan, hvorfor og hvor mye den skuffet kan du lese nærmere utgivelsesdatoen. Jeg kan trøste dere med at det mest sannsynlig er jeg som er vanskelig og sær – for den er blitt godt mottatt av andre bloggere som jeg pleier å være enig med. Ellers har sjangerne variert, det har blitt både realistiske og urealistiske – realistiske romaner, grafiske romaner og fantasy.

August var også kick – off for Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Starten var veldig bra, og jeg er veldig gira på fortsettelsen. Det merker både kontoen min og postmannen… mer om det siden.  Jeg har også fått en fornyet interesse for 1001 – lista, så jeg skal se om jeg får presset inn noen slike bøker i planene også. Ofte kan jeg for øvrig slå disse to sammen, og det er en fordel.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller Gaiman, men hva gjør vel det når jeg har lest Fitzgerald? Ingenting, spør du meg. Jeg kan i allefall krysse av for to leste grafiske romaner, og det er ikke dårlig! Som dere sikker så i forrige avsnitt, så er ikke bokkjøpbegrensningsmålet nådd i august, heller, og skal jeg være helt ærlig så ser det allerede dårlig ut for september. Men, hei, skal man lese klassikere, så skal man lese klassikere – jeg kan jo ikke gjenlese de jeg har i hylla hele tiden. Og så er det så mange utrolig flotte omslag, ta for eksempel disse to:

De bare roper Silje!

Og så har vi de fine nye utgavene til Penguin Library, som Elizabeth Gaskell sin North and South.

Dere hadde vel ikke sagt nei til noe så delikat dere heller?

Omslagene på de to bøkene her er også flotte:

Mister Pip har forøvrig Clementine skrevet om, og i det øyeblikket jeg så at Hugh Laurie spiller hovedrollen i filmatiseringen, da var jeg solgt. Boka skal leses og filmen skal ses!

Denne månedens tema blir Boka i boka, og siden Dickens og Great Expectations spiller en sental rolle i Mister Pip av Lloyd Jones, vil dette bli en av bøkene jeg leser. Andre bøker som kommer innunder dette temaet er The Eyre Affaire og The Big Over Easy av Jasper Fforde, En Svunnen Tid av Kate Morton og  The End of Mr Y av Scarlett Thomas. Jeg får se hva jeg rekker. Jeg kommer allikevel til å starte måneden med en krimroman; Frode Granhus sin nyeste: Stormen. Jeg var så heldig at jeg fikk den av Schibsted, og jeg gleder meg veldig til å møte igjen politibetjent Rino Carlsen.

Silje Goes Classic denne måneden blir mest sannsynlig I Capture the Castle av Dodie Smith.

Hvilke leseplaner har du?

# 5: Hvordan ligger jeg an?!?

Vi er noen dager inn i juni, og det er på tide med en oppsummering av mai og lesemålene mine. For hvordan ligger jeg egentlig an?!? Ikke så verst, viser det seg.

I mai hadde jeg ikke noe spesielt tema; hvis ikke koselesing kan regnes som det? På grunn av eksamen bestemte jeg meg nemlig for at  når jeg først hadde tid til å lese, så skulle jeg lese det jeg ville der og da. Jeg endte opp med fire og en halv bok i ymse sjangre. Tilsammen har jeg lest 23 bøker, og det er bedre enn i fjor på denne tiden – og jeg er fornøyd 🙂

Det ble noen krimbøker i starten av måneden; nærmere bestemt to norske nye bekjentskap. Malstrømmen av Frode Granhus var en skremmende kriminalroman fra Nord – Norge og jeg er glad for at jeg plukket den opp i butikken. Den er nemlig svært god. Kretsen av Alexandra Beverfjord var også et hyggelig og nifst bekjentskap, og den var en bra vri på journalistkrimmen. Jeg vil helt klart lese mer av både Granhus og Beverfjord etter hvert!  Den mest etterlengtede romanen jeg leste i mai var Insurgent av Veronica Roth. Dette er oppfølgeren til Divergent, og jeg ble absolutt tilfredsstilt.  Den grønne sirkelen av Stefan Casta leste jeg i forbindelse med Bokbloggturneen, og omtale kommer i løpet av juni. Den siste boka jeg begynte på forrige måned er et monster på 800 sider; A Game of Thrones av George R.R. Martin. Jeg er snart ferdig; og ja, jeg er frelst! Jeg vil si at det har vært en god måned kvalitetsmessig med en og en halv sekser til dystopien og fantasy – eposet, en femmer til krim fra Nord – Norge og to firere; både en norsk og en svensk.

Heller ikke denne måneden ble det lest noen tegneserier. Og jeg åpnet ikke en eneste roman av Dickens eller Rushdie…. men snart, snart! Ingen av bøkene som ble lest har stått lenge i hylla, så det blir nok stryk på det området også. Insurgent er en oppfølger, så det målet er nådd. Jeeei.

Så til bokkjøpingen – rekk opp handa de som tror at Silje har klart å kjøpe kun to bøker i mai! Hmmmm – *ser seg rundt* – ingen?!? Dessverre så stemmer nok det… Bare den flotte, vakre og uimotståelige boksen med A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin består av *kremt, kremt* seks bøker. I tillegg har det blitt litt handling på BookDepository nå og da; og alle vet jo at mye småhandling kan bli ganske mye tilsammen ;-). Nærmere bestemt over femten, pluss de to jeg kjøpte på Gardermoen og litt til. Jeg har nok bøker i tilfelle det skjer en katastrofe som tvinger meg til å være innendørs frem til nyttår – og det er jo flott! Jeg har også vært så heldig at jeg har fått noen bøker! Av Anita så fikk jeg Vårlik og Den femte årstiden av Mons Kallentoft – dette er Book Crossings – bøker, så de skal gis videre når jeg har fått lest dem.  På bloggen Bokstavelig talt ble jeg gjort oppmerksom på Tilfeldigvis. Arial Footlights Forhistorie av Silje E. Fretheim og Steingard Vada (fiktiv). Fantasyromanen er ikke til salgs lenger, men jeg var så heldig at forfatteren sendte den til meg (etter at jeg hadde spurt altså). Bokstavelig talt har forresten satt i gang med et spennende samlesingsprosjekt om norsk fantasy, så jeg tenkte jeg skulle snike meg med litt der. Mer om prosjektet kan du lese her.

Mai begynte veldig hyggelig med Book Crossingsmøte i sola sammen med Line og Ingalill (og årets første norske uteøl ;-)). Koselig som alltid! Og så hadde jeg til og med med meg en bok; Stormfulle Høyder av Emily Brontë! 13. juni er det møte igjen, og siden jeg nå også er registrert, så er det godt mulig at noen flere bøker blir gitt bort. Jeg begynner å bli vågal!

Men hvilke leseplaner har jeg for juni, da? Jeg er oppslukt av George R.R. Martin og A Song of Ice and Fire, så temaet for juni blir rett og slett; Fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt.

Hvordan går det med målene dine? Og hva slags leseplaner har du for juni?