#2: Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015 – spøkelser og suspension.

Her kommer del to av serien «Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015» (eller fort og gæli, om du vil) hvor jeg vil skrive litt om to ungdomsbøker jeg har lest denne måneden.

«Glimt» av Tor Arve Røssland

Glimt av Tor Arve Røssland er noe så morsomt som en ungdomsgrøsser og det har jeg ikke lest på en stund! Røssland selv har skrevet flere ungdomsbøker i denne sjangeren, blant annet serien om Svarte – Mathilda, men Glimt er altså ny av året – og mitt første møte med ham. Og det var et festlig og spennende første møte, det er sikkert!

Jeg skal innrømme at grunnen til at jeg valgte meg akkurat denne romanen var fordi det var noe med baksideteksten som minnet meg om Maria Gripe – hun med Skyggen – serien, Tordivelen og Agens Cecilia, vet dere, en av mine favorittforfattere uansett tid og sted. Når det dukker opp en bok som gir meg den samme gåsehudfølelsen og hensetter meg tilbake til den tiden da jeg var 11 år og grøsserglad – ja, da må den leses! Og det er jeg kjempeglad for at jeg gjorde! For selv om historien om Jon som flytter til den lille vestlandsøya Grovøy sammen med moren sin og som opplever at skremmende og uforklarlige ting skjer på øyas ungdomshus, ikke er den mest originale, så er den svært solid gjennomført. Historier fra fortiden blandes naturlig inn i det som skjer i nåtiden og hendelsene som Jon og kompisene etter hvert får fanget på film er såpass intenst skildret at jeg faktisk kjente et ubehag – og skvatt (!). Det var nesten som om jeg satt og leste en grøsserfilm – den er litt som en god gammeldags spøkelseshistorie, i spedd elementer fra de nyere grøsserne Paranormal Activity og lignende, og jeg er sikker på at den hadde blitt en kul film.

Jeg likte den, og hvis du både liker ungdomsbøker og litt skrekk og gru, ja, da syns jeg du skal gi den en sjanse.

Takk til Samlaget for leseeks.

«Slipp hold» av Heidi Sævareid

Dette er en roman som jeg falt ganske så pladask for, samtidig som den også er den jeg har minst å si noe om. For hva skal jeg egentlig si, liksom, annet enn at dette er en bok som du bør lese dersom du enten A) er ung eller B) har vært ung. Slipp hold av Heidi Sævareid er så ekte og så nær, og den ga meg de deiligste sommerfugler i magen i skildringene av det gryende forholdet mellom Mari og August. Og like mange steiner i magen i møtet med den kontrollerende kjæresten/eksen Torger.

Romanen handler om det å tørre og slippe seg løs fra en hverdag som kanskje har gått litt i rutine, om det å tørre og stole på andre og at man faktisk en gang i blant bare må kaste seg inni det ukjente, risikere å tryne, men også risikere å bli en sterkere versjon av deg selv. Sævareid skriver veldig troverdig, og selv om romanen er tidstypisk på mange måter, så er den også veldig gjenkjennelig for oss som ikke brukte snapchat, Facebook eller sosiale medier generelt i våre spede romantiske forsøk som unge. Den har noe allmenngyldig over seg som jeg liker.

Suspension er jo et tema i romanen, men det blir behandlet på en så verdig og naturlig måte at det aldri  – for meg, i allefall – føltes feil, sjokkerende eller spekulativt. Det bare hørte med. Og det fungerer som et kraftfullt bilde på det å nettopp riste av seg frykten og legge seg selv i noen andres hender.

Anbefales veldig! Og boka, den er kjøpt selv

Silje, Julie, Mari, Elisabeth og Ungdomsboka har også skrevet om romanen.