La petite madame et Paris #4/16: Bits and bobs

Bon jour! Håper alle har det bra og nyter sommeren uavhengig av vær, sted og ferie/jobb. Lesing er jo, heldigvis, ikke avhenging av verken der ene eller det andre – ja, bortsett fra at de færreste kan lese bøker på jobb, da.

Her i Paris er der som alltid skjønt, selv om været varierer fra surt, som i «Hurra, denne kaféen har varmelampe»- surt til noen og tretti grader og skyfri himmel og Frankrike tapte EM-finalen. 

Jeg har vandret mye rundt, men har holdt meg til steder jeg kjenner; 1., 2., 3. 4., 5., 6. og 7 . arrondissement, med noen svipper innom 12.og 14. Jeg har gått i trange gater i Les Marais og gått meg vill i områdene ovenfor Les Halles fordi jeg har smettet igjennom alt for mange passasjer – og dermed mistet retningssansen (og havnet i en gate som er velkjent for sex-handel).

Fordelen med å være kjent er at jeg, selv om jeg roter meg bort, alltid vet sånn ca hvor jeg er. Jeg har små landemerker overalt som hjelper meg med å navigere. Det er også morsomt å plutselig stå i et smug og tenke «Jammen, her gikk jeg jo for to år siden!».

En annen fordel med å vimse rundt for seg selv, helt alene, er at det er ingen som blir utålmodig hvis du vil sitte i en park å lese i fem timer, eller på en kafé for den saks skyld. Så jeg har fått lest en del, akkurat nå holder jeg på med Lolita av Vladimir Nabokov – den gir meg hele tre kryss: 1001, klassiker og fra bok hylla (Ok, jeg jukser litt siden jeg rent teknisk leser den i en ny utgave, men den står også i hylla hjemme. Så da blir det kryss, da!). Jeg holder fremdeles på med Hemingway, men har hatt en ukes pause fordi Lolita har sugd meg inn i sin mørke, forstyrrede verden. Jeg liker det!

Ellers har jeg møtt Didi igjen og det er alltid kjempehyggelig. Vi var, sammen med noen flere litteraturelskende venner av henne, på Shakespeare & Co og hørte på Marlon James lese fra og snakke om The Brief History of Seven Killings. For en fantastisk og interessant mann! Romanen står allerede i hylla hjemme -og jeg kjøpte ikke en ny for å få den signert! Det var viljestyrke det. Men den skal leses i løpet av høsten.

18.juli kommer Zadie Smith, det blir nok enda bedre. Jeg håper hun skal snakke mer om den nye romanen som kommer til høsten: Swing time. Hun leste fra den i fjor også, og den virker veldig interessant. Og ja,  jeg har forhåndsbestilt den. Den 18. skal jeg ha med meg NW, som er den eneste Zadie Smith romanen vi ikke har allerede. Jeg gleder meg!

Hvordan er sommeren din?  Hva har du lest? Hva skal du lese? 

Au revoir ❤

13.desember: Bra damer! Lesemål nr 2/2016

Det er Luciadagen – og uavhengig om man tror eller ikke tror, så kan vi kanskje være enige om at historiene som fortelles, skildrer ei jente som uansett prøvelser og tortur sto på for det hun mente var riktig. Sånn sett var jo Lucia er bra dame!

De siste årene har jeg blitt kjent med en haug av bra damer – som i gode, dyktige, sterke, vare, morsomme, engasjerende forfattere. Noen lever, noen gjør det ikke. Noen er eller var kanskje like gode som helgene, noen er der definitivt ikke. Alle har levert historier, romaner, dikt og noveller som har satt et avtrykk i meg, og som gjør at jeg vil vie dem og bøkene jeg ennå ikke har lest litt ekstra tid i 2016.

La oss begynne med den mest opplagte, hun jeg slukte og elsket flere bøker av i 2014, som jeg dedikerte et prosjekt til og som gjorde meg helt stum da jeg endelig fikk møte henne; Siri Hustvedt!

image
Foto: Rose-Marie Christiansen.

På kort tid leste jeg Med bind for øynene, The Enchantment of Lily Dahl og What I loved og jeg elsket både stemmen til Hustvedt og måten hun tok opp blant annet identitet og kunst. I 2015 leste jeg Når du ser meg og ble, som med de andre romanene, grepet av skildringene av miljøer og mennesker som på en måte er som en litt forskyvet versjon av virkeligheten og en følelse av at alle romanene hennes på et vis henger sammen tematisk.

Jeg har fremdeles to av romanene hennes liggende: Sommeren uten menn og The Blazing World, samt essaysamlingene A plea for Eros, Mysteries of the Rectangle og Living, thinking, looking og memoaren The shaking woman. Jeg kan og vil ikke love å lese alle, men noe Hustvedt skal det bli!

En annen forfatter jeg ønsker å ha mer fokus på er Margaret Atwood. Det er mange år siden jeg falt pladask for hennes The Handmaids tale og Den blinde morderen – jeg leste dem vel i tenårene og tidlig 20-tall. Og basert på de to bøkene har jeg regnet henne som en av mine store favoritter. I år leste jeg Alias Grace og den var like bra som de to andre. Jeg har altfor mange bøker til å ramse opp her, men målet er en eller to Atwood – romaner i 2016.

image

De to siste årene har jeg vært så heldig å få delta på arrangementer der Zadie Smith har fortalt om forfatterskapet sitt og lest høyt fra utvalgte tekster – i Paris, selvfølgelig. Hun er rett og slett rå! Og supersmart! Jeg har bare lest bøker Hvite tenner, men i løpet av neste år skal jeg også ha lest On Beauty. Det er i allefall planen.

Det er ikke bare Zadie Smith jeg forbinder med Paris. Det samme gjelder for Anita Brookner.  Ved en tilfeldighet oppdaget jeg et lite lager av romanene hennes på San Francisco Book Company på Odeon og ble nysgjerrig. A start in life er en stille, var og tragikomisk beretning om litteraturprofessoren som ofrer kjærligheten for å ta vare på sine egoistiske foreldre. Jeg har ganske mange av bøkene til Brookner nå, og tror at jeg for 2016 velger meg Booker-vinneren Hotel du Lac.

image

Dette innlegget begynner å bli litt langt og det er nok behov for en del nummer to. Men før jeg avslutter denne delen må jeg jo ta med en av de gode, gamle og døde.  Shirley Jackson ble jeg kjent med i 2011, da jeg leste og grøsset av hennes underlige og spennende lille roman  We have always lived in the castle der vi møter Merricat og det som er igjen av familien hennes etter en tragedie. Hun har klart å bygge seg opp en slags hverdag, men  så dukker fetteren opp og ting tar en nifst retning.  Året etter leste jeg The hunting of Hill house og den også gå mersmak – og det endte altså med at jeg pr dags dato har fire uleste Shirley Jackson romaner i hyllene. Jeg kan ikke love at jeg får lest alle neste år,  men The Bird’s nest skal jeg nok klare!

image

Se opp for del to av bra damer jeg vil lese mer av! Da blir det også plass til en del lyrikk. Og Marilynne Robinson!!!

Har du lest noen av disse damene?

Helgas leseplaner: Humor, Vatne og James

Det ser ut til at disse innleggene, der jeg skriver litt om bøkene jeg leser og har tenkt å lese i helga, er i ferd med å bli et fast fredagsinnslag her på Skribleriene. Det er jo ikke sikkert at det vil fungere i de periodene der jeg leser lite, men nå, når det ser ut til at jeg muligens runder ti leste bøker i oktober, passer det bra.

Sist uke leste jeg ut både Slipp hold av Heidi Sævareid og 1001 – romanen Dr Jekyll og mr Hyde av Stevenson. Denne uka har jeg gapskrattet meg gjennom Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt. Det er godt med slike bøker som gir deg vondt i magen og tårer i øynene av latter. Jeg blir nok ferdig med den i løpet av morgendagen.

image

Og da blir det å velge seg neste bok ut. A brief history…. har jo stått på vent en stund og bør leses, men samtidig er jeg trukket mot Gro sin favoritt blant norske 2015- romaner også; Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne. Kanskje jeg presser den inn først, for så å prioritere Marlon James? Det får være målet for nå.

Hva er dine leseplaner i helga?

Lesefesten fortsetter!

Nå er vi halvveis i oktober, den første offisielle vinterdagen har kommet og gått og her hos meg har temperaturen vært under null og omgivelsene vært dekket av rim og frostroser de siste dagene.

Og jeg leser!

image

I løpet av formiddagen regner jeg med å bli ferdig med Heidi Sævareid sin ungdomsroman Slipp hold. Den er faktisk så god som mange rundt meg har sagt! Den gir meg en varm og kriblende følelse i magen – og selv om den på mange måter er tidstypisk, så har den også en kjerne av noe allment, noe som alle som har vært unge vil kunne gjenkjenne seg i. Litt sånn som Fangirl av Rainbow Rowells, selv om den på alle måter er helt annerledes.

Neste bok ut – oktobers sjuende (!!!) – blir enten Dr. Jekyll og Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson eller Man Booker – vinneren , A brief history of seven killings av Marlon James. Begge skal leses i  forbindelse med lesesirkler denne måneden ; Bokhyllelesingen og Man Booker Read Along. Av taktiske grunner heller jeg mot Stevenson først; den er kort, er både en klassiker og 1001- roman og gir neg dermed dobbeltkryss og en mulighet til å faktisk klare enda flere bøker før november. James sin roman er lang og kompleks – og selv om jeg gleder meg til å sette i gang, så tror jeg at den vil ta litt tid og at jeg derfor bør ta den som månedens siste bok. Jeg har lyst til å avslutte oktober med et pang!, og det tror jeg virkelig James sin roman vil gjøre!

Hva skal du lese i helga? Og har du lest noen av disse?

Fine, våte og hektiske september – og Lila <3

September, hvordan skal jeg beskrive deg? Våt, grå og sur? Ja, det passer godt, i alle fall med tanke på været – for selv om jeg er en leser som koser meg innendørs med noe varmt i koppen, pledd og en god bok, så er det også en grense for hvor mye regn og uvær jeg tåler. Jeg trenger litt sol også.

Men, september har også vært en fin, spennende og hektisk måned! Det fjerde bokbloggertreffet og utdelingen av den andre bokbloggerprisen, med tilhørende forfatterbokbad, gikk av stabelen den 12. hos Cappelen Damm, og jeg er med og arrangerer (og bokbader!). Det er mye planlegging og møtevirksomhet som ligger i forkant av et slikt treff, men det er som alltid like godt å se hvordan alt kulminerer i smil, skravling og klemmer. Det er godt å kjenne at skuldrene, som er litt høyere enn vanlig,  senker seg i takt med at den ene etter den andre finingen dukker opp, blide og fornøyde og klare for sosialt samvær, quiz, bokbord og utdeling av prisen vår –  mange av de kjente og kjære, men også noen nykommere. (Om enn litt færre enn vanlig – neste år, da må flere komme *pekefinger*) Uansett; takk til alle som kom og som bidro til at treffet ble så bra som det ble!

Hvis du var en av de som dessverre ikke kunne komme i år, så har både Mari, Gro, Tine, Berit, Ingalill og Randi skrevet om treffet.

Så, september, du har vært travel –

men allikevel gitt meg noe lesetid! Det setter jeg pris på, og noe jeg setter enda mer pris på er at jeg har kommet inn i en god rytme slik at jeg faktisk setter av tid til å lese i hverdagen. Jeg elsker jo, som de fleste som har vært innom her jevnlig vet, TV – serier. NetFlix er min gode venninne, men også hun litt kjipe som holder meg unna det andre jeg elsker. Det er som hun lokker og lurer meg ut på galeien med den ene serien etter den andre, at hun ber meg blåse i lesemål og alle de uleste bøkene mine – selv om hyllene griner så høyt av overbelastning at de er umulig å overhøre – og heller lage meg en kopp te, smyge inn under teppet og slå i hjel noen timer sammen med henne. «Jeg har noe for en hver dagsform» synger hun til meg «Walking Dead Pretty Little Liars, Gotham… Bøker sier du? Jeg har Gilmore Girls også». Og dessverre gir jeg etter.

Til nå.

La meg introdusere «Solo tvangslesingskafe». Inspirert av Ingalill og hennes fabelaktige «Tvangslesingskafe» – noe jeg selv prøver å delta på en gang i blant når jeg har tid – har jeg nå begynt å ta meg en time på kafe cirka en gang i uka, alene med bok. Dette er jo noe jeg gjør mye av når jeg er i Paris, men hei; hvorfor skal det ikke fungere i Drammen også? Det er ingen grunn, og det fungerer godt og – har det vist seg – leselysten har gnistret til igjen og jeg klarer å lese mer hjemme også. Denne uka har det forresten vært helt sprøtt; jeg holder nå på med høstferiens sjette bok! S- J – E – T – T – E! Som i 6!

Og noen av de bøkene skal jeg skrive litt om nå:

I september leste jeg fire bøker og det er et tall jeg er fornøyd med (selv om jeg til nå i oktober har lest 3,5 bøker = jeg kommer nok til å være enda mer fornøyd om en måneds tid!). Den første jeg leste ut var Ida Hegazi Høyer sin andreroman; Ut. Den leste jeg i forbindelse med bokbadet, og jeg har tenkt å skrive et innlegg om alle romanene hennes så fort jeg har lest Fortellingen om Øde. Enn så lenge kan jeg si at den har noe veldig Høyersk over seg i skrivestilen og tematisk, men at den nok er den jeg synes er svakest av romanene hennes. Jeg ble ikke like blåst av banen som med de andre bøkene, men det er jo greit det og. Den andre romanen jeg leste var bok nummer tre i Siri Pettersens serie Ravneringene. Evna er en god og tilfredsstillende avslutning på en god serie. Deretter bar det til Paris og Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery som ble lest i forbindelse med Bokhyllelesingen. Jeg likte romanen godt, og det var selvfølgelig en bonus at den også er en 1001 – bok. Noen kryss må  jeg kunne unne meg.

septemberlesing

Og så kom jeg til septembers aller siste bok!

De siste årene har jeg, fra sidelinjen, fulgt med på Clementine, Linn, Labben og Elida sine Man Booker – lesinger. Flere av bøkene på lang – og kortlistene har, i den perioden, blitt kjøpt inn  – og få har blitt lest. Foreløpig. Og det begynte i samme tralten denne gangen også. Langlistene ble offentliggjort. Silje leste om bøkene, fulgte med på diskusjonene og kjøpte inn de som hun var nysgjerrig på og selvfølgelig de hun var helt sikker på skulle gå videre. Kortlistene ble offentliggjort. Nei, der bomma vi litt, ja. Osv. Nei da, det var ikke så ille, av de seks bøkene som ble kortlistet har jeg fire (+ fire fra langlista), og denne gangen skal jeg faktisk være med på Clementines Man Booker read along, eller,  jeg er med. Første bok ut var romanen «alle» trodde skulle komme med videre, men som dessverre ikke gjorde det; Lila av Marilynne Robinson.

Lila er den tredje boka i Gilead – trilogien som begynner med Gilead, fortsetter med Home og avsluttes (?) med Lila. Romanene er på en måte søster – romaner som snakker til hverandre, og de må dermed ikke leses i kronologisk rekkefølge. Jeg var aldri i tvil om at jeg likte historien om Lila, men ut i boka tok jeg meg i å lure på om det ikke hadde vært lurt å lese dem i riktig rekkefølge allikevel. Jeg følte at jeg på en måte gikk glipp av noe, at det lå noe under som jeg burde ha visst, at jeg hadde noen hull og at disse hullene ville ødelegge noe for leseopplevelsen. Jeg skrev et lite innlegg om det, og Elida svarte i kommentarfeltet at hun, på grunn av sin kronologiske hjerne, hadde lest de to foregående før hun begynte på denne: Det samme hadde Stine, selv om hun var helt sikker på at hun hadde elsket boka like mye om hun hadde lest denne først (om enn at det hadde tatt litt lengre tid). Med disse to Lila – tilhengerne i ryggen leste jeg videre med den kronologiske hjernen slått av. Og det virket! Lila er en roman som vokser under lesingen og når den først har slått rot så sitter den der. Jeg tok meg i å tenke på historien og karakterene når jeg ikke leste og følte en trang til å lese videre. Jeg bare måtte ha Robinsons vakre prosa rundt meg og personlighetene og omgivelsene hun lavmælt mante frem.

Når jeg tenker på Lila nå i etterkant, både romanen og personen, så er det aller første ordet som dukker opp sterk. Lila er en utrolig sterk karakter med en veldig sterk historie å fortelle. Vi møter henne som relativt nygift med den gamle presten John Ames i Gilead, og får både servert bakgrunnshistorien hennes – barndom og hvordan hun havnet i Gilead – og historien hun og Ames er i ferd med å utvikle sammen. Teksten beveger seg frem og tilbake i tid som bruddstykker. En hendelse i romanens nåtid (eg 1950 – tallet) får Lila til å tenke på en eller flere hendelser i fortiden. Det er ingen markører på hvor i tid vi befinner oss, og det krever at man som leser er våken. Samtidig så er disse overgangene så elegante og sømløse, at det er en fryd å lese.

Jeg tenker at romanen på mange måter er en dannelsesreise der Lila gjennom sine opplevelser etter hvert erfarer at hun kan stole på folk, at det er lov å bli elsket – ja, at noen ganger så må man la seg selv bli elsket. Den handler også om å finne sin plass, å slå seg til ro uten å miste den man en gang var. Forskjellene på det livet Lila levde før Gilead, som foreldreløs. omstreifer og prostituert ,og det livet hun lever nå som prestefrue er store, men hun er allikevel Lila og hun må prøve å forene disse to versjonene av seg selv, hun er ikke hel med kun en av dem.

Det er mye mer jeg kunne sagt om Lila av Marilynne Robinson; relasjonen mellom Lila og Doll, Lila og Ames, de teologiske undringene og diskusjonene, men jeg tror jeg lar det være med det. Dette er en nydelig, velskrevet, kraftfull og var roman som jeg er veldig glad for at jeg leste. Og jeg håper den når ut til så uendelig mange! Les!

(Her er forresten Clementines read along.- side med link til anmeldelser).

lese

Så, dette var min september. Hvordan var din?

Mens jeg leser Lila.

image

I går begynte jeg på Lila av Marilynne Robinson, en av de langlistede romanene til Man Booker prisen. Den har fått mye god kritikk og jeg kjøpte den inn fordi jeg regnet med at den skulle havne på kortlisten også. Det skjedde jo ikke, men den er allikevel månedens bok i Clementine sin Booker read along. Og siden jeg sjelden kjenner min egen begrensning – norske 2015 romaner, 1001 bøker, klassikerutfordring og bokhyllelesing – så har jeg slengt meg med på dette prosjektet også. Bare fordi.

I løpet av dette døgnet har jeg fått lest mye, jeg er faktisk over halvveis og jeg kjenner at jeg er en smule ambivalent. Jeg vet nemlig ikke helt hvor godt jeg liker den ennå – misforstå rett, jeg liker den, men det er graden av liking jeg fremdeles er usikker på. For eksempel; jeg synes den er veldig godt skrevet, historien til Lila fenger og kryper under huden på meg og jeg klarer ikke å slutte og tenke på den når jeg ikke leser. Dette er jo veldig gode tegn på at Lila ligger an til å bli en favoritt. Ikke sant? Og det er en mulighet for at den kan bli det.

image

Samtidig har jeg en liten følelse av at jeg går glipp av noe, at det er ting i denne romanen som jeg burde hatt kunnskaper om i det jeg tok et dypdykk inn i den; små kommentarer i teksten og en følelse av noe inneforstått.

Nå er jo Lila bok tre i Robinson sin Gilead- trilogi, og selv om alle sier at den fint kan leses på egenhånd, så heller jeg mot at det nok er lurt å lese dem alle som en helhet. Der Lila forteller en del av historien og på en måte er en lapp i lappeteppet, vil nok forgjengerne bidra til at teppet blir helt.

image

Gilead og Home står allerede i hylla, og jeg skal begynne på dem i løpet av høsten – innimellom alt det andre jeg også vil og bør lese.

Har du lest Lila? Og leste du de to andre først?

Høst – uke 42.

Uke 42 er her, vi er midtveis i oktober og nattefrosten sniker seg nærmere og nærmere.

image

Jeg skal ikke klage. Det er deilig med frisk høstluft,  skarp sol og fine farger.  Og det er deilig med fyr i ovnen,  stearinlys, en kopp te og en god bok når været slår om og det er guffent ute.

image

Lesingen har tatt seg opp litt, og i helga koste jeg meg med bok nummer to i Ravneringene; Råta av Siri Pettersen.  Den er en ypperlig høstbok!

image

I morgen kåres årets Man Booker – vinner, og jeg har derfor plukket opp en av romanene på kortlista. We are all completely beside ourselves av Karen Joy Fowler.  Det er vel ikke akkurat den som man forventer skal vinne,  men hei,  et sted må jeg jo begynne. Ikke sant? Og så er det bare den jeg har tilgjengelig akkurat nå.

Hva leser du akkurat nå?

In other words: It’s week 42, we are in the middle of October and the nights are cold. I won’t complain.  I love the fresh air in the autumn,  the sun and all the colours.  I love to cuddle inside in the evening with candles,  fireplace, chai latte and a good book.

This weekend I finished Råta by Siri Petersen,  book two in a Norwegian fantasy trilogy.  It’s the perfect read for fall!

The winner of the Man Booker Prize will be announced tomorrow, and I have therefore started to read one of the books on the short list: We are all completely beside ourselves by Karen Joy Fowler. And more of the books are on the way!

What are you reading this week?

Hvordan gikk det egentlig med måloppnåelsen i 2013?

IMG_20131230_174649Fikk jeg lest 60 bøker? Klarte jeg å nå målet med å lese 6 1001 – bøker? Og hva med de 12 klassikerne? For ikke å snakke om Rushdie og Dickens – ble jeg noe bedre kjent med dem i året som gikk?

Følg med så får du se!

Det er nesten blitt en tradisjon her på Skribleriene å vente sånn ca en uke inn i det nye året med å analysere og vurdere fjorårets mål. Det kan være fordi at jeg har en klokkeklar tro  på at jeg i de aller siste desemberdagene skal komme til å klemme til med ekstrem lesehastighet og målbevissthet som vil gjøre alle potensielle målfiaskoer til skamme. Eller så  kan det være fordi jeg ønsker å dokumentere leseåret 2013 så nøyaktig som mulig – og da må jeg vite, ikke bare anta hvordan jeg ligger an. For å være helt ærlig så tror jeg det er en blanding av begge deler. En liten del av meg håper hver desember at jeg skal ha ompf og motivasjon nok til å gjøre noe med de målene som jeg har oversett store deler av året, og jeg har et stort ønske om å være så korrekt som mulig når det kommer til statistikk.

Derfor; årsoppsummering rundt en uke etter nyttårsaften er kommet for å bli.

Fjorårets målsettinger kom til verden på samme måte som årets, ved grundig refleksjon og vurdering over hvordan jeg hadde mestret målene året før der. Konklusjonen ble følgende:

 En ting jeg vil være mer bevisst på med disse nye målene er at jeg vil være mer konkret. Ikke det at jeg trodde jeg ikke var konkret mens jeg lagde forsettene for 2012, men jeg ser at jeg er tjent med å forsøke og spissformulere meg enda mer. Jeg ønsker også å utfordre meg selv mer i forhold til sjangere, samtidig som jeg også skal ha plass til koselesingen. I høst har jeg slitt med mangel på leselyst, så jeg tror det er lurt å variere sjangere og typer bøker i større grad enn jeg har gjort i år. (11.12.12)

Konkrete mål med flere spissformuleringer – med andre ord. Det blir spennende å se om jeg faktisk var konkret nok – for i 2013 var planen å:

  • lese 60 bøker: Etter en periode med lite leselyst så jeg at dette lesemålet sakte, men sikkert forsvant i det fjerne. Jeg valgte derfor å justere ned målet til 52 bøker. Det var et antall som fungerte bra, og jeg endte på 59 leste bøker. Det er 4 flere enn i 2012.
  • ikke ha noe som helst form for bokkjøpbegrensning.!! Dette var et forsøk på omvendt psykologi, og jeg har nå en teori om at omvendt psykologi ikke fungerer når du er bevisst på at det nettopp er det du blir utsatt for. Uten å ha helt oversikt, så er jeg ganske sikker på at jeg ikke har fått tak i noen færre bøker i 2013 enn i årene før.
  • lese flere av bøkene jeg allerede har pr 31.12.2012. Av de 59 bøkene jeg leste, så var 12 av dem anskaffet før 31.12.2012. Ikke helt godkjent, med andre ord.
  • lese minst 6 1001 – bøker. Dette målet nådde jeg med 9 leste 1001 – bøker, noen gjennom lesesirkelen til Line og noen utenom. *klapp på skuldra*
  • fortsette med Silje goes Classic. I 2013 var målet å lese minst 12 klassikere. Jeg nådde ikke helt opp, men er ganske fornøyd med å ha lest 7. Nei, kanskje ikke «ganske» fornøyd – litt fornøyd. Hmm, det kunne vært bedre.
  • lese 6 dokumentarer, biografier og memoarer – altså, mer Dokufeber. Når det gjelder dokumentarer og lignende, så har jeg gjort en god jobb – synes jeg selv. Og jeg kan nok blant annet takke Ingalill og hennes biografisirkel for at jeg tilslutt landet på 9 leste Dokufeber – bøker.
  • fortsette Jakten på Nancy Drew. Jeg fikk dessverre ikke tid til å gjenlese noen Nancy Drew – bøker, men jeg har fått mange nye tilskudd til samlingen min, både gjennom loppemarked og bruktbutikker – og snille medbokbloggere. Takk, Rose – Marie, Elida og Ann Kristin!
  • lese minst 6 grafiske romaner. Ja da, jeg har lest 8 grafiske romaner/tegneserier i år. Det største innhugget skjedde da jeg endelig fikk somlet meg til å lese Joe Hill og Gabriel Rodriguez sin eminente horror/ dark fantasy – serie Locke and Key. Jeg har ennå ikke skrevet noen anmeldelse av de fem bindende, jeg har valgt å vente til historien avsluttes i februar.
  • lese minimum en roman/novellesamling av Charles Dickens, Salman Rushdie, Haruki Murakami, Neil Gaiman og Shirley Jackson. Heh… dette er et av de tre målene jeg har feilet totalt på i 2013. Ingen bøker av Dickens, Rushdie, Gaiman (!!) og Jackson ble åpnet av meg i året som gikk. Haruki Murakami er den eneste som redder dette målet fra en «nuller». I januar leste jeg nemlig, og elsket (!) Kafka på stranden
  • fullføre A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin. Jeg så sesong 3 på TV. Teller det? Nei da. Men det ble ikke noe besøk i Westeros i bokform i året som gikk, dessverre. Kanskje dette året?
  • følge leselystprinsippet. Ja, det har jeg gjort. En del av.
  • ha et par uker der jeg leser eventyradapsjoner gjenfortellinger av kjente eventyr. Nei, det har jeg ikke hatt noe fokus på, og jeg får ikke gjort det i 2014 heller.
  • fortsette på i tre av seriene jeg ikke er ferdig med ennå. Jeg har lest to oppfølgere i år; Ild (Engelsfors #2) av Strandberg og Elfgren og Shift (Wool #2) av Hugh Howey. Sistnevnte er litt i gråsonen, da jeg ikke leste Wool før i 2013 heller. Men jeg teller den med allikevel ;-).
  • skrive omtaler fortløpende for hver bok jeg leser og ha det gøy med skrivingen. Jeg har stort sett klart å skrive anmeldelser av bøkene jeg leser ganske fortløpende. Det hopet seg litt opp på slutten av året, og jeg har fremdeles noen som venter på å bli skrevet. Men til tross for litt skrivesperre, så har jeg hatt det gøy med skrivingen, og jeg opplever selv at «min stemme» er blitt tydeligere, på et vis.

Konklusjonen er at jeg har fått til mye, samtidig som det er noen mål som er blitt oversett. Og det er vel stort sett slik det er, at vi fokuserer så mye på enkelte mål at andre kommer i skyggen og blir glemt? Jeg har i allefall erkjent at jeg er den typen leser som trenger konkrete målsettinger som på samme tid ikke er for faste (helt konkrete forfatternavn, for eksempel, funker dårlig), og det har jeg tatt med meg videre i årets mål.

Når det gjelder hvilke bøker som falt i smak og hvilke som ikke gjorde det, så tar jeg det enkelt og greit, punktvis (det også). Her er jeg inspirert av Gro og hennes oppsummering, men jeg kommer til å dele favorittlista opp i sjangre/tema. Og nei, jeg klarer ikke begrense meg til bare en i hver gruppe.

IMG_20130701_210153

  • Årets bokpus:
  • IMG_20131028_093944

Hvordan har det gått med dine lesemål?

Hva skal jeg lese i 2014?

IMG_20131225_034908Det er under en uke igjen til vi går fra 2013 til 2014, og dermed er det tid for å presentere neste års lesemål her i Skribleriene. Det virker kanskje rart å fortelle om nye lesemål før jeg har evaluert de gamle, men siden jeg har planer om å få lest en del i resten av romjula kommer den evalueringen tidlig på nyåret. Dataene må jo være så nøyaktige som mulig, ikke sant?

Jeg har fundert på lesemålene mine en stund nå. Jeg har sett på målene for dette året, og funnet ut hvilke som har fungert og hvilke som har vært – ja, enorme  fiaskoer. Ut fra dette har jeg valgt ut noen som jeg vil videreføre i en eller annen form og noen som jeg ikke ønsker å dra med meg videre. Jeg har også ønsket å være så konkret som mulig samtidig som jeg for eksempel ikke ønsker å binde meg for mye opp til enkelte navngitte forfattere. Jeg opplever at det å ha konkrete, håndfaste mål motiverer meg så lenge jeg også har valgmuligheter. Dette hører kanskje litt selvmotsigende ut, men det jeg mener er at jeg skal prøve å være konkret i forhold til sjangere, men ikke til bestemte forfattere – slik jeg har vært i år, og som jeg har bommet stygt på. Det vil allikevel forekomme noen unntak fra dette.

Et annet tema som har vært viktig når jeg har kommet frem til de nye målene er at jeg ønsker å utfordre meg selv i enda større grad. Jeg synes jeg fikk gjort det en del i 2013, og det har gitt mersmak. Jeg ønsker blant annet å dykke ned i noen romaner som er anerkjente og «vanskelige», og som fort vekk kan ta en hel måned med mer å fullføre. Jeg har for eksempel planer om å lese Ulysses av James Joyce, og siden jeg egentlig er ganske redd for denne romanen, så har jeg tenkt å dele den opp i et visst antall sider pr uke. På slutten av hver uke skriver jeg et oppsummeringsinnlegg om teksten  og leseopplevelsen. Jeg har ennå ikke bestemt meg for hvilken måned som blir Ulysses – måneden min, men dersom det er flere som har lyst til å bli med så er det bare å si i fra. Kanskje vi kan oppmuntre og heie på hverandre? Og få til litt diskusjon rundt romanen? En annen måte jeg vil utfordre meg selv på er i forhold til sjangere. Jeg kommer til å fortsette med Silje goes Classic og Dokufeber, men jeg vil også lese mer sci – fi, rett og slett gjøre Silje goes Sci – fi. Dette temaet kan gå fint med klassiker – målet og 1001 – målet (som selvfølgelig fortsetter).

Jeg vil også delta videre på Clementines Booker – readalong, samt lesingen av bøkene av bøkene på Bokbloggprisens shortlist. I tillegg skal jeg prøve å lese norske 2014 – bøker jevnt utover, i stedet for å nilese i desember – slik jeg gjør nå. Jeg håper på å få lest flere nye, norske barne – og ungdomsbøker neste år, og kanskje ha mer fokus på bildebøker – for det er både spennende og gøy. Og helt til slutt; jeg skal prøve å få lest flere av bøkene som allerede står i hyllene mine og blir derfor med på Bjørg sin utfordring Bokhyllelesing OG lese en bok på fransk!

Så; hvordan vil disse målene se ut når de er omgjort til tall og statistikk?

Jo – jeg skal lese:

  • minst 42 bøker og skrive noe om alle. Alt over dette antallet er bare en strålende bonus.
  • minst 10 klassikere.
  • minst 12 1001 – romaner.
  • minst 5 Dokufeber – bøker
  • minst 5 Sci – fi – bøker.
  • 5 bøker som har bodd lenge i hyllene mine (Bokhyllelesing).
  • 1 bok på fransk.
  • Ulysses av James Joyce.
  • Booker – nominerte fra 2013.
  • Shortlisten til Bokbloggerprisen 2013 – hele lista, selvfølgelig.
  • Så mange norske 2014 – bøker som mulig.

Litt ambisiøst? Ja, men jeg tror det blir spennende!

Har du satt deg noen lesemål for 2014?

Nyt romjulen – Au revoir 😉