Dette synes jeg om: Englemakersken av Camilla Läckberg.

For over 30 år siden forsvant en hel familie fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Far, stemor og tre barn – sporløst forsvunnet. Den eneste som ble igjen var ettåringen Ebba.

Tiden går og Ebba vokser opp hos en snill og god familie i Göteborg, hun møter Mårten og de får et barn. Så skjer det fryktelige, sønnen dør, og i sin sorg og fortvilelse velger Ebba og Mårten å flytte tilbake til Valö for å pusse opp de gamle skolebygningene.

De har ikke bodd der lenge før noen setter fyr på huset, og når de skal fjerne gulvet i den gamle spisesalen finner de inntørket blod. Er det blodet etter Ebba sin familie? Og henger mordbrannforsøket sammen med det som skjedde på øya 30 år tilbake? Patrick Hedström og kollegaene blir satt på saken, og han aner raskt at det er en sammenheng. Samtidig jobber kona Erica med en bok som handler om forsvinningen på Valö og Ebbas familiehistorie. Politiets etterforskning og Ericas undersøkelser krysses, og en rystende familiehistorie rulles opp.

Jeg fortsetter med nordisk krim – temaet mitt, og denne gangen har jeg vært i Sverige, nærmere bestemt Fjällbacka. Englemakersken er Camilla Läckberg sin åttende kriminalroman om etterforsker Patrick Hedström og  forfatteren Erica Falck, og den åttende Läckberg – romanen jeg leser. Jeg har egentlig alltid likt denne serien. Läckberg har klart å skape en atmosfære som jeg opplever er veldig realistisk, og hun har også funnet opp hovedpersoner som er jordnære og troverdige. Når mysteriene eller sakene som dukker opp i bøkene også er særdeles spennende og en smule morbide og vonde, så er det en krimblanding som jeg finner uimotståelig!

Mysterier der mennesker forsvinner sporløst og ingen vet hvorfor er jo alltid spennende, men allikevel var jeg spent på hvordan jeg ville like Englemakersken. I de siste bøkene har jeg syntes at Camilla Läckberg hadde kjørt seg noe fast, det ble for oppskriftsaktig og jeg opplevde at sakene i de to foregående bøkene, Havfruen og Fyrvokteren, ble for like. Eller – jeg likte Havfruen, men Fyrvokteren skuffet veldig fordi den minnet for mye om førstnevnte. Så ja, jeg var engstelig for at Englemakersken skulle følge denne utviklingen – samtidig øynet jeg et håp, jeg har jo likt alle de andre krimmene hennes, kanskje den forrige boka bare var en glipp? Jeg gjøv løs på romanen, og konklusjonen er; den gode gamle Läckberg er tilbake! Hurra!!! Jo da, så benytter hun seg av det samme mønsteret som vanlig der hun veksler mellom å fortelle historien som foregår i nåtiden  og tilbakeblikk fra langt tilbake. Disse tilbakeblikkene er viktig for å forstå det som skjer her og nå. Men i motsetning til den forrige romanen, så fungerer det i denne her – så det suser!

Jeg synes at Camilla Läckberg har gjort en formidabel jobb med å skape en intrige som er så spennende og interessant at jeg bare måtte lese videre og videre. Englemakersken er rett og slett en skikkelig sidevender! Hun holder god kontroll på hovedsaken og de mindre bisakene som dukker opp underveis, og samler alle trådene sammen på slutten på en elegant måte. For her er det nok av handlinger, og som alltid i Läckberg sine kriminalromaner følger vi et ganske stort antall mennesker; Ebba og mannen på Valö, Patrick og kollegaene , Erica og søsteren Anna, samt fem voksne, velstående (?) menn som tiltross for at livet har tatt ulike retninger også har en ungdomstid til felles. Dette kan kanskje virke uoversiktelig, men det er det ikke – og ingen ting er tilfeldig – personene og det de opplever og har opplevd er viktig for selve krimgåten.

En av tingene som jeg likte aller best med Englemakersken er at vi endelig blir kjent med Gösta Flygare – han distanserte, golfspillende og egentlig ganske giddalause kollegaen til Patrick. Han får en ny vår i denne romanen, og jeg må bare innrømme at jeg nå er en svoren Gösta – tilhenger! Ja til mer Gösta!

Så hva blir konklusjonen? Englemakersken av Camilla Läckberg er en god og spennende krimroman, og hvis du liker nordisk krim, så synes jeg du bør lese den 🙂

Det er ikke bare jeg som har lest denne krimboka, det har Anita, Astrid Terese, Elida og Størstepia også. (Og si i fra hvis du også har skrevet om Englemakersken, så putter jeg deg inn her :-))