Bokblogger – treff 2012.

Hadde det ikke vært morsomt å få muligheten til å treffe andre bokbloggere? Kanskje mingle litt og få  faglig input – delta i diskusjoner? Hadde ikke det vært både morsomt, spennende og lærerikt?

Knirk, Groskro, Line, Rose – Marie, Bokelskerinnen og jeg har begynt å planlegge bokblogg – treff, og vi håper at så mange som mulig har lyst til å ta turen til Oslo lørdag 15. september. Denne helga er det også Oslo Bokfestival, så da er det en fin mulighet til å ta en hel bokhelg i hovedstaden

Programmet for treffet vil komme i juni, og vi skal så fort som mulig opprette en egen blogg der det blir postet informasjon og idèer.

Har dere lyst til å komme? Og har dere noen idèer?

Dette blir kjempegøy

Bokbloggturneen: Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F Rørvik og Ragnar Aalbu.

Jeg er igjen med på Cappelen Damms Bokbloggturnè, og boka som har vært ute på tur denne uka har passet helt ypperlig for mitt apriltema: Krim. For Purriot og den usynlige mannen av Rørvik og Aalbu er nettopp et kriminalmysterie for de som er litt mindre enn meg I går var det Mari som skrev om sin og den eldste sønnen sin opplevelse med Purriot, og i dag så er det altså min tur.

Mesterdetektiven Purriot sitter ved frokostbordet sammen med kona si, Paprika da mobilen ringer. En gammel dame, Bestemor Blom, trenger hjelp til å løse et mysterium. Bestemor Blom bor på Hurlumheia, og snart er Purriot og Paprika på vei dit. Det viser seg at både Bestemor Blom og en liten gutt, Per Sille er blitt overfalt i løpet av noen få dager, og det finnes ikke spor etter gjerningsmannen.

Purriot må bruke all sin kløkt og sine grå celler for å løse mysteriet. I tillegg må han hanskes med politiinspektør Gurk, ikke den aller smarteste politimannen i landet, men med et stort ego.

Jeg setter alltid pris på å få mulighet til å lese nye bildebøker i forbindelse med Bokbloggturneen, jeg er nemlig lærer for en klasse som liker godt å bli lest høyt for – og det er ekstra stas når jeg kommer med en bok som jeg skal skrive om etterpå Purriot og den usynlige mannen fanget interessen med en gang jeg leste baksideteksten, og det kom mange forslag til hva som egentlig kunne ha skjedd. Etterpå var det spennende å få høre historien og få vite svaret på mysteriet.

Denne boka er første bok i en ny serie om Mesterdetektiven Purriot, skrevet av Bjørn F Rørvik (Reven og grisungen) og illustrert av Ragnar Aalbu. Og både elever og lærer er glade for at det kommer flere bøker – for dette var morsomt og spennende! Jeg opplever at det nettopp er dette som er bokas styrke, den opererer på flere nivåer slik at den kan fenge både barn og voksne. Jeg, som høytleser, syntes det var artig med denne grønne mesterdetektiven som helt tydelig var grønnsakenes svar på Agatha Christies Poirot – både gjennom personlighet, utseende (barten) og måten han løste mysteriet på – og selvfølgelig navnet!  Dette var ikke elementer som elevene tenkte på, og jeg gjorde dem heller ikke oppmerksom på det, men som ga meg en ekstra gjenkjennelsesfaktor. Elevene ble veldig fascinert av at alle personene var grønnsaker og frukter, og særlig navnene skapte mye latter. De likte også illustrasjonene godt. De er store og fargerike – ikke knæsje farger – men mer jordaktige, og de minner meg om en form for kollasjer.  Bildene er humoristiske – Per Sille og resten av familien var en stor suksess, og måtte vises flere ganger – og de passer godt til historien som fortelles.

Lille Per Sille med resten av familien.

Selve mysteriet er enkelt og naivt – det er jo en barnebok for de mellom 6 og 9-og det fungerte godt for mine 7 – 8 -åringer. Det haglet med teorier underveis i lesingen, og selve løsningen kom som en overraskelse på alle, inkludert høytleseren. Purriots store avsløring av gjerningsmannen er en mesterdetektiv verdig og er absolutt inspirert  av Poirot – og det er morsomt, men allikevel syntes jeg at løsningen og bokas avslutning kom litt for brått. Jeg kunne gjerne sett at det var noe “mer” mellom Purriot sine forklaringer og slutten, uten at jeg helt kan si noe om hva dette “mer” kunne være.

Alt i alt synes jeg Purriot og den usynlige mannen av Rørvik og Aalbu var en forfriskende nytt bekjentskap. Historien var søt, morsom og, i følge elevene (læreren er nok hakket mer hardhudet , spennende! Anbefales til alle krimfantaster med barn i alderen 6 – 9.

Fremtidige krimfavoritter

Hver fredag har Bokelskerinnen et innlegg som heter Fremtidige favoritter der hun skriver litt om bøker hun ønsker seg, bøker som hun gleder seg til å lese og bøker hun er spent på. 

Jeg henger meg på når jeg har mulighet, og i dag velger jeg selvfølgelig å gå for krimutgaven; altså fremtidige krimfavoritter (jeg synes jeg er ganske så konsekvent så langt i april) De fleste bøkene har kommet ut allerede, og er derfor på min evigvoksende ønskeliste, men jammen har en høstkrim også sneket seg inn på lista.

Uten noe mer om og men; la meg presentere Siljes fremtidige krimfavoritter:

Stolpesnø av Marit Reiersgård. Reiersgård bor i Lier og debuterer med denne krimmen fra Drammensområdet. Jeg bor jo i nærheten, så jeg er mer eller mindre programforpliktet til å lese denne. At det også høres ut som en god kriminalhistorie er selvfølgelig en bonus:

 Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser. Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket?

Journal 64 av Jussi Adler – Olsen. Jeg har bare lest de to første romanene om avdeling Q, men de har gitt mersmak. Flaskepost fra P ligger klar i blant bøkene jeg skal lese i april, og det er vel bare et tidsspørsmål før jeg handler inn den aller nyeste boka om Carl Mørch.

Helt fram til 1950-tallet ble “upassende” kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker.

Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Blod vil ha blod av Bødker & Bruun. Dette er en krimdebuten til Karen Vad Bruun og Benni Bødker, Danmarks nye forfatterduo. Jeg er stor tilhenger av Bones, så når jeg oppdaget at hovedpersonen i denne er rettsantropolog, da ble jeg selvfølgelg ekstra nysgjerrig!

Benrester fra et menneske blir funnet ved en fjord i Danmark. Linnea Kirkegaard arbeider som rettsantropolog i politiet og blir koblet på saken. Hun skal forsøke å rekonstruere den døde slik at liket kan identifiseres. Etterforskningen peker i mange retninger, Danmarks engasjement i krigene i Afghanistan og Irak peker seg ut som et spor. Så skjer et nytt drap.

Hvor er alle jentene nå? av Leena Lehtolainen kommer ut til høsten. Jeg har ikke hørt om forfatteren tidligere, men kom tilfeldigvis over den når jeg kikket på Bazars høstnyheter. Forfatteren beskrives som Finlands ubestritte krimdronning og Finnlands svar på Henning Mankell – og det er nok til å havne på ønskelista mi

 I den lille byen Espoo forsvinner tre muslimske jenter med kort tids mellomrom, men ingen av dem er meldt savnet av familiene sine.

Alle jentene er tenåringer som har vanket i samme ungdomsklubb som Iida, datteren til Maria Kallio. Maria har nettopp begynt som leder av en spesialgruppe i politiet som etterforsker saker som faller utenfor det vanlige mønsteret. Marias gruppe rekker knapt å begynne å intervjue mennesker som er i jentenes omgangskrets før den fjerde unge muslimske kvinnen blir funnet myrdet i snøen, kvalt med sitt eget sjal. Det blir raskt klart at den iranske jenta hadde en finsk kjæreste. Alle spor tyder på et æresdrap, og Noors mannlige slektninger blir forhørt. Men i ungdomsklubben støter Maria Kallio på spor som peker i en helt annen retning …

Dette er krimbøkene jeg gleder meg mest til denne fredagen – hvilke bøker er det du ser frem til å lese? Hvis du vil lese om flere fremtidige favoritter – ta turen innom Bokelskerinnens flotte blogg!

Boktema: Mitt favorittomslag i gult – krimutgaven.

Det er torsdag, påskeferien er for alvor helt over, og Anette har et nytt boktema på gang. For å holde på påskestemningen litt til, så skal vi fortelle litt om favorittomslagene våre i fargen gul.

Gul er ikke min favorittfarge, men etter nøye gjennomgang av hyllene, så fant jeg opp til flere gule bøker. Siden april er krimmåned her på bloggen, så valgte jeg meg selvfølgelig en kriminalroman – fra Island, faktisk. Omslaget til Den som graver en grav av Yrsa Sigurdardottir er mer skittengul enn knallgult. Og jeg synes det er både mystisk og hjemsøkende, ja, nesten skremmende.

Like ved et nytt spa-hotell på idylliske Snæfellsnes i Island skjer et uhyggelig og blodig mord, og de ansatte føler seg utrygge fordi de stadig hører merkelige lyder. De mener noen går igjen på stedet. Den driftige advokaten Thora Gudmundsdóttir blir engasjert for å bistå hotelleieren i å heve kjøpet siden han mener å ha kjøpt hotellet under falske forutsetninger. I arbeidet sitt blir Thóra også involvert i mordetterforskningen og leter etter svar på hvordan hendelser i fortiden og et mord på en ung kvinne anno 2006 kan ha noe med hverandre å gjøre. Det dukker opp dystre hemmeligheter, og i tåken lurer fortellinger om sjeler som ikke finner hvile.

Flere gule favoritter finner du hos Anette Har du en gul favoritt?

Takk, Eline!

For en stund siden dumpet det ned en mail til  meg fra Gyldendal, det var en forespørsel om jeg ville lese Eline Johnsen Helledal sin debutbok Broren min: om stoffmisbruk, skuffelser og søskenkjærlighet. Av ulike grunner, som jeg skal komme nærmere tilbake til, så måtte jeg vurdere litt fram og tilbake. Vi har vel alle våre komfortsoner når det gjelder bøker, og Broren min var langt utenfor min sone både i forhold til sjanger (biografi) og innhold (rus).

Jeg er dårlig på rus, jeg takler ting som omhandler rus og misbruk veldig dårlig, dersom det hadde vært mulig å ignorere vekk alt som har med dette å gjøre, så hadde jeg gjort det for lenge siden. Klump i halsen, klump i magen og brystet og piggene ute – der er jeg i møtet med hele denne problematikken. For du skjønner, Eline og jeg, vi har noe til felles. Vi har begge brødre som sliter med rus og avhengighet.  Og nettopp derfor var det kanskje ekstra viktig for meg å få lest denne boken?

Jeg bestemte meg altså for å ta i mot boka, og nå er den lest.

20 år gamle Eline har et stort håp: at Henrik, storebroren på 25, skal slutte med narkotika. Henrik er opptatt av snowboard og Sopranos. Han kan være verdens beste og mest hjelpsomme storebror. Men han er også rusa på tiende året, uten bosted og uten jobb. Og kort tid etter at familien skaffer ham plass på et rusbehandlingssenter, stikker han av. Eline må prøve å innse at den eneste som kan redde Henrik, er Henrik selv. Broren min handler om å ha en rusavhengig i familien. Den handler om julegaver som blir ryddet bort, flybilletter som aldri når så langt som til innsjekking, og om en hverdag som kan snu på to minutter. Og den handler om en lillesøsters kjærlighet til broren sin.

Den aller største følelsen jeg sitter igjen med er at jeg må gi en stor takk til Eline. Takk for at du i det hele tatt fikk skrevet denne boka – den er viktig! Takk for at du skildrer det å være medavhengig på en så åpen og nøktern måte. Takk for at du velger å dele dine følelser i forhold til broren din med verdighet og varhet. Takk for at du skriver om det gode forholdet mellom deg og Henrik, samtidig som du også er åpen om de gangene han svikter. Takk for at du beskriver det som er vanskelig og vondt, uroen som griper deg når ingen svarer i telefonen eller ikke dukker opp som avtalt, redselen for at denne gangen har det utenkelige skjedd. Takk for at du viser hvor sterk du er, hvordan du bestemmer deg for at ditt liv ikke kan stå på vent, samtidig som du alltid har håp om at alt skal bli bra. Takk for at du setter ord på tanker som jeg selv har vært for redd for å uttrykke.

Broren min er en viktig bok som jeg anbefaler på det varmeste – les den!

Takk til Gyldendal for dette eksemplaret, og igjen tusen takk til Eline for at du skrev denne boka! Jeg er veldig glad for at jeg leste den.

En annen som har skrevet om boka er Julie.

Smakebit på søndag: Englemakersken av Camilla Läckberg.

Påsken nærmer seg slutten, men man kan jo alltid kose seg med påskekrim Håper alle har hatt noen fine dager, enten de har vært i byen eller på hytta, solfylte eller preget av kraftig snøfall. Jeg har slappet av hjemme med noen små avstikkere her og der – deilig og rolig.

Mari er også tilbake etter påskeferien, og da er det selvfølgelig tid for nok en smakebit! Jeg har begynt på Camilla Läckberg sin nyeste krim fra Fjällbacka; Englemakersken, og smakebiten kommer naturlig nok derfra:

Igjen kjente hun hvor fristende det ville være å gi opp. Bare forsvinne, bli kvitt sorgen som rev i stykker kropp og sjel. Det begynte å svartne for øynene hennes, og hun la seg langsomt ned, hvilte hodet mot armene og lukket øynene. Rundt henne var det varmt og mykt. Døsigheten fylte henne igjen og ønsket henne velkommen. Den ville henne ikke noe vondt, bare ta imot henne og gjøre henne hel igjen.

s 11

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Flere smakebiter finner du hos Mari

Dette synes jeg om: Kong Salomos Sverd av Espen Holm.

Zev Weissmann jobber som agent i Shin Bet, Israels hemmelige sikkerhetsstyrker, og med sitt mørke utseende er han en av dem som ofte går undercover i Gaza og på Vestbredden.

Da Shin Bet mottar en mystisk film som viser en, for dem, ukjent mann etterfulgt av en bønn; Stopp ham! Barn vil dø!, setter de dette i sammenheng med flere tilfeller  av barn født med store misdannelser i nybyggerområdene. De mistenker en ny palestinsk terrortrussel, og Zev befinner seg nok en gang på Gazastripen, der han gjør alt han kan for å finne ut hvem mannen er og hva slags planer han har. Tiden er knapp, flere israelere blir rammet av uforklarlige lidelser, men snart opplever Zev ting som får han til å rokke i troen på sitt eget lands suverenitet.

Kong Salomos Sverd er den andre romanen til Espen Holm, og også den andre jeg leser. I januar 2011 leste jeg Syk Pike – en intens, spennende og tankevekkende opplevelse, og da jeg ble kontaktet av forfatteren tidligere i vinter og spurt om jeg kunne tenke meg å lese den neste romanen hans, så var selvfølgelig svaret mitt et rungende JA. Forventningene mine var i utgangspunktet høye, men da jeg leste baksideteksten: mystisk lidelse, hemmelig sikkehetstjeneste og  fanatisk religiøse mennesker –  steg forventningene enda et par hakk. Dette er stikkord som normalt pirrer nysgjerrigheten min ekstra, uansett forfatter, men siden dette er skrevet av Holm, så må jeg innrømme at jeg ble ekstra nysgjerrig! Espen Holm er, etter min erfaring, ikke en forfatter som velger enkleste utvei og  som er redd for å utfordre leserne, og det synes jeg er veldig bra! Jeg liker også skrivestilen hans godt; begge bøkene har  innslag som er nærmest poetiske og vakre, samtidig som de også har avsnitt som er brutale og groteske – og det passer veldig godt til temaene han skriver om.

Jeg må innrømme at jeg en god stund slet med å like hovedpersonen Zev, han framsto som svært rå og hadde et menneskesyn som fikk meg til å grøsse. Jeg hadde planer om å bare avskrive ham som en ubehagelig mann, men samtidig så hadde han enkelte egenskaper som ikke passet inn i den båsen.

Zev sine handlinger og  meninger er et resultat av det samfunnet han har vokst opp i, som hemmelig agent for Israels sikkerhetsstyrker og som innbygger i staten Israel er han opplært til at de må forsvare seg og at palestinerne er “fienden”. Samtidig så blir ikke Zev på stedet hvil som karakter gjennom romanen. Han møter mennesker som utfordrer hans syn og det han er blitt opplært til å mene. Etterhvert så begynner han selv å stille spørsmål ved det etablerte, han begynner å tenke selv. Andre har kalt Zev sin utvikling gjennom romanen som en dannelsesreise, og det synes jeg er en beskrivelse som passer svært godt. Og selv om jeg ikke likte Zev noe særlig i deler av romanen (og det er jo ikke sikkert at det er meningen, heller?), så tror jeg på ham. Han reagerer og handler, for meg, på en troverdig måte utfra de situasjonene han havner i.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på analyser av alle personene i romanen, men det er allikevel tre til som jeg ønsker å nevne. De to første er Zev sin bestefar Marek og dr Bisharas søster Delilah. Zev møter begge, og deres meninger spiller en stor rolle i Zevs personlige utvikling, de får han til å tenke selv og sette spørsmålstegn ved ting som han tidligere ville tatt som en selvfølge. Marek er polsk  jøde, mens Delilah er palestiner bosatt i Hebron. Og jeg må innrømme at det er disse to karakterene jeg likte aller aller best i romanen.

Den tredje personen er mannen som Zev jakter på, dr Bishara. Og der de førstnevnte setter i gang en prosess hos Zev, så er det Bishara som gir han det avgjørende dyttet mot forandring.  Som type minnet doktoren  meg veldig om karakteren Vera Lang fra Syk Pike. Begge har en holdning om at målet helliger midlet. De er villige til å ofre alt og alle for å nå målet sitt, og selv om resultatene de ønsker å oppnå er gode, så er metodene de bruker for å  nå disse målene grusomme og umenneskelige.

Som jeg nevnte tidligere, så kan Kong Salomos Sverd leses som en dannelsesroman der Zev sin personlige utvikling står i sentrum, men samtidig så er romanen en spennende thriller, der det er om å gjøre finne ut hva som gjør israelerne syke – er det terror eller en naturlig årsak? Og hvis det er terror, hvordan er den utført? Den er også politisk – vi får ta del i det politiske spillet rundt en eventuell fredsavtale og får innsikt i hvem som egentlig trekker i trådene. Og selvfølgelig ligger hele Israels historie i bunn – denne romanen er skremmende, tankevekkende og engasjerende – den rommer mye!

Jeg opplever at jeg bruker en del tid på å lese romanene til Espen Holm, ikke fordi de ikke er spennende og medrivende, men fordi de også er så komplekse. Kong  Salomos Sverd er ikke kun en ordinær spenningsroman som er  bare fenger der og da, den er så mye mer – den sitter i kroppen lenge etter at du har lukket igjen boka.

Oppsummering: Jeg innledet denne posten med å skrive om forventningene jeg hadde til denne romanen. Og for å si det slik; WOW!! Kong Salomos Sverd innfridde alle forventningene og mer til! Dette var en virkelig god roman!

Jeg har fått en ny favorittbok! Anbefales på det varmeste!

Tusen takk til Espen Holm og Gyldendal forlag for dette eksemplaret

Topp ti på tirsdag – krimutgaven: Bøker jeg ville slukt i løpet av en dag.

Som forrige tirsdag er jeg igjen inspirert av Beathe, som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp liste. Som tittelen sier, så er temaet i dag bøker som jeg kunne ha slukt i løpet av kun en dag.  Siden apriltemaet mitt er krimromaner, så har jeg valgt å lage en kriminell liste – det vil si: Nordiske krim/spenningsromaner jeg sluker på en dag. Bøkene kommer i tilfeldig rekkefølge.

Først ut er Snømannen  av Jo Nesbø. Jeg liker alle bøkene om Harry Hole, men for meg står denne romanen, sammen med Frelseren og Panserhjerte i en særstilling (Nå har jeg ikke lest Gjenferd enda). De er alle intense og spennende, og intrigene er godt gjennomført, de er med andre ord riktige sidevendere! Og åpningen på Snømannen er nok til at jeg hadde blitt livredd dersom det hadde dukket opp en snømann i hagen min! Grøss og gru!

Det er november 2004. Harry Hole begynner å motta anonyme brev, om snømannen. Det er trolig en sammenheng mellom brevene og at Birgitte Hovseth er sporløst forsvunnet fra hjemmet på Oslo vestkant. I Hovseths hage er det satt opp en snømann, med øynene vendt mot huset. Harry Hole finner Birgittes mobiltelefon inni snømannen og skjerfet hennes rundt snømannens hals.

Den neste romanen er Steinhuggeren av Camilla Läckberg. Med unntak av Isprinsessen og Fyrvokteren, så er jeg veldig glad i Läckberg sine romaner om Erica og Patrick, og jeg kunne nok i grunnen ha valgt hvilken som helst av dem til denne listen. Jeg liker måten hun blander fortid og nåtid på, og hun er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler, uten at det blir spekulativt. Jeg husker at historien som utfolder seg i Steinhuggeren gjorde stort inntykk på meg i all sin forferdelighet.

En hummerfisker finner liket av ei lita jente i en av teinene sine. Politiet tror først at det dreier seg om et ulykkestilfelle. Men obduksjonen av syv år gamle Sara viser at hun har ferskvann i lungene. Noen har tatt livet av henne og siden kastet henne på havet. Og noen må ha fôret henne –; med aske? For Sara har aske i munn, mage og lunger. To andre barn utsettes senere for forsøk på askemating. Asken har en lang og makaber historie og er nøkkelen til mysteriet. Drapet har en forbindelse med Agnes Stjernkvist. Hennes historie begynner i Strömstad på 1920-tallet og får tragiske følger i nåtid. Det er en historie om hvor langt man kan være villig til å gå for å få det man ønsker seg.

Bok tre er den enestående Danselærerens tilbakekomst av Henning Mankell. Dette er ikke en roman i Wallander – serien, og hverken Kurt eller datteren Linda er med. Den som derimot har hovedrollen er Stefan Lindberg, etterforskeren som i Før frosten blir Lindas partner. Danselærerens tilbakekomst har en helt egen stemning, og som i Läckberg sine romaner så spiller fortiden en stor rolle i mysteriet. Tittelen er forresten utrolig vakker, og den gir meg fremdeles gåsehud.

12. desember 1945. Et engelsk militærfly lander på en flyplass i Tyskland. Om bord er én eneste passasjer. Han bærer på en liten svart koffert, og bringes til fengsel. Neste dag henrettes ni mannlige og tre kvinnelige tyske krigsforbrytere ved hengning. I oktober 1999 blir den pensjonerte svenske politimannen Herbert Molin funnet drept utenfor sitt hjem på en øde skogstrekning i Härjedalen. Alt tyder på at han er blitt mishandlet til døde. På gulvet i Molins hus finnes tydelige blodspor som om noen har danset tango med offeret. I Borås leser en tidligere kollega, Stefan Lindman, om drapet på Molin. Snart begynner han å ane at en ond fortid har innhentet mannen som en gang søkte tilflukt i Härjedalen.

Fjerde roman ut er Glassdjevelen av Helene Tursten. Dette var den første romanen om Irene Huss som jeg leste, og selv om jeg har likt alle bøkene i serien veldig godt, så er det nok denne som har gjort aller størst inntrykk på meg. Den begynner veldig mystisk og har i starten okkulte undertoner, men utvikler seg etterhvert til å omhandle langt alvorligere temaer.

En kald kveld i slutten av mars blir tre mennesker myrdet utenfor Göteborg. Neste dag finner politiet liket av 31 år gamle Jacob Schyttelius i en hytte. Noen timer senere finner de foreldrene hans, Elsa og Sten, skutt på nært hold mens de sov. På soveværelset henger et krusifiks som er vendt opp ned. Politietterforsker Irene Huss oppdager snart at både Sten og sønnen Jacob forsøkte å finne spor etter satanister som hadde satt fyr på en kirke i området. Men Irene Huss blir etter hvert overbevist at det eneste gjenlevende familiemedlemmet sitter med løsningen på gåten.

Neste krim kommer fra Island, og det er selvfølgelig Arnaldur Indridason sin Myren. Her blir vi for første gang kjent med etterforsker Erlendur, og det syntes jeg var et så hyggelig bekjentskap, at jeg fortsatte å lese de neste bøkene i serien. Her, som i flere av de overnevnte bøkene, så spiller fortiden en stor rolle for de kriminelle handlingene som utspiller seg i dagens Reykjavik.

En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen viser det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island.

Fra Island går turen tilbake til Norge og Vestfold. Det ingen vet av Jan Mehlum er en skikkelig skremmende bok som kan gjøre noen og enhver paranoid. Svend Foynd er en advokat som bryr seg om de vanskeligstilte i samfunnet, og en krimhelt som jeg har stor sans for. – Sjekk forresten ut omslaget – det er ekkelt!

En ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Under arbeidet med boet gjør advokat Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret.

Jeg holder meg i Norge litt til, men nå går turen til Bergen og den loslitte sosialarbeideren/privatdetektiven Varg Veum. Det er vanskelig å velge kun en av Gunnar Staalesens romaner, men dersom jeg MÅ, så blir det Din, til døden. Varg Veums omsorg i møtet med sin aller yngste klient noen sinne er så utrolig vart og varmt skildret. Her er det en som virkelig tar barnet på alvor!

 Den yngste klienten Varg Veum noensinne har hatt – en guttunge på 8-9 år – dukker opp i kontoret på Strandkaien en mild februardag. En ungdomsbande har stjålet sykkelen hans. Varg Veum rykker ut, redder sykkelen og blir kjent med guttens mor. Et behagelig bekjentskap … Men så skjer det et mord, og hvem andre blir arrestert som hovedmistenkt enn nettopp denne kvinnen? Varg Veum må sette alle kluter til for å finne ut hva som virkelig er skjedd.

Så må jeg ta en svipptur over fjorden til Danmark og den noe spesielle avdelingen Q. Kvinnen i buret av Jussi Adler – Olsen er en intens, ubehagelig og skremmende roman, men akk så bra så bra!

Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen.

Den neste forfatteren må jeg bare ha med; Unni Lindell. Boka som for meg er mest slukverdig er Sørgekåpen.  Lindell spinner sine tråder på kløktig vis, og slutten er både overraskende og skremmende.

Fem småjenter på et fotografi. Tyve år senere blir en av dem drept, mens en annen forsvinner sporløst. Lise Sommer er redd! Bestevenninnen Ester Synnøve Lønn er funnet drept med strupen skåret over, i leiligheten sin i Oslo. Noen dager senere forsvinner den lille sønnen hennes også, og når politiet begynner å skrape i fasaden, viser det seg at en tredje venninne av Lise og Ester Synnøve har vært savnet i to år. Forholdet mellom venninnene skjuler mørke understrømmer. Hva var det egentlig som skjedde da jentene var små? Og mødrene, hva skjuler mødrene? Tilla Mortensen, den forsvunne Vesla Mortensens mor, bærer på et tungt hat. ” Når mamma blir sinna er det ikke godt å si hva hun kan komme til å gjøre” – står det på en lapp som etterforskerne finner. De mørke trådene mellom menneskene er vevet sammen i et farlig mønster. Det er noen som ønsker hevn, men hvem og hvorfor?

Helt til sist, men slett ikke minst, så velger jeg meg en skikkelig opera – krim; Øystein Wiik sin debutroman Dødelig Applaus. Jeg visste at Wiik kunne synge, men jammen kan han skrive også  - og det skikkelig! Og etter denne romanen, så er jeg helt overbevist om at det foregår både det ene og det andre bak kulissene

En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.

Til slutt en liten oppsummering, for jeg ser at det er en del emner som går igjen: Av disse ti forfatterne er fem norske, tre svenske, en islandsk og en dansk. Sju av forfatterne er menn og da er naturlig nok tre av dem kvinnelige. Seks av hovedpersonene er menn, og uansett om de er politietterforskere, privatdetektiver eller advokater, så er de alle noe frynsete  -  men fryktelig gode! Fortiden står sentralt i seks av romanene.

Hvilke bøker er dine slukebøker?

Bildene har jeg funnet her, mens info om bøkene er hentet herfra.

#3 Hvordan ligger jeg an?!?

Mars er over, og det er på tide med en liten oppsummering. Hvordan ligger jeg egentlig an i forhold til målsettingene for 2012? En form for egenvurdering er på sin plass. Jeg må dessverre innrømme at for mars så er måloppnåelsen veldig lav, på flere områder. Jeg har blitt rammet av en lidelse som spesielt rammer oss som er glade i å lese. Jupp, for aller første gang har jeg hatt en middels grad av lesevegring. Lesevegring = vegre seg for å lese/ikke klare å lese så mye som man ønsker. Så med det ute av veien, her er oppsummeringen for mars 2012:

I løpet av 2012 skal jeg lese 52 bøker, og der ligger jeg fremdeles godt an. Allikevel så har jeg bare fullført 2 bøker i mars, og bare den ene av dem gikk inn under marstemaet Oppfølgere. Kelly Keatons A Beautiful Evil var helt grei, men manglet en del for å bli like god som den første romanen i serien. Den andre boka leste jeg som en del av Bokbloggturneen, og omtale kommer neste uke. Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F Rørvik og Ragnar Aalbu er en fornøyelig bildebok som både elevene og jeg falt pladask for (Og ta en titt på bildet, så ser du at det er ikke bare navnet denne lille mesterdetektiven har felles med en annen liten mesterdetektiv).

Det har ikke blitt noen klassikere eller grafiske romaner i måndeden som har gått  - jo, forresten, det har blitt mye Egner – både sanger og fortellinger, så noen klassikere har det faktisk blitt .

Men la oss ikke dvele for lenge med det som har gått mindre bra, og la oss heller fokusere på det jeg faktisk har mestret til det fulle! Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg tror jeg må si det en gang til, litt høyere: Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg har fått flere bøker, men det har enten vært bøker jeg har forhåndsbestilt, anmeldereksemplarer eller gevinster. Den ene boka jeg kjøpte, og som jeg ikke har fått ennå, er Englemakersken av Camilla Läckberg. Klapp på skuldra og fire kryss i taket! Bra jobba, Silje!!

Et annet mål som jeg kan sette pluss på er det om å lese videre på serier jeg har begynt på. Og siden A Beautiful Evil er en oppfølger, så er jeg i rute der også. De andre oppfølgerne jeg hadde planer om å lese, med unntak av Kong Salomos Sverd av Espen Holm, venter jeg litt med å lese. Jeg er nemlig klar for et helt nytt og kriminelt godt tema for april: Jeg skal selvfølgelig gjøre et dypdykk inn i   sinnene til drapsmenn og skurker, jeg skal ta del i etterforskninger og være vitne til det ene drapet mer groteskt enn det andre. Med andre ord; temaet for april er KRIM – og i hovedsak nordisk krim. Hvilke bøker jeg skal lese har jeg allerede skrevet om.

En gladsak på tampen: I februar kom  nyheten om at Karin fra bloggen En verden full av bøker ga seg med bokbloggingen, og det var helt forferdelig trist!! Men nå, helt plutselig, har Karin gjenoppstått med en helt ny bokblogg Hysj! Lesing pågår!! Jippi

Hvordan går det med deg og lesemålene dine?

Smakebit på søndag: Broren min av Eline Johnsen Helledal

Det er søndag, palmesøndag faktisk og 1. april (Har noen blitt lurt??), og det er på tide å dele et utdrag fra boka jeg leser i nå – eller rettere sagt – boka jeg skal begynne på etter at jeg er ferdig med den jeg holder på med.

I 2010 vant Eline Johnsen Helledal A- magasinets reportasjekonkurranse for artikkelen “Livet på pause”, som handlet om å leve med en narkoman bror. Broren min er hennes debutbok, og her forteller hun mer om broren Henrik, om kjærligheten hun har til ham, men også skuffelsene som følger med når man lever tett på en med rusproblemer.

Henrik er 25 år gammel nå. Han er forsatt storebroren min, men han er også rusmisbruker på tiende året. Høy og solbrun gjennom hele vinteren. Han har halvlangt hår, og alltid kledd i merkeklær. Jeg kan telle overdosene hans på èn hånd. Jeg tror han ville ha trengt to.

s 12

Smakebit på søndag er Maris faste utfordring. Ta en titt innom bloggen hennes for flere utdrag og tips. Der står det også en oppskrift på hvordan du selv kan delta også