Boka for enhver bokelsker.

Jeg er, ikke overraskende, en stor bokelsker, og som en følge av dette er jeg også en uforbederlig bokkjøper. Det er noe helt eget ved å lete seg frem til akkurat den boka som står så fint på hylla og roper/hvisker/synger navnet mitt, enten det foregår i en fysisk bokhandel eller på det o så store internettet. Jeg handler definitivt flest av bøkene på nettet, og det er flere fordeler med det; det er ofte billigere, utvalget er større og for en omslagsentusiast som meg er det flott å få muligheten til å lete frem til det perfekte omslaget dersom det er mulig. Allikevel så er det mye fint med å handle i en fysisk bokbutikk; det å kunne dra ut flere tilfeldige bøker fra hyllene, kjenne på teksturen på omslagene, tyngden og hvordan boka ligger i handa, bla gjennom sidene, få følelsen av papirkvaliteten og lukten. Og den lykken jeg føler hver gang jeg henter en ny bok på postkontoret eller går ut fra en bokbutikk med en bok eller to, og den gleden jeg har av å putte enda en ny/brukt skatt på plass i hylla – ja, den vil jeg ikke unnvære.

En annen person som deler min entusiasme for bøker, både gamle og nye, er Susan Hill, forfatteren bak blant annet The Woman in Black. En dag bestemte hun seg for å lese Howards End av E.M Forster, en roman som hun var helt sikker på at befant seg på et bestemt sted i samlingen hennes. Der var den ikke, og mens hun lette etter denne ene boka fant hun flere bøker, både uleste og bøker hun ville gjenlese. Hun bestemte seg så for å vie et helt år til bøkene hun allerede hadde i hyllene sine og å skrive en bok om denne opplevelsen. Resultatet ble memoarene som jeg nå storkoser meg med; Howards End is on the Landing. Her diskuterer hun enkelte romaner, reflekterer rundt sin egen lesing både før og nå og erindrer møter med flere store og anerkjente navn innenfor litteraturen. Og alt er bare så fantastisk og så herlig, og jeg kjenner at jeg blir ørlite misunnelig på alle opplevelsene hennes. Jeg har fått mange nye navn som jeg gleder meg til å stifte bekjentskap med – ja, google er blitt min gode venn i løpet av lesingen  – og jeg innrømmer at jeg er litt beskjemmet over å ikke vite hvem alle disse fine menneskene hun skriver om er, men jeg lærer mens jeg leser. Dette er en bok for alle som er glade i bøker, rett og slett.

Siden lørdag har gått over til søndag, så vil jeg dele en liten smakebit fra et kapittel der hun diskuterer bøker hun har i hyllene sine, men av en eller annen grunn aldri har fått til å lese:

I look at Orwell there, unopened, unsullied. I pick up Down and Out in Paris and London, Keep the Aspidistra Flying and 1984 and read the blurbs and even open the damn things, but a terrible miasma of tedium veils my eyes and I put them back on the shelf. Not Orwell. Me. It is always us, never the book, or almost never. (With Barbara Cartland, it is the book.)

s 66

Jeg tror nok aldri jeg vil klare å gå et år uten å handle nye bøker, men ideen om å bli kjent med bøkene i hylla på nytt, lese romaner som har blitt ignorert for lenge og gjenlese gode, gamle kjenninger for kosens skyd – ja, det er en tanke som appellerer til meg, og jeg vil la meg inspirere.

Hvilke tanker har du rundt dette temaet?

Flere smakebiter finner du hos Mari 🙂

Finsk krim – bare sauna og granskog?

Tidligere i år hadde jeg en måned der jeg hadde fokus på nordisk krim, jeg fikk lest mye spennende og jeg fikk i tillegg en oversikt over hvilke land som var 0g er representert i hyllene mine. Det bor selvfølgelig en stor befolkning av norsk og svensk krim der, både gode gamle Unni, Camilla, Gunnar, Henning og Jo er representerte, i tillegg til nyere bekjentskaper. Arnaldur er med på å øke den Islandske krimprosenten i hyllene mine, og noen dansker har også fått lov til å flytte inn i løpet av årenes løp. Men det er et land som kom veldig dårlig ut, og det er Finland. Ikke bare var det lenge helt rensket for krimbøker fra dette nabolandet i øst, jeg kunne heller ikke et eneste navn på en finsk krimforfatter! I flere år har jeg faktisk gått rundt og ost av kunnskapsløshet når det  gjelder finsk kriminallitteratur! Som krimelsker så er det bare en eneste ting å si til det: flaut, flaut, flaut – og beklager Finland!

Men, så en dag for en stund siden dumpet det ned en pakke fra Bazar forlag til meg, og der lå det en liten overraskelse – en finsk krimroman! Leena Lehtolainen er i følge forlaget Finlands ubestridte krimdronning, hun er oversatt til mange språk og har solgt flere millioner av bøkene sine, det virker som et trygt sted å starte min reise, med andre ord. I Hvor er alle jentene nå? møter vi politietterforskeren Maria Kallio. Hun har kommet hjem fra Afghanistan der hun har vært med på å bygge opp en politihøgskole, og er nå ansatt som leder for en spesialcelle ved politihuset i Espoo som skal etterforske saker som faller utenfor det normale mønsteret når det gjelder kriminalsaker. Den første saken de får gjelder forsvinningene til tre unge muslimske jenter, Maria og kollegaene hennes aner at det kan være en sammenheng, men det er vanskelig å få til et samarbeid med jentenes familier. Da en fjerde jente blir funnet drept, må Maria og resten av avdelingen samarbeide med drapsavsnittet. Teorien er at det er et æresdrap, men Maria er usikker – kan forsvinningene og drapet ha en sammenheng?

Jeg er snart ferdig med denne romanen, og hva jeg synes om den kan du lese i omtalen som kommer etterhvert. Akkurat nå, siden det er søndag, så vil jeg gjerne dele en liten smakebit:  

 

Jeg ble skjøvet bryskt til side. Heini løp mot Tuomas og slo armene rundt ham. Hun var omlag ti centimeter kortere, men skjøv likevel hodet hans mot skulderen sin som en beskyttende storesøster overfor lillebroren sin. Hun hvisket ham noe i øret samtidig som hun geleidet ham mot ytterdøren, slik at vi andre ikke skulle høre hva hun sa.

s 108

Har du lest denne eller andre bøker av Lehtolainen? Og hvilke bøker leser du akkurat nå?

Vil du lese flere smakebiter? Det finner du hos Mari.

Serafins makeløse hus!

Det er søndag, og siden jeg er travelt opptatt blir det en litt annerledes smakebit fra meg. Som jeg fortalte i forrige innlegg så var jeg på loppis og blant funnene var den fantastiske bildeboka Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Serafin er en kreativ kunstnersjel og i løpet av historien lager han et helt fabelaktig hus, et hus som jeg var helt forgapt i som liten, og som jeg må innrømme gjør meg ganske forgapt den dag i dag.

Så her er smakebitene; Serafins makeløse hus – finn frem kaffekoppen eller tekoppen, pakk deg inn i et pledd  og dykk inn i disse magiske bildene:

 

Det er helt utrolig, ikke sant?

Flere smakebiter finner dere hos Mari!

The roaring twenties, okkultisme og New York – oh yes!

Etter en strålende leseuke der jeg har lest krim for både store og små, så er jeg nå i gang med en samlesingsbok! Det er kanskje noen som husker dette innlegget, og som dermed undrer seg over at jeg nok en gang kaster meg  ut i et sånt prosjekt – men hva kan jeg si? Både Elin og jeg hadde planer om å lese The Diviners av Libba Bray denne måneden, så da ble vi rett og slett enige om at vi skulle lage en liten halloweensamlesing. Omtalene kommer den 31. oktober, og har du boka tilgjengelig så er det bare å henge seg med!

Dette er faktisk mitt aller første møte med Libba Bray til tross for at jeg har flere av romanene hennes på ønskelista mi. 25 sider inn – og det er ikke mange prosentene, denne boka er enorm både i høyde og bredde! – er jeg overbevist, jeg digger Bray sin skrivestil og jeg vet at dette er en historie som er helt rett for meg. Dette kan faktisk ikke bli noe annet enn helt fantastisk! Så det! Jeg har ikke kommet over The Great Gatsby sin fabelaktighet ennå, og det å få dykke ned i en roman som foregår på samme tid med flappere, ekstragavansa og art nouveau + oijabrett, okkultisme og mystiske krefter – det er pur lykke!

Jeg vil dele en liten smakebit der hovedpersonen, noe omtåket av gin, avslører en av hemmelighetene til byens gullgutt:

Harry’s mouth was tight. ‘I’m sure I don’t know what you’re talking about, Evangeline. Show’s over. I’ll have my ring back now.’

If Evie had been sober, she might have stopped. But the gin made her foolishly brave. She tsk – tsked him with her fingers. ‘You knocked her up, you bad boy.’

‘Harold, is that true?’

Harold Brodie’s face was red. ‘That’s enough, Evie! This isn’t funny any longer.’

‘Harold?’ Norma Wallingford.

‘She’s lying, sweetheart.’ Harold, reassuring.

Evie stood and did a little Charleston on the table. ‘That’s not what your ring says, pal.’

s 17

Ups, der avslørte hun nesten den mystiske evnen sin, blir utpekt som byens pariah og som straff – sendt til New York! Dette blir så bra!

Flere smakebiter finner du hos Mari, kanskje du har et sitat eller to du vil dele med oss også?

Tetris, BookCrossing og ballett.

Organisering av bokhyller….. det er en evig utfordring hjemme hos oss. For øyeblikket har vi ikke plass til flere hyller, men det stanser selvfølgelig ikke den største boksamleren i huset (les: meg) fra å gå til anskaffelser av  bøker – tvert i mot vil kanskje mannen hevde. I går satte jeg i gang med årets store omorganisering nummer 3. Målet var å få plass til mine kjære bruktfunn fra høstferien, samt forhåndsbestilte bøker som ramler innom med jevne mellomrom, bøker fra bokbloggtreffet og Silje Goes Classic – romanene jeg har hamstret.

Etter mye prøving og feiling så fikk jeg det tilslutt til; hyllene ser kanskje ikke ryddige ut og minner mer om et tetrisspill, men det er et system der. Stort sett… I hovedsak er bøkene plassert alfabetisk og innenfor hver bokstav så er de sortert etter sjanger. Klassikere er samlet, ungdomsbøker for seg, fantasy, krim osv. Noen unntak finnes selvfølgelig, og det er her solide kunnskaper og realkompetanse i Tetris kommer inn. Der det er ledige lommer har jeg puttet bøker som passer i størrelsen inn. Det vil si at innimellom forfattere på K kan det kanskje dukke opp noen forfattere på J fordi de passet inn akkurat der. Som dere ser så er det ikke snakk om store utskeielser. Man vil ikke finne en forfatter på W sammen med C – bøkene for eksempel. Det samme gjelder i forhold til sjangre, det kan forekomme at en dystopi står sammen med klassikerne på samme bokstav rett og slett fordi den passet der i formen. Igjen – Tetris.

Avsnittene ovenfor forteller kanskje sitt – jeg er en iherdig boksamler, men i det siste har jeg også blitt litt mer aktiv i forhold til å kvitte meg med bøker også! Ja, du leste riktig – kvitte meg med bøker! Jeg har tatt steget ut i BookCrossings – universet – på ordentlig! Onsdag registrerte jeg hele 6 bøker og tok dem med meg til Oslo S for å sette dem fri. Der møtte jeg også Gro, Line og Ingalill – og det er alltid veldig koselig og morsomt å møte dem – samt flere andre BCere. Og siden omorganiseringen førte til at enda flere bøker nå ikke har en plass, så skal jeg jammen meg ta turen neste måned også!

Og nå er uka snart over, bare en liten skarve søndag igjen før det er mandag og en ny og forhåpentligvis deilig høstuke er i gang igjen. Søndag er som vanlig dagen da vi deler en liten smakebit fra boka vi leser i med hverandre. I natt ble jeg ferdig med Mister Pip av Lloyd Jones og en omtale kommer mest sannsynlig i morgen. Smakebiten kommer derfor fra boka som jeg har rukket å lese en side fra, men som jeg gleder meg til å lese videre i snart; krimromanen Jentene fra balletten av Monika N. Yndestad.

Moren kunne holdt henne fast om hun virkelig ville. At hun ikke holdt henne tilbake, tok Mina som et tegn på at selv ikke mor orket henne. Selvfølgelig gjorde ikke moren det. Mina orket jo ikke engang å være med seg selv.

s 7.

Ta turen innom bloggen til Mari, der finner dere flere smakebiter!

Pst; Hvordan organiserer dere bokhyllene deres?

Høstjakt, leselyst og Mister Pip.

Da nærmer årets høstferie seg slutten, og for en deilig uke det var vært for en bokelsker som meg! Jeg har formelig struttet av leselyst og leseglede – tre bøker er slukt og fordøyd – unnskyld, jeg må bare si det en gang til med fete bokstaver – tre bøker! – det er mer enn jeg leste i september det! (Og der kom jeg på at jeg ikke har hatt noen oppsummering ennå, men det kommer). I tillegg så har jeg badet i litteratur på flere andre måter også; blandt annet gjennom å møte andre bokbloggere – Gro og Linn. Det er alltid fint å møte andre likesinnende.   Men boklykken tar ikke slutt med det, jeg har også vært på Nancy Drevv jakt rundt omkring i hele Søndre Buskerud, og ja, jeg kom hjem med flere gode gamle mysterier, i tillegg til mange andre gode kupp:

Hele Forsyte – sagaen til 10 kr stykket!
Dr Zhivago av Boris Pasternak – og den må jeg si virker mye lettere tilgjengelig enn de andre russerne jeg har lest.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee – ja da, jeg har den på engelsk også, men den er bare så utrolig god!
Nålen av Ken Follett – «Jeg fikk ikke sove etter at jeg hadde lest den!» Sitat Solfrid – mor og leseentusiast (og snill sponser og medjaktkvinne).
Siste dans for Matilda av Tamara McKinley – takket være entusiastiske omtaler fra Isabella, Mari og Elida.
Under nullpunktet av Bret Easton Ellis – den eneste Ellisboka jeg har likt.
Jeg lovet deg aldri en rosenhage av Hannah Green – schizonfreni, trenger jeg si mer?
Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg
Den onde greven 1 og 2 av Lemony Snicket.
Det hende i Taremareby av Ingebrigt Davik – barndomsminne.
Liselill og Garaffen av Hans Peterson – gammel barnebok/pikebok fra 1961.
En liten drøss med Frøken Detektiv – bøker, men de skal få sitt eget innlegg.

Bruktbutikker er morro, ikke sant?

Nå har jeg akkurat lukket igjen Erebos av Ursula Poznanski. Den har jeg lest i forbindelse med bokbloggturneen, og hva jeg synes om den kan du lese allerede i morgen. Jeg kan gi et lite stikkord; jeg slukte den! Nå skal jeg begynne på en roman som jeg bestilte pronte etter at jeg hadde lest Clementines omtale av den: Mister Pip av Lloyd Jones. Dette er en prisbelønt roman som ble shortlistet til Bookerprisen i 2007, i tillegg så kommer filmatiseringen snart med selveste Hugh Laurie (sukk, sukk) i hovedrollen. Siden det er søndag og tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele noen linjer fra denne boka med dere:

He looked like someone who had seen or known great suffering and hadn’t been able to forget it. His large eyes in his large head stuck out further than anyone else’s – like they wanted to leave the surface of his face. They made you think of someone who can’t get out of the house quickly enough.

s 1

Flere smakebiter finner du hos Mari 🙂

Ønsker alle en strålende høstdag!

Eventyrskogen og ekkelt omslag.

Det er den aller siste dagen i september og jeg har en deilig og avslappende høstferieuke foran meg. Bøker og lesing skal definitivt stå i høysetet, men kafèbesøk og annet kos skal det også bli tid til. Jeg skal for eksempel møte Linn fra bloggen Den har jeg lest på tirsdag! Det gleder jeg meg til.

Trollstubbe

I går gikk jeg lang tur i skogen på hytta. Jeg er ikke den mest entusiastiske skoggåeren, men jeg har funnet en ny og veldig motiverende måte å bruke skogen på! Nå skal dere høre; jeg er jo veldig glad i eventyr, tusser, troll og alver – og i skogen der er det mange ting som kan se ut som både alveslott, småtroll, tusseladder og  – HJELP!!!  – en drage!! Turen opp til toppen for å se utsikten over Tinnsjøen i går gikk som en lek, for så mye spennende hadde jeg ikke lagt merke til før 😉 Jeg møtte til og med Morkel Mosetuss fra I Morgentåkedalen og et helt koppel av medmosetussere!!

I skrivende stund leser jeg Burned av Ellen Hopkins. Dette er mitt første møte med denne forfatteren, og det blir helt klart ikke det siste. Dette er bra og annerledes. Rått, usminket og poetisk.

Siden jeg regner med at jeg får skrevet en omtale av romanen i morgen, så velger jeg heller å gi en smakebit – for det er tross alt søndag og tid for Maris ukentlige smakebit –  fra den neste boka som ligger klar: Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel. Dette er en thriller som jeg fikk med meg fra Bokbloggtreffet, og den handler om en kvinne som forsvinner sporløst. Mannen blir fort mistenkt, men det skal vise seg at Ylva lever og befinner seg mye nærmere enn det man tror. Jeg synes denne boken høres herlig guffen ut, og gleder meg til å lese den, men det som jeg synes er ekstra ekkelt er omslaget. Det er helt forferdelig ekkelt i all sin enkelthet. Det er jo bare to hender! Genialt!

Smakebiten er hentet fra et kapittel der vi deltar på en forelesning som omhandler offer og gjerningsmann. Foreleseren bruker Adolf Hitler og Astrid Lindgren som bilder på det onde og det gode, og han starter forelesningen med å bli litt filosofisk:

Adolf og Astrid, svart og hvitt, ondt og godt.

Denne naive forestillingen om rett og galt er forførerisk og lurer oss. Vi vil tilhøre de gode, gjøre det rette.

Etter flere år med intervjuer med ofre og gjerningsmenn – som også er ofre, noe vi gjerne glemmer – vet jeg at de fleste i dette rommet, ikke minst meg selv, uten særlig vanskelighet kan formes til å bli både det ene og det andre.

s 11.

Som om ikke omslaget er guffent nok, så får disse linjene her meg til å grøsse. Uten å ha lest noe mer i romanen, så får jeg en mistanke om at det hele kanskje er et sykt eksperiment for å bevise et poeng. Uansett så ser jeg frem til å lese mer.

Har du lyst til å lese flere smakebiter og kanskje delta selv? Stikk innom bloggen til Mari, der får du både lesetips og oppskrift på hvordan du kan henge deg på.