Smakebit på søndag: Den grønne sirkelen av Stefan Casta.

Det er søndag igjen, jeg sitter her og nyter denne langhelgas siste fridag – i morgen er det jobb igjen, og det blir også veldig fint Håper dere alle har hatt noen deilige dager også!

Og siden det altså er søndag, så er Mari selvfølgelig klar for nok en runde med Smakebit på søndag – og jeg henger meg med som vanlig. I natt leste jeg ut Insurgent av Veronica Roth – omtale kommer i kveld – så jeg nøyer meg bare med i si ÅÅÅÅÅHHHHH!!! enn så lenge , og velger meg en smakebit fra boka jeg skal begynne på nå.

Den grønne sirkelen er skrevet av Stefan Casta, som i følge baksideflappen er en av Sveriges fremste ungdomsforfattere. Han har fått flere priser for bøkene sine, og for denne her vant han Barnens Romanpris 2011.

Fra baksideteksten:

En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg.

Jeg vet ikke med dere, men jeg får litt Blair Witch – vibber, og det lover bra. Boka kom på norsk i år, og jeg skal lese den i forbindelse med Bokbloggturneen.

Over til smakebiten:

Plutselig ser jeg en ny, mye høyere skygge foran meg. Jeg fatter ikke hva det er. Skyggen glir raskt forbi oss. Jeg begriper virkelig ikke hva det er, for den var høy som et hus. Jeg kjenner at jeg begynner å bli dårlig. En ny, like høy skygge kommer mot oss. Nei, tenker jeg. Dette stemmer ikke. Er det vi som beveger oss? Jeg ser bort på Gabriel og David. De kjemper for å holde seg fast i benken, akkurat som Dinah og jeg.

s 65

Flere smakebiter finner du som vanlig på bloggen til Mari

ARK på Gardermoen er skummel…

Vinner av Insurgent og en bok til :-)

Hipp hipp hurra for lille 17. mai og vinneren av min uhøytidelige giveaway! Det var mange som deltok, og det synes jeg er både bra – siden det betyr at dere er flere som er nysgjerrige på Veronica Roth og hennes romaner – og morsomt. Vinneren er blitt trukket ved hjelp av random.org - og under vil dere få se dokumentasjon av uttrekkingsprosessen

Random.org – her har jeg satt inn fra 1 til 20, siden det er 20 deltakere.

Liste over deltakerne i den rekkefølgen de kommenterte.

Og vinnere er nummer 5, altså ROGER!

GRATULERER SÅ MYE!

Nå må du gjøre følgende; send adressen din på mail til: siljeblomst@gmail.com. Hvis du allerede har Divergent (den første boka i serien), så gi meg beskjed om hvilken annen bok du kunne tenke deg i tillegg til Insurgent.

GRATULERER IGJEN -

og så ønsker jeg alle en strålende 17. mai – og kanskje påfølgende langhelg?

Smakebit på søndag og giveaway: Insurgent av Veronica Roth.

Gjenbruk av bilde.

ENDELIG sitter jeg her fordypet i Tris og Fours opplevelser igjen! Jupp, jeg har nettopp begynt på Insurgent av Veronica Roth, den etterlengtede oppfølgeren til suverene Divergent - og jeg liker det jeg leser, veldig.

Og siden det er søndag, og smakebit tid hos Mari, så er det vel på sin plass med et utdrag fra nettopp Insurgent, ikke sant?

I am wiping my forehead with the hem of my shirt, standing on a branch, when I hear the sound. It is faint, at first, joining the buzz of cicadas. I stand still to listen, and after a moment, I realize what it is: cars.

s 69

Premien

Denne posten er, som dere ser av overskriften, todelt. For i min iver etter å få forhåndsbestilt Insurgent, så har jeg av en eller annen grunn, i uten tvil i ren bokkjøprus, klart å bestille og kjøpe to eksemplarer av romanen! Og siden jeg strengt tatt ikke trenger to utgaver, selv om de er ulike utenpå, så vil jeg gjerne gi den ene til en av dere

“Hmm, men jeg har jo ikke lest Divergent,” tenker noen kanskje? Det er ikke noe problem, den som vinner vil nemlig få en bok til – Divergent hvis du ikke har den, eller en annen. Høres det greit ut?

Altså; det du må gjøre er å legge igjen en kommentar her om at du vil delta i trekningen. Dette må gjøres innen onsdag 16. mai kl 14.00.

Lykke til

Flere smakebiter finner du hos Mari.

Dette synes jeg om: Kretsen av Alexandra Beverfjord

Da den 19 årige  BI – studenten Helle Isaksen blir funnet naken, mishandlet og drept hjemme hos seg selv, får krimreporteren Joakim Lund Jarner og den nyutdannede journalisten Agnes Lea i oppdrag å dekke saken for Nyhetsavisen. Snart forsvinner flere jenter i kretsen rundt Helle, for så å dukke opp som mishandlede lik.

Joakim og Agnes oppdager snart at Helle har levd et dobbelt liv, og den oppdagelsen bringer dem lengre og lengre inn i et miljø der finanshaier, rikinger og politikere bruker unge jenter for å tilfredstille sine mørkeste behov.

Alexandra Beverfjord har med Kretsen skrevet en spennende krimroman fra et relativt eksklusivt, men like fullt råttent, miljø – den er både kjapp og lettlest, og den grep tak i meg fra første side! Det er en god ting!

Hovedpersonene Joakim og Agnes er journalister, og saken skildres og i stor grad oppklares gjennom dem. Beverfjord har lang erfaring i norsk presse, blant annet som nyhetsredaktør i Dagbladet, og det synes jeg at jeg kan se tydelig i romanen. Skildringene av hvordan det er i en avis og måten journalistene arbeider på er levende og gode – jeg føler at jeg er der selv, midt i blant dem, i redaksjonen. Beverfjord beskriver, med andre ord, livet i en nyhetsredaksjon på en svært troverdig måte. Dette har hun peiling på!

Jeg fikk også stor sans for Joakim og i særdeleshet Agnes – hun er litt en slik person som jeg kan kjenne meg igjen i (og ikke bare fordi vi er små personer, begge to, altså ). Ingen av dem er perfekte, men har som alle mennesker både styrker og svakheter – og de fremstår egentlig som to ekte og likendes personer. Ett lite ankepunkt har jeg dog i forhold til Joakim – han har en “evne”, en intuisjon som har gitt ham noen fordeler i forhold til saker han har arbeidet meg. Da dette først kom opp så tenke jeg “Å, NEI, DETTE BLIR DUMT!!”. Misforstå meg rett; jeg liker alt som er mystisk og paranormalt, men Kretsen er en realistisk journalistkrim. Det passer jo ikke med paranormaliteter i en slik setting. Men jeg kunne puste lettet ut! Alexandra Beverfjord gjorde ikke et stort nummer ut av denne evnen, så det ble bare en del av Joakims personlighet – en liten særhet som titt og ofte var grei å ha.

Selve krimgåten opplevde jeg som realistisk – jeg kan se for meg at slike ting kan skje i det virkelige liv. Maktmisbruk, mishandling og utnytting er dessverre dagligdags for mange unge kvinner, og prostitusjon er noe som ikke bare foregår på gata. Jakten på den skyldige var spennende, og historien tok flere omveier før saken ble løst. Jeg må innrømme at jeg datt litt av på  slutten og hadde perioder da jeg ikke var like engasjert i alt som foregikk. Slutten ristet meg på plass igjen, og jeg ble overrasket over løsningen. Den var sjokkerende, men som resten av romanen, ikke urealistisk. Dette kunne faktisk ha skjedd.

Kretsen er Alexandra Beverfjord sin debutroman, og jeg synes absolutt at det er en god debut og en god krimhistorie. Jeg håper at hun skriver flere bøker om Nyhetsavisen, for jeg har veldig lyst til å følge Joakim og Agnes videre! Anbefales Pst; Fireren er veldig sterk !

Det er ikke bare jeg som har lest og skrevet om Kretsen, det har også Bokelskerinnen, Gro, Astrid Terese, Leserommet og Åse.

Boktema: Min favorittforfatter på bokstaven G.

Det er torsdag og Anette har selvfølgelig et nytt boktema klart. Hvem er favorittforfatteren din på bokstaven G? spør hun i dag – og det er faktisk et spørsmål som ikke krever så veldig mye grubling.

Bildet er lånt fra nettsiden.

Jeg har en stor favoritt som har etternavn på G. Det er krimforfatteren Elizabeth George. Jeg leste den første romanen om  Lynley og Havers ved Scotland Yard; Mørkets gjerninger allerede på ungdomsskolen, og jeg ble nærmest besatt! Jeg må innrømme at besettelsen er der ennå og bøkene har fremdeles en sentral plass i hyllene mine.

Jeg ser på nettsidene hennes at hun har skrevet 18 krimbøker med de odde partnerne Thomas Lynley – kjekk, overklasse og jarl, og Barbara Havers – mindre pen (?), arbeiderklasse. Jeg har lest og eier 15 av disse, og jeg må bare si det; Elizabeth George kan virkelig finne opp gode og intrikate mysterium! I tillegg så har hun skapt et persongalleri som i allefall jeg har blitt veldig glad i, og som jeg lever meg svært inn i livene til. Jeg humrer og ler av den vennskapelige kranglingen mellom Lynley og Havers,, jeg må smile og sukke lykkelig når Thomas får sin kjære Helen og jeg får klump i halsen når det skjer vonde ting i privatlivene deres. Og jeg må innrømme at på slutten av Ingen var vitne så gråt jeg…  - men den aller største favoritten er Savner Josef.

Sognepresten utblir fra en vielse, og blir senere funnet død, trolig av matforgiftning. En rettsmedisiner som kommer for å treffe presten får mistanke om at noe ikke stemmer, og kontakter sin venn i Scotland Yard, etterforsker Thomas Lynley.

De velleste paperbackutgavene i hylla mi – de innbundne står, av en eller annen grunn, i en annen hylle.

En nydelig trailer til en nydelig bok; trailertirsdag på en onsdag.

I vinterferien leste, og gråt jeg over, Monsteret kommer av Patrick Ness.  I dag kom jeg over romanens boktrailer, og den er helt utrolig fin.

Trailertirsdag er Marias faste tirsdagspost; ta turen innom for å se flere spennende boktrailere.

Endelig!!

Dette synes jeg om: Malstrømmen av Frode Granhus.

På Landegode utenfor Bodø høres et forferdelig skrik, som tiltrekker seg oppmerksomheten til to gutter som leker på svabergene. Nede i vannkanten finner de en mann som er lenket fast med hendene nede i det iskalde vannet. Førstebetjent Rino Carlson synes at hendelsen minner veldig om den tidligere, uløst sak, og er fast bestemt på å finne gjerningsmannen denne gangen. Så skjer nok et tilfelle…

Samtidig, 30 mil lenger nord oppdager et eldre ektepar en liten bastflåte som flyter i land med en porselensdukke – den andre porselensdukken på kort tid. Ekteparet ser på dukkene som et varsel om at noe er i ferd med å skje, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin  så er dukkefunnet bare barnemat etter jobben i hovedstaden. Etterhvert sprer uhyggen seg, og en dag blir en lokal kvinne funnet bevisstløs og hardt skadet i strandkanten. Hun er kledd i en kjole som ligner dukkens… Snart skjer det flere skremmende ting på Bergland, og det kan se ut til at hendelsene har rot i fortiden…

Det var en ren tilfeldighet at jeg kom over Frode Granhus sin tredje roman Malstrømmen, men etter en kjapp titt på baksideteksten (som du finner ovenfor, bare litt utdypet) så var jeg overbevist – denne krimromanen måtte jeg lese! Mystiske og makabre hendelser, fortid og nåtid blandet sammen og for ikke å glemme: porselensdukker! Det er ikke mye som får meg til å grøsse så mye som slike dukker! Så forventningene var høye da jeg startet lesingen, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Malstrømmen sugde meg til seg og jeg hadde ikke noe annet valg enn å henge meg på – dette er en skikkelig sidevender!

Frode Granhus har skrevet en kriminalhistorie som jeg synes skiller seg ut i mengden av råe krimromaner som for eksempel Harry Hole – bøkene til Jo Nesbø (som jeg er stor tilhenger av). Malstrømmen forteller en mer mystisk historie, der gufne og blodige beskrivelser er erstattet med en mer rolig, men samtidig svært skremmende stemning. De kriminelle handlingene som skjer i romanen er selvfølgelig ubehagelige, men det var denne stemningen som gjorde at jeg likte romanen så godt.

Krimgåtene, ja, for det er flere, i Malstrømmen er både av ny og eldre art, og felles for dem er at motivene, i all sin fælhet og på en helt forvridd måte, er forståelige, og spesielt hendelsene i Bodø er dessverre også aktuelle. Allikevel ser jeg på sakene i Bodø mer som bihandlinger i forhold til det som skjer på Bergland, selv om det viser seg at alt henger mer sammen enn antatt. Det var også gåtene på sistnevnte sted som rørte meg mest – og som jeg syntes var mest spennende å lese om. For hvem er det egentlig som setter ut disse porselensdukkene? Er det en form for ondt varsel, eller blir de satt ut av kjærlighet? Og hvor passer så overfallene av kvinnene inn i det hele? Mysteriet går langt tilbake i tid, og Granhus mestrer å flette nåtid og fortid sammen på en god og naturlig måte. Det er en tragisk og trist historie som nøstes frem, men den er veldig bra fortalt!

Hovedpersonene er de to politibetjentene Rino og Niklas, og selv om de er ulike, så fikk jeg sansen for dem begge to, og jeg opplevde dem som troverdige. Jeg er sikker på at det er mange Rinoer og Niklaser rundt omkring på lensmannskontorer her og der Den karakteren som jeg allikevel likte aller best, og som flere ganger ga meg klump i halsen, var Vandreren. Hans historie var vondt, samtidig som han også for meg ble et bilde på den ultimate søskenkjærligheten. Jeg kunne nesten ha anbefalt boka kun på grunn av ham, men den har selvfølgelig mange flere kvaliteter. Malstrømmen er nemlig en virkelig god og litt annerledes kriminalroman som jeg anbefaler til alle som liker en god og mystisk historie!

Smakebit på søndag: Kretsen av Alexandra Beverfjord.

Jeei, søndag – og endelig tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag! Jeg har dratt med meg litt lesestoff fra krimtemaet sist måned, og er godt i gang med mais andre norske krimroman – ikke dårlig, om jeg skal si det selv

Jeg leser nå Kretsen av Alexandra Beverfjord, og den er både en spennende og medrivende journalistkrim:

Den 19 år gamle BI – studenten Helle Isaksen blir funnet naken, maltraktert og drept i sin egen leilighet. Senere forsvinner andre jenter i Helles krets, for så å bli gjenfunnet som torturerte lik.

Krimreporteren Joakim Lund Jarner og den urutinerte, men dedikerte kollegaen Agnes Lea får i oppdrag å dekke drapene. Fra Helle Isaksens forspilte liv forgrener saken seg til irrganger der menneskenaturens dystreste sider har fritt spillerom.

Forfatteren selv er en erfaren journalist, og det synes jeg er tydelig når jeg leser – hun vet hva hun skriver om. Smakebiten er en sen telefonsamtale mellom de to hovedpersonene:

De hadde akkurat sovnet da Joakim ble vekket av mobilen. Det var Agnes.

- Hun har ringt, sa hun.

- Hvem?

- Ester, nå i natt. Nå nettopp.

Helene sov, men han gikk likevel ut på kjøkkenet i tilfelle hun skulle våkne og få med seg noe av samtalen.

- Hun gråt og sa hun ville møte meg i morgen, sa Agnes.

- OK, vi får ta en prat sammen etter at du har møtt henne. Virket hun redd?

- Livredd. Jeg har en skikkelig ekkel følelse. Det er noe fælt her, noe Ester ikke tør å fortelle.

s 72

Spennende, spennende!

Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari. Der finner du også en oppskrift på hvordan du kan delta. Ønsker alle en strålende dag